Kvotering av kvinner til styrer er en norsk snøball som kan utvikle seg til et globalt snøskred, skriver professor Morten Huse ved BI.
KOMMENTAR: Morten Huse om styrekvotering
Mange av de internasjonale medieoppslagene 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, vil handle om den norske loven om kjønnsbalanse i styrene. De norske erfaringene brukes som benchmark – sammenligningsgrunnlag i mange land verden rundt.
I kjølvannet av den norske loven er kvinneandelen i styrer i de fleste europeiske land økt markant. Den er for det meste mellom ti og tjue prosent av antall styremedlemmer i ASA-lignende selskap.
Frykt og muligheter
Noen land, som for eksempel Italia og Frankrike, fulgte ganske raskt etter Norge med å innføre lovendringer som sikrer kvinnerepresentasjon i styrer. Andre land har valgt løsninger med anbefalinger gjennom for eksempel anbefalinger om god eierstyring (Corporate Governance).
Det internasjonale politiske landskapet dreier seg nå i retning av å innføre formelle reguleringer. Den snøballen som startet å rulle i Norge, begynner å utvikle seg til et internasjonalt eller globalt snøskred.
Dette snøskredet skaper frykt hos mange næringslivsaktører, mens ulike politiske aktører ser muligheter til å høste gevinst.
Tjuefem prosent ikke nok
Tyskland er nå i ferd med å innføre en kvoteringslov – til tross for at politiske aktører og næringslivsinteresser argumenterte for at Tyskland ikke kunne ta en slik økonomisk risiko i et Europa som fortsatt bar preg av økonomisk krise. Tidspunktet for den tyske innføringen var knyttet til tyske regjeringsforhandlinger.
EU har lagt press på medlemslandene om innføring av lovreguleringer, og land som Sverige og Finland diskuterer i disse dager reelt å innføre formell kvotering. De eksisterende tjuefem prosent kvinneandel er ikke nok i likestillingslandet Sverige.
Møter motstand
Jeg har gjennom min forskning fulgt utviklingen på nært hold i Italia, Tyskland, England og Spania. Jeg følger også utviklingen i våre naboland og i Østerrike og Slovenia.
Spenningsnivået øker jo nærmere snøskredet kommer. På den ene siden mobiliseres det krefter som peker på at kvoter er unødvendige eller skadelige for så vel kvinner, næringsliv og samfunn. I denne gruppen finnes gjerne finansaktører, liberale politikere og yngre kvinner i lederposisjoner. Det som finnes av negative eksempler fra Norge trekkes også frem.
På den andre siden posisjonerer ulike grupperinger seg for å dra nytte av snøskredet. Her finnes gjerne sosialdemokratiske politikere og erfarne kvinner i lederposisjoner, inklusive de med styreverv.
Slår politisk mynt
En utviklingstrend er hvordan ulike kvinne-aktivister og deres støttespillere leser den politiske situasjonen. Politikerne ser at det med veldig stor sannsynlighet vil komme en lovregulering, og dette vil de posisjonere seg i forhold til. På tilsvarende måte som tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen, så vil aktører sikre seg den politiske gevinsten. Dette er gjennomgående i flere land.
Utfordringene er å sikre seg den politiske gevinsten før andre politikere tar den. Dermed akselleres tempoet for innføring av lov. Argumentene fra de som kjemper mot loven, vekker reaksjoner og de synes å framskynde prosessen. Snøballen startet å rulle i Norge, og det internasjonal snøskredet er på vei – veldig raskt.
Pappapermisjon kan gi flere kvinner i ledelse
Loven om kjønnsbalanse i styrer er et viktig skritt for å få kvinner inn i styrer. Fortsatt er det ytterligere tiltak som skal til for å få kvinner inn i lederposisjoner i næringslivet.
I de internasjonale debattene oppfattes den svensk/norske ordningen med «obligatorisk pappa-permisjon» som et viktig skritt i denne retningen, og det tas imot med mistro at den norske regjeringen nå vurderer å fjerne den «obligatoriske pappa-permisjonen».
Hva betyr debatten?
Sammen med tre andre forskere (Seierstad, Warner-Søderholm og Torchia) har jeg undersøkt konsekvensene av de ulike debattene om kvinner i styrer.
Hva har debatten å si for hvilke kvinner som rekrutteres til styrer, hvordan styrene kan utvikles og hva er de samfunnsmessige konsekvensene av dette?
Vi konkluderer med at positive konsekvenser for bedrift og samfunn ikke kommer av seg selv, men at de mulighetene som nå kommer må utnyttes på best mulig måte.
Det finnes mange gode muligheter til å få til positiv endring. Her har næringslivsaktører, politikere og også forskere muligheter til å yte sin skjerv.
Referanser:
Machold, Huse, Hansen og Brogi «Getting women on board: A snowball starting in Norway» Edward Elgar Publishing, 2013 (paperback version March 2015, 978 1 78254 793 8).
Seierstad, Warner-Søderholm, Torchia og Huse 2015. «Increasing the number of women on boards: The role of actors and processes» Upublisert paper – under vurdering for publisering.