Har du lett for å spørre andre om råd? Eller er du redd for at du da blir oppfattet som mindre kompetent?
KOMMENTAR: Kommunikasjon på jobben
- Tenk deg at du skal holde en viktig presentasjon for ledelsen, for styret, for investorer eller også for potensielle nye kunder.
- Tenk deg at du skal skrive en kronikk, et debattinnlegg, en artikkel til internmagasinet eller til nettsidene til organisasjonen du jobber for.
- Tenk deg at du har sagt ja til å holde et foredrag for et større publikum.
Du gyver løs på oppgaven med iherdig iver, nødvendig kunnskap og glødende engasjement. Du kommer i mål med et første utkast til artikkelen, presentasjonen eller foredraget.
Tør du vise det uferdige arbeidet ditt til en kollega, eller enda bedre, en som kan representere ditt publikum? Tør du spørre om å få råd til hva du kan gjøre for at artikkelen, talen eller foredraget kan bli enda bedre?
Ubegrunnet frykt
Mange lar være å spørre andre om råd. Kanskje fordi vi er litt redde for at vi da kan bli oppfattet som litt dumme - eller mindre kompetente.
Frykten viser seg å være ubegrunnet. Den som spør andre om råd, blir oppfattet som mer kompetent enn de som ikke gjør det, og slett ikke mindre kompetent. Det viser studier som er gjort av forskeren Alison Wood Brooks ved Harvard Business School.
Folk liker faktisk å bli spurt til råds, og gir deg gjerne råd. Ved å spørre andre om deres råd, styrker du selvtilliten til den du spør. Den som blir spurt, får et bedre inntrykk av deg.
Andre vil oppfatte deg som mer kompetent om du spør om hjelp til å løse vanskelige oppgaver enn lette oppgaver. Du blir vurdert som mer kompetent om du spør om råd fra eksperter enn fra ikke-eksperter.
Ta sjansen
Kollega Øyvind Kvalnes ved BI er opptatt av at vi må skape et ytringsklima på arbeidsplassen der det er enkelt å snakke om egen usikkerhet på jobb. Vi må tørre å be om hjelp. Det må også være greit å spørre andre om råd.
Ta sjansen på å spørre andre om råd neste gang du skal skrive en artikkel, forbereder en presentasjon eller skal holde et foredrag. Se hva som skjer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 1. september 2014.