Volkswagen viste seg å være Falskwagen, skriver Gudmund Hernes, professor II ved Handelshøyskolen BI og forsker ved FAFO.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om Volkswagen-skandalen
Fordommer er filtre vi deler og fortetter i uttrykk - i negative som «å ta en spansk en», eller i positive, som «Rolls Royce».
Her inviteres du til å rokkere dine fordommer. Foranledningen er Volkswagen-skandalen.
Tysk mekanisk industri og ingeniørkunst har et ry bygget opp over århundrer. «Tysk» var identisk med kvalitet, soliditet og efektivitet: Kjøpte du noe merket «Made in Germa-ny», gjorde du ingen feil.
- Les også: Vær varsom-plakat for konsernsjefer
Tidenes største industrisvindel
Helt til nå, da tidenes største industrisvindel sprakk: Tysklands største selskap har brukt sine beste ingeniører til å konstruere en luremotor. Den merket når den ble kontrollert, og ga da lave utslipp. Ute på veien igjen var utslippene opptil 40 ganger større.
Da Volkswagen ble knepet av myndigheter i California, påsto selskapet gang på gang at de målte feil! Først da selskapet ble fortalt at de ikke fikk selge neste års modeller, innrømmet VW jukset.
Da var til sammen elleve millioner juksebiler solgt over hele verden på falske premisser - både til kundene som trodde de fikk en sprelsk bil med «ren diesel», og til myndighetene som godkjente dem og tok lavere avgifter for lavere utslipp.
Volkswagen viste seg å være Falskwagen.
Presentert seg som miljøforkjemper
Samtidig som Tysklands stjernebedrift økte global forurensning, har Tyskland presentert seg som en miljøforkjemper.
Stikkordet er «Energiewende», overgangen fra fossil energi til vind- og solkraft. Og etter atomulykken ved Fukushima i 2011, snudde Angela Merkel på femøringen: Tyskland ville avvikle sine kjernekraftverk.
De som har besøkt tyske byer, vil også ha sett et grønt skift i alt fra jernvarme til trafikkomlegging.
"Ta en tysk en"
At VW-skandalen er uten sidestykke, betyr ikke at den er enestående. For virvlene etter den har blottlagt at det som har skjedd på bakrommet, er noe helt annet enn det som er vist i utstillingsvinduet - det er «tatt en tysk en».
For eksempel:
- Ved systematisk tysk trenering av strengere europeiske miljøkrav, som både er svakere og håndheves mildere enn USAs. Angela Merkel har vært særlig pågående: I 2013 fikk hun i Brussel veltet en alt inngått avtale om skjerping. Selv nå, etter VW-skandalen, er lobbyister i full sving: «Det må ikke overreageres!»
- Bilindustrien er Tysklands oljeindustri - en av syv arbeidstagere er knyttet til den. Båndene mellom Volkswagen og tyske styresmakter er klamme: Den forrige presidenten, den forrige kansleren og dagens visekansler har alle sittet i VWs styreorganer. Samrøret er tett også i flere delstater.
- Fagbevegelsen er kooptert, med halvparten av styreplassene.
- Krisen er møtt med «omdømmeforvaltning»: Helsides annonser sier at selskapet vil gjøre alt for å gjenvinne tilliten. Samtidig slettes gamle spor, som tidligere annonser om «ren diesel».
Merkel leder Europas moralpoliti
Et problem for Tyskland nå er at lederne av Europas moralpoliti i håndteringen av den økonomiske krisen har vært nettopp Angela Merkel og hennes finansminister Wolfgang Schäuble, for eksempel med gjentatt kritikk av greske latsabber. Så langt er håndteringen av en krise «Made in Germany» ganske tafatt.
Moralsk lederskap vises heller ikke av VWs toppsjef, Martin Winterkorn. Han er kjent som dyktig, arrogant og autoritær, av og til kalt Storfyrsten, men også som en detaljfreak.
Hans avgang fulgte skriptet: En sluttpakke på en halv milliard og med mange verv i behold.
Han ofret seg for å gi selskapet en «ny start», og la til «Jeg er meg ikke bevisst noen forgåelse».
Toppsjefen som hadde en finger med i alt, påstår altså ikke å ha visst noe det som foregikk med elleve millioner biler. Også han snudde på femøringen: fra å være «store hvite far» til å bli «stakkars mann»: Han kan ikke vedgå å ha vært kriminell, så han innrømmer indirekte å ha vært inkompetent. Et nytt tysk munnhell er blitt «Sie lügen wie Martin Winterkorn».
Han er ennå ikke under etterforskning.
USA avdekket svindelen og har kraftfullt iverksatt en rekke prosesser, både rettslige og politiske. Hele 30 stater har stevnet VW. Kongressen har innkalt til høring.
Hva skjer i Norge?
Skjer noe tilsvarende i Norge? Norges Automobilforbund kan gå til sak. Men hva med Forbrukerrådet, Statens Forurensningstilsyn, Skattemyndighetene - er de på hugget? Hva med Oljefondet, som har tapt hundrevis av millioner på VWs aksjefall? Hva med departementer som har ansvar for ny lovgivning? Eller med representanter, både grønne og røde, på Stortinget? Kjenner de sin besøkelsestid?
For det som er avdekket, er ikke bare svindel med biler, men en konstruksjonsfeil i kapitalismen.
Det er tatt «en tysk en».
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 9. oktober 2015.
Tekst: Gudmund Hernes, professor II ved Handelshøyskolen BI og forsker ved FAFO.