Marx er aktuell 200 år etter at han ble født. Den nye produktivkraften er informasjon. Data er kapital, skriver Gudmund Hernes.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om Marx og personvern
Det er 200 år siden Karl Marx ble født samtidig som selskaper som Google og Facebook har gitt deg kniven på strupen: du må klikke «Godta» for å slippe innafor dataporten.
Hva er sammenhengen – og med «Nei til EU»?
- Les også: Språk er samfunnets store speil
God business
Markeringen av Marx har gitt en flom av kommentarer. Om ikke annet: Marx er god business!
Men for mange kommer lesningen av de gamle tekster i veien for forståelsen av dagens samfunn. For Marx beskrev den klassiske industrikapitalismen – sin samtid, ikke vår. Der ga eiendomsrett til produksjonsmidlene – fossefall og fabrikkhaller, dampmaskiner og drivremmer – kontroll over andres arbeid via betingelsene for hvordan arbeiderne som slapp innenfor fabrikkportene skulle engasjeres og kompenseres; altså over lønn og kår for bruk av deres kropp, kraft og sinn. Råmaterialer bearbeidet av maskiner og mannskap ble til ferdigvarer kontrollert av eierne. Tenkningen om samfunnet ble formet av redskapen som ble utviklet for å skaffe utkomme. Politiske og sosiale institusjoner ble formet av økonomiske strukturer.
Organisering og romantisering
Dette ga opphav ikke bare til organisering, men også romantisering. De som sveiset i hallene ble sveiset sammen sosialt – og kunne handle kollektivt. Industriarbeiderne ble avbildet og dyrket i plakatkunst, og i sanger som «Hamrene synger og sleggene slår – hør kamerat: Den sangen er vår!»
Den nye produktivkraften er informasjon.
Noe rart skjedde
Men noe rart skjedde på veien til det 21. århundre. Vel finnes stadig mye av den gamle industriproduksjon ved larmende samlebånd og ved surrende symaskiner i «sweat shops».
Men under dette og bak din rygg, er det vokst frem en ny produktivkraft, langt mindre materialisert i svinghjul eller legemliggjort i fysisk kapital. Du merker den når Amazon tipser om bøker du vil like, eller når Facebook lar deg like det dine virtuelle venner finner på. Den nye produktivkraften er informasjon.
Du etterlater deg spor
Dette har jeg hørt mye om på hjemmebane – kona skriver om det: Denne informasjonen gir du fra deg hele tiden, hver dag, overalt: når du klikker eller når du kjøper, når du drar kortet og fyller bensin eller når du logger deg inn og laster musikk.
Passet ditt er ikke en liten rød bok med stempel – den er en globalt tilgjengelig datafil med bilder og fingeravtrykk. Du etterlater deg spor overalt. Informasjonen kan ikke bare lagres, den kan kobles og overføres friksjonsfritt og kostnadsfritt.
Data er kapital
All denne informasjonen er en ressurs – ja, den mest verdifulle produktivkraft ikke bare for Google, Amazon, Facebook, og Apple – de store globale selskaper, men også for de mange små. Data er kapital.
Hvem eier den? All den informasjon om deg som du har gitt fra deg gratis? Den kan jo ikke bare brukes til konsernvekst. Den kan også misbrukes, som da Cambridge Analytica tok personidentifiserbar informasjon om 87 millioner Facebook-brukere og solgte den for politisk påvirkning. Dine data er deres kapital.
Retten til å bli glemt
Polemisk kunne man si at dette gir belegg for anarkisten Pierre-Joseph Proudhons tese «eiendom er tyveri». Men nå blir ekspropriatørene ekspropriert – et stykke på vei. Av alle av EU, som 25. mai iverksetter sin såkalte personvernforordning (GDPR).
Enkelt sagt betyr den at du selv skal eie mer av informasjon om deg selv. Du skal kunne vite hvem som har hvilke data, og ha kontroll over bruk, gjenbruk og kobling. Det er regler om forståelighet, sletting, rett til å bli glemt, og om ikke å presses. De som har data får straffansvar. Dette er ikke bare bris i overbygningen – den er en endring i basis for data som produksjonsmiddel.
Venstresiden er avleggs
«Nei til EU» anklager regjeringen for «ekstrem iver til EU-tilpasning» til denne forordningen. Men for venstresiden er det politiske spørsmål: Hvilken strategi har den for å møte eller kontre de globale datagigantene eller de lokale aktører? Hvordan skal lille Norge hamle opp med Facebook?
Påstanden kan være denne: Marx er aktuell, men venstresiden er avleggs. Den har hverken en marxistisk analyse av kreftene som virker – eller en sosialdemokratisk politikk som kan føre frem.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 18. mai 2018.
Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.