Kan den nye generasjon ledere bekjempe grådige og kyniske sjefer og skape et bedre arbeidsliv? Hva må i så fall til?
KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse
Det snakkes mye om generasjonen som er født rundt tusenårsskiftet. Noen mener at de forfekter idealer om åpenhet og raushet og et nytt og bedre arbeidsliv. Den nye generasjonen ledere skal gjøre arbeidslivet mer menneskelig og inkluderende.
Forventningene til millenniumsgenerasjonen er store. Den har kanskje enda større forventninger til seg selv.
Mange unge lederspirer setter sin lit til en «ny» makt som skal bygge på åpenhet, inkludering og transparens fremfor egeninteresse, dominans og profitt. Sosiale nettverk og ny teknologi skal beskytte oss mot løgn og juks. De beskjedne og ydmyke skal få slippe til.
- Les også: Ydmyke toppledere lønner seg
Hvorfor vinner drittsekkene?
Som min kollega, professor Bård Kuvaas skrev i denne spalten forrige uke, er det mye som tyder på at ydmyke ledere presterer bedre enn selvopptatte, dominante drittsekker.
Maktkåte drittsekker som er ute etter personlig suksess lar seg imidlertid ikke feie så lett av banen.
De som sørger for penger i kassen, får høyest status og beundres mest, skriver Pfeffer i artikkelen «Why the Assholes are Winning: Money Trumps All» og boken «Leadership Bullshit». Det gjelder selv om de behandler medarbeidere dårlig og er ubeskjedne og løgnaktige.
De som kutter kostnader til benet og oppnår størst overskudd for sitt firma og sine oppdragsgivere, utkonkurrerer dem som skaper andre verdier når vinnerkortene skal deles ut. De stiller også først når toppjobbene skal fordeles i neste runde.
Makten består når pengene ruller inn
De fleste som ser dette fra utsiden, har en tendens til å bortforklare dårlig behandling av medarbeidere, korrupt adferd og andre kritikkverdige forhold. Ting er da ikke så ille som noen påstår? Kundene fortsetter å kjøpe produktene, pengene ruller inn og makten består.
Ny teknologi og muligheter til å publisere selv, som i sosiale medier, gir ingen garanti for transparens. Tvert om får også drittsekkene nye arenaer for å føre andre bak lyset og iscenesette seg selv. Resultatene og overskuddene de skaper blir blåst opp.
Beskjedenhet er ikke en dyd hverken i mediene eller i kampen om makt og status. Det er på tide vi ser virkeligheten i hvitøyet. Jakten på materiell rikdom, makt og status styrer mange, også blant dem som tilhører den såkalte millenniumsgenerasjonen. De er like forskjellige som andre generasjoner.
Drittsekker i alle aldre
Drittsekkene som går over lik for å gjøre personlig suksess, kommer fra alle generasjoner. De lar seg ikke stanse av at andre ber om raushet og åpenhet. De mest kyniske blant dem gjør argumentene om åpenhet, raushet og transparens til sine egne og later som om de står for det selv.
Drittsekkledelse rammer mange. Medarbeidere jobber ofte under svært kritikkverdige vilkår, med risiko for eget liv og helse. Forbrukere, kunder, brukere og klienter blir utsatt for mangelfulle eller farlige produkter og tjenester.
Hva skal til for at den nye makten skal lykkes med sitt opprør mot drittsekkene?
Håp for de gode krefter?
Det er for mange som ønsketenker og tror på bullshit og floskler om at gode krefter vinner frem i det lange løp. Ingenting tyder på at det er en naturlov, heller ikke innen ledelse. Så lenge kostnadskutt, profitt og økonomisk vekst tillegges størst verdi, vil dem som leverer nettopp det, få størst makt og personlig suksess. Ofte på bekostning av andre.
Den «nye» makten vil først slippe til når menneskelig velferd, sikkerhet, livskvalitet og helse settes øverst i verdihierarkiet. Det gjelder ikke bare hos fremtidige lederspirer, men også blant politikere, eiere i næringslivet, toppledere innen offentlig forvaltning og forskere på ledelse.
Dette krever omfattende verdimessige og systemmessige endringer. De som ønsker endringer, må derfor være villige til å lære seg «maktspillet» og ta opp kampen. De må skaffe seg selv nok makt til å overta posisjoner og skape endringene innenfra.
Den gamle makten kommer ikke til å gi fra seg privilegiene på grunnlag av entusiastiske festtaler om den nye makten eller appeller om ydmykhet og raushet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 15. februar 2016.