Hvem unndrar mest skatt? Lekkasjer fra skatteparadis gir svar.
Vi har hittil hatt lite kunnskap om skatteunndragelse. At personer bevisst skjuler inntekt, formue eller aktivitet for å unngå skatt, gjør unndragelse svært vanskelig å observere og måle.
Tidligere usikre estimater fra Skatteetaten (basert på tall fra Sverige) tyder på at omtrent 5 prosent av total produksjon i samfunnet og 10 prosent av den fastsatte skatten blir unndratt. Svart arbeid utgjør rundt halvparten av dette.
Les også: Rett til å omgå skatt?
Vi har visst enda mindre om hvem som typisk unndrar skatt. En undersøkelse fra 2006 på oppdrag fra Skattedirektoratet fant at den typiske kjøperen av svart arbeid er en mann i alderen 40–49 år bosatt i en større by og med høy inntekt.
Holdninger til å tilby svart arbeid varierer, og her trekker resultatene i motsatt retning. Erling Barth m.fl. (2013) viser at lavtlønnede som arbeider mange timer per uke er mindre negative til skatteunndragelse enn andre. Forskernes forklaring er at disse opplever det som urettferdig at skattesystemet behandler inntekt likt uansett hvor mye man jobber.
Det har altså vært vanskelig å konkludere om hvem som typisk unndrar skatt og hvor mye som undras. Inntil nå.
I et ferskt forskningsarbeid har nemlig Annette Alstadsæter med flere koblet sammen informasjon fra to store skatte-paradislekkasjer («Swiss Leaks» og «Panama Papers») og stikkprøver fra Danmark med individuelle skattedata fra Norge, Sverige og Danmark.
Analysene viser tydelig at de rikeste unndrar mest. I Danmark unndrar de 10 prosent rikeste en tre ganger så høy andel av sine formuer og inntekter som resten av befolkningen.
Det er spesielt de superrike som unndrar skatt, også i Norge. Disse unndrar massivt mye mer enn alle andre, både i kroner og andeler.
Forskerne finner at mens folk flest – 99,9 prosent av oss – unndrar i snitt 3 prosent av skatten vår, unndrar de superrike – de rikeste 300–400 husholdningene, som alle har minst 300 millioner kroner i formue – så mye som rundt 30 prosent.
Men også de rett under de superrike gjemmer formuer. Hele 40 prosent av den rikeste 0,1 prosenten bruker skatteparadiser aktivt, og rundt 80 prosent av den totale, gjemte formuen tilhører disse.
Tallene innebærer også at den faktiske økonomiske ulikheten i Norge er langt større enn den offisielt målte. Og, i en tid der mange land sliter med å finansiere sine fremtidige pensjonsforpliktelser, inkludert Norge, er det kanskje viktigere enn noen gang at alle landets innbyggere er med på samfunnets spleiselag.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 8. juni 2017 med overskriften «Skattesvik».
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.
Publisert 14. juni 2017