Flere akademikere

26. august 2008

"Nyhetsbildet er smalere og mer tabloid enn før, men samtidig øker bruken av akademikere som kan gi større faglighet til debatten",skriver kommunikasjonsdirektør Janne Log ved Handelshøyskolen BI i en kronikk i Aftenposten mandag 25.august.

Endret medielandskap

Eksplosjonen i antall mediekanaler og den knallharde konkurransen mellom dem, har gitt et mer tabloid mediebilde. Men en kraft vekker alltid en motkraft. Flere medier bruker nå akademikere aktivt for å få frem ny kunnskap og nye perspektiver.
Medielandskapet er dramatisk endret. Antall medier og mediekanaler er blitt mangedoblet siden fjernsyn og radio var statsmonopoler og folkeopplysning var disse medienes viktigste oppgave. En avis er blitt et mediehus, og mediehusene er blitt flermediale. Det flermediale samfunnet krever kontinuerlig produksjon av saker til mange kanaler.

I samme tidsperiode er mediehusene blitt kommersielle og markedsorienterte.

Viktige suksesskriterier er annonseinntekter, antall lesere, seere og lyttere. Konkurransen er hard, og særlig avisene har opplevd smertefulle kutt.

Smalere nyhetsbilde


Den uavhengige, demokratiske organisasjonen «Project for Excellence in Journalism» gransker og rapporterer om tilstanden i mediene. Organisasjonen mener Internett har forandret journalistikken og gjort nyhetsbildet smalere, ikke videre som man kanskje kunne forvente.

Det er de samme hendelsesnyhetene som resirkuleres og publiseres på nett.

Nettmediene har hittil løftet få saker og satt dagsorden, men bidratt med spinn rundt et fåtall. «Alle» medier og mediekanaler kjører de samme sakene, slik vi så for eksempel i dekningen av Åslaug Hagas avgang.

Arena for makt


Et medielandskap i sterk endring endrer likevel ikke det faktum at mediene utgjør den viktigste arenaen for meningsdannelse om makt, politikk og politikere. Det finnes ikke en politiker med ambisjoner i dag som ikke aksepterer og anerkjenner medienes politiske makt.

Det er lenge siden Carl I. Hagen gjorde nybrottsarbeid. Toppolitikerne forbereder seg på få budskap og gjentagelse av disse. Formuleringene profesjonaliseres og finslipes for mediene gjennom jevnlige medietreninger.

Endringene i departementene er også et resultat av politikerens aksept av mediemakten. Et departement skal være et faglig sekretariat for politisk ledelse - ikke et politisk sekretariat og ikke et partis sekretariat. De siste årene har likevel antall statssekretærer, politiske rådgivere og antall informasjonsmedarbeidere økt.

"Nettmediene bidrar til spinn rundt et fåtall saker, slik vi så for eksempel i dekningen av Åslaug Hagas avgang"

 

Når det gjelder antall kommunikasjonsarbeidere i departementene, har antallet økt fra 85 i 1997 til 122 i dag. Det har med andre ord vokst frem en økt mediebevissthet også i departementene.

Akademisk motkraft


Samfunnsdebatten er flatere og mer tabloidisert. Intervjuobjektene blir stadig mer profesjonelle. Og hendelsesnyhetene er allemannseie og resirkuleres.

Men konkurranse er i de fleste sammenhenger skjerpende, og en kraft vekker alltid motkrefter. Flere av mediehusene ønsker nå å sette agendaen i et nytt medielandskap. Det er naturligvis elitistiske pådrivere som ønsker tyngre nyhetsjournalistikk, kronikker og kommentarer til refleksjon. Men det er også kommersielle pådrivere for samme retning.

Annonsemarkedet er klart for større differensiering. Ulike produkter krever ulik innpakning. De nye og stadig mer glansede magasinene i helgeavisene er et synlig bevis på dette.

Det er krevende å være agendasetter. En måte for mediene å bringe inn mye perspektiver og ny kunnskap er i større grad å slippe til akademia.

Kunnskapen øker

Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv har vært en pådriver når det gjelder å bruke akademikere som kronikkforfattere, enten på fast basis eller mer løpende. Og i samtlige medier brukes akademikere i økende grad i ekspertroller. På en rekke områder, for eksempel økonomi, jus, medier, kultur, sosialantropologi og historie, får spesialistkompetanse allmenngyldig interesse.

Tabloidisering av mediene, fremveksten av nettmedier og mediefokuserte politikere endrer debatten, arenaene og maktkonstellasjonene. Samtidig øker den totale kunnskapen i samfunnet, og samfunnet blir mer komplisert.

Den økte bruken av akademikere som eksperter i ulike saker bidrar til faglig kvalitet, uavhengighet og nye perspektiver i den offentlige debatt.

Les artikkelen i sin helhet her

Du kan også se alle nyheter her.