Praktiske doktorgrader

26. august 2008

Mange som arbeider i næringsliv og forvaltning, har utdanning og praksis som med fordel kan brukes i undervisningen ved universiteter og høyskoler; Gulroten kan være å innføre "praktiske doktorgrader", skriver rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI i sin tredje og siste kronikk som gjestespaltist i Dagens Næringsliv torsdag 21.august.

DN refererer 13. august fra en rapport fra Statistisk sentralbyrå som viser en sterk økning i behovet for arbeidskraft med utdanning fra universiteter og høyskoler fram til 2025. Skal akademiske institusjoner møte denne etterspørselen, må de være villige til å tenke utradisjonelt og øke bruken av praktikere i undervisningen.
Tradisjonelt har akademiske institusjoner lagt ganske ensidig vekt på faglige meritter i form av doktorgrad og faglige publikasjoner når de tenker rekruttering. Dette bør de fortsatt gjøre, siden høyere utdanning nærmest per definisjon skal være forskningsbasert. Mye taler imidlertid for at en ensidig søkning etter personer med slik kompetanse kan føre galt av sted.

Mange som arbeider i næringsliv og forvaltning har utdanning og praksis som med fordel kan brukes i undervisningen. I dag finnes slike personer i spredte bistillinger, eller de har sporadiske totimers gjesteforelesninger. Det er imidlertid langt flere som har både et potensial og et ønske om å ta et forpliktende undervisningsansvar. Gjennom dette får de anledning til å følge utviklingen innen faget sitt, og til å komme i kontakt med spennende studenter og fagfolk. Institusjonene vil ha nytte av deres praktiske erfaring. Pensum og undervisning blir mer relevant for arbeidslivet, sammenlignet med om vitenskapelige tidsskrifter var eneste referanse for innholdet. Studentene vil på et tidlig tidspunkt se hvordan faget de lærer seg kommer til praktisk nytte.

Et viktig bidrag til utvikling av slike undervisningsnettverk kan være å innføre doktorgrader som ikke primært forbereder til en akademisk karriere, slik dagens studier gjør, med en doktorgrad som er rettet inn mot å håndtere praktiske utfordringer i arbeidslivet. Dette vil gjøre rekrutteringsgrunnlaget til doktorgradsstudiene bredere. Et økende antall unge talenter ønsker å utvikle sine faglige ambisjoner gjennom karrierer i næringslivet heller enn på universiteter og høyskoler. Gjennom en mer næringslivsrettet doktorgrad åpnes det for at man kan kombinere slike karrierespor. Internasjonalt er slike doktorgrader vanlig innen økonomisk-administrative fag under benevnelsen DBA ("Doctor of Business Administration"). I Norge har det i noen år vært gjort forsøk med såkalte "Nærings Ph.D.", men da bare innen tekniske fag. Erfaringene herfra vil være nyttige med tanke på å innføre en mer generell variant.

Motstanden i akademiske institusjoner mot å slippe "praktikere" til, bunner i en frykt for at den faglige kvaliteten skal svekkes.

 

Dette kan imidlertid motvirkes ved å stille klare minimumskrav til utdanning og erfaring, og ved faglige seminarer der nettverkstilknyttede gjennom kontakt med vitenskapelig personale holdes jour med den faglige utviklingen. Etterhvert finnes det svært mange praktikere som har en grad fra universitet og høyskole på høyere nivå, og som ønsker å undervise.

Handelshøyskolen BI har lang erfaring med å knytte til seg kompetente praktikere i en nettverksmodell. En tredjedel av undervisningsårsverkene utføres av personer som ikke er fast ansatt ved institusjonen, og som tilfredsstiller tydelige minstekrav hva gjelder utdanning og praktisk erfaring. Da BI nylig ble godkjent som vitenskapelig høyskole av det statlige tilsynet for kvalitet i høyere utdanning (Nokut), ble nettverksmodellen viet spesiell oppmerksomhet. Konklusjonen var at en slik modell er forenlig med å drive forskningsbasert undervisning på høyt vitenskapelig nivå. Studentene er også fornøyde. De gir i sine tilbakemeldinger klart uttrykk for at praktikere bringer spennende perspektiver inn i undervisningen, perspektiver som de ellers er avskåret fra.

Skepsisen som finnes i mange akademiske institusjoner mot å slippe folk uten tradisjonelle akademiske meritter mer til, synes dermed å være ubegrunnet. Får den fortsette å eksistere, vil den svekke norske institusjoners mulighet til å imøtekomme arbeidslivets voksende behov.

 

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv torsdag 21.august under vignetten ”Gjest på mandag” med tittel: ”Praktiske doktorgrader”.

 

Du kan også se alle nyheter her.