Maktbalansen

10. november 2008

Regjeringen bør få utforme interne arbeidsdokumenter i fred for storting og offentlighet. Mer offentlighet rundt regjeringens arbeid vil skape en uheldig politisering av konsekvensanalyser og saksbehandling, skriver Rektor Tom Colbjørnsen i sin kronikk i Dagens Næringsliv.

Rektor Tom Colbjørnsen har skrevet artikkelen ”Maktbalansen” som er publisert i Dagens Næringsliv 10. november 2008 under vignetten ”Gjest på mandag”.

"Statsminister Jens Stoltenberg har skapt storm ved å nekte offentligheten innsyn i et av sine interne notater. Det aktuelle dokumentet ble utformet ved statsministerens kontor etter samtaler med DnB NOR om tiltak mot finanskrisen. Saken er blitt spesielt sensitiv fordi Regjeringen mistenkes for å ha lekket informasjon som banken senere har benyttet til innsidehandel.

Økokrim og Kredittilsynet etterforsker nå påstandene om ulovligheter, og har i den forbindelse også fått overlevert Regjeringens interne notat om sine samtaler med banken. Dette har imidlertid ikke stilnet kritikken. Både stortingsrepresentanter, profilerte jussprofessorer og presse krever fortsatt full åpenhet om notatets innhold, og kritiserer Regjeringen for dens praktisering av offentlighetsloven. 

Statsministerens kontor står imidlertid på sitt. Når Regjeringen investerer så mye prestisje i å holde notatet unna offentlighet, tyder det på at konflikten dreier seg om noe langt mer enn hva som er korrekt lovanvendelse i denne spesielle saken. Mye tyder på at konflikten dypest sett handler om hvor balansepunktet skal ligge i forholdet mellom Regjeringens, Stortingets og den offentlig opinionens makt. En slik tolkning blir enda mer sannsynlig av at politikken har endret karakter i løpet av de siste tiårene.

Selv om Stortinget fortsatt spiller en viktig rolle, formes politikk i stadig flere kanaler og på stadig nye arenaer. Organiserte særinteresser, aksjonsgrupper og medier gjør seg sterkere gjeldende i et mer uoversiktlig samspill med politikere. Dagsorden skifter nærmest daglig i takt med et dynamisk nyhetsbilde. Internet skaper nye muligheter for kommunikasjon og påvirkning.

Når politikken blir mer omskiftelig og uoversiktlig reduseres forutsigbarheten for borgere og bedrifter. Det øker behovet for et sterkt regjeringsapparat som kan være en stabiliserende motmakt til politiske stemningsbølger. Eksempelvis skjer det stadig oftere at politikere tar tak i enkeltsaker, og krever at Regjeringen raskt iverksetter tiltak, uten at sakene har rukket å bli gjenstand for faglig vurdering og konsekvensanalyse. I slike tilfeller er det viktig at politikernes ønsker om å vise handlekraft, forårsaket blant annet av mediepress, balanseres mot regjeringsapparatets vekt på forutsigbarhet og faglige vurderinger. Uten en sterk regjering øker faren for at populistiske stemningsbølger presser fram beslutninger med både uventede og uønskede konsekvenser.

Selv om utviklingen gjør det ønskelig å styrke regjeringsapparatet, er det faktiske utviklingstrekk som peker i motsatt retning. Begrepet stortingsregjereri henspeiler på at Stortinget overtar styringen med enkeltsaker som tidligere hørte til regjeringens domene. Fenomenet var særlig utbredt i periodene med mindretallsregjeringer. Det har imidlertid ikke blitt helt borte selv om Norge nå har en flertallsregjering. Allianser mellom opposisjonspolitikere, medier og organiserte særinteresser har makt til å legge sterkt politisk press på regjeringen i enkeltsaker. Dette underminerer ansvarsforholdet mellom Storting og regjering, og mellom Stortinget og velgerne. Velgerne kan stille Regjeringen til ansvar for beslutninger den er blitt tvunget til å gjennomføre av andre. Samtidig kan stortingsflertallet slippe unna ansvaret for konsekvensene av sine handlinger ved å henvise til regjeringen.

Sett mot en slik bakgrunn er det forståelig at Regjeringen motsetter seg innsyn i sine interne dokumenter. Mer offentlighet rundt Regjeringens arbeid vil skape en sterkere politisering av konsekvensanalyser og saksbehandling. Faren for vilkårlighet øker, i den forstand at særinteresser som dominerer det offentlige rom får økt gjennomslag på andres bekostning. Debatten kan henge seg opp i temaer som aldri var ment som noe annet enn perifere og foreløpige betraktninger. Beslutningsprosessen blir uoversiktlig, og det blir vanskelig for velgerne å vite hvem de skal stille til ansvar. Til syvende og sist er det dermed demokratiet som taper på for stor åpenhet om regjeringens arbeid."

 

Du kan også se alle nyheter her.