All ledelsespraksis er basert på teori, enten teorien er personlig, forskningsbasert, eller en kombinasjon, skriver Øyvind L. Martinsen.
KOMMENTAR: Jakten på ny kunnskap om ledelse
Det pågår en interessant debatt om ledelse, ledelsesforskning og ledelsespraksis i Dagens Næringsliv og Ukeavisen Ledelse.
Professor Linda Lai ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI satte i gang debatten. Hun utfordret konsulenter som lever av å gi råd om ledelse som ikke baserer seg på forskning. Slike råd karakteriserte Lai som kvakksalveri.
Svarene fra praksisorienterte debattanter lot ikke vente på seg. Professor Lai ble beskyldt for å være praksisfjern og for å ”bedrive Eiffeltårnslogikk”. Det ble hevdet at forskere debatterer i ”beste Erasmus Montanus stil”.
Professor Bård Kuvaas, også ved vårt institutt, poengterte at forskning faktisk belyser erfaring og praksis. Han hevdet at forskning er nyttig fordi organisasjoner kan oppnå bedre resultater når de benytter seg av forskningsbasert kunnskap.
Hva er god ledelse?
Forskere er opptatt av å undersøke hva som kjennetegner god og mindre god ledelse. Litt forenklet dreier ledelse seg om innflytelse og påvirkning for å nå organisasjoners mål. Men ord som innflytelse og påvirkning må fylles med et innhold for å gi mening.
Forskning tyder på at god ledelse dreier seg om å stimulere utvikling og å håndtere endring, å ha fokus på de daglige gjøremål og oppgaver, og ikke minst å legge vekt på et godt samspill mellom alle involverte på en arbeidsplass.
Å bygge eller forsterke de gode relasjoner er antakelig en nøkkelfaktor i ledelse og samhandling på en arbeidsplass. Dette dreier seg ikke om ”snillisme”, men om åpenhet, dialog, informasjonsutveksling og ”hva som skal til for at jobben skal bli best mulig gjort”.
Verdifulle forskningsideer fra praksis
For å utvikle forsvarlige kunnskaper, er forskere avhengige av et godt samarbeid med arbeidslivet. Praksisbaserte synspunkter og utfordringer kan være verdifulle forskningsideer. Slike ideer kan forskere belyse gjennom bruk av forsvarlige metoder.
Dersom organisasjoner lurer på hva som fungerer best, er det ofte mulig å kartlegge alternative ledelsesformer og deres effekter i organisasjonen. Organisasjoner kan dermed foreta informerte valg av foretrukket ledelsesform.
Tilgang til organisasjoner er nødvendig for oss forskere. Organisasjonene på sin side vil ha nytte av å legge til grunn forskningsbaserte og dermed mest mulig sikre svar på sine opplevde utfordringer.
Fra et forskersynspunkt kan det oppleves som underlig at det finnes motstand mot ledelses- og organisasjonsforskning. Dette er likevel noe vi forskere må ta på alvor.
Hvis vi ikke når frem med våre forskningsbaserte kunnskaper, så har både vi, våre studenter og publikum en utfordring. Folk går da glipp av kunnskaper som er allmenngyldige, etterprøvbare og ofte dokumentert verdifulle.
Har du ideer til ny forskning?
Samspillet mellom forskning og praksis er et kjerneelement i vår Executive undervisning, hvor dialog mellom deltakere og våre forskere står sentralt når nye kunnskaper formidles. De gode lærebøkene innen feltet sammenfatter og forklarer forskningsfunn og beskriver konsekvenser av forskningsfunnene.
BI Leadership Magazine er et tiltak for å gjøre vår ledelsesforskning tilgjengelig. Her finner du populariserte bidrag som er basert på aktuell forskning fra et sterkt, internasjonalt forskningsmiljø innen dette faget. Ta gjerne kontakt om du har ideer til temaer vi kan utforsker nærmere.
Referanse:
Artikkelen er publisert som lederkommentar i BI Leadership Magazine 2016/2017. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.