Arbeidsløshetsfeller

5. januar 2009

Statlige tiltak mot finanskrisen må inneholde mer enn økt vedlikehold av bygninger, veier og svømmebasseng for å hindre at nye arbeidsløse føres inn i varig yrkespassivitet, skriver rektor Tom Colbjørsen i sin kronikk i DN mandag 5.januar.

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv mandag 5. januar 2009 under vignetten Gjest på mandag med tittelen Arbeidsløshetsfeller.

Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen:

Det er ikke mange måneder siden bedrifter sto i kø for å skaffe seg sårt tiltrengte medarbeidere. Så ble alt snudd på hodet. Dagsorden domineres ikke lengre av kamp om talenter, men av nedleggelser, permitteringer og oppsigelser. Norges Bank og Nav spår rundt hundre tusen ledige mot slutten av 2009. Det er et høyt tall i norsk sammenheng.
Uten å bagatellisere den varslede arbeidsløsheten er det viktig å huske på at den i hovedsak er et konjunkturfenomen. En ny oppgang er forventet i løpet av et par år. I et mer langsiktig perspektiv er det ikke arbeidsløshet, men knapphet på arbeidskraft, som er Norges største utfordring. Grunnen er blant annet store demografiske endringer som fører til at en stadig mindre yrkesbefolkning må forsørge et økende antall eldre.

Regjeringens krisepakker

Regjeringen varsler nå flere krisepakker. Gjennom økte bevilgninger til statlig og kommunal virksomhet skal arbeidsløshetens omfang begrenses mest mulig. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig til å motvirke at en del av dem som tross alt blir ledige, gradvis skyves over i varig yrkespassivitet. I tillegg til at slik marginalisering kan være skadelig for dem som rammes, kan det forsterke en fremtidig knapphet på arbeidskraft. En av Norges fremste økonomer gjennom tidene, Leif Johansen, skrev i 1982 en artikkel med tittelen «Arbeidsløshet - lettere opp enn ned». Artikkelen fortjener fortsatt en bred leserkrets. Den viser hvordan ledigheten kan bite seg fast på et høyt nivå selv når konjunkturene igjen blir bedre. For Norges vedkommende skjer dette ikke så mye gjennom en varig økning i den åpne arbeidsløsheten, men ved at stadig flere personer i yrkesaktiv alder blir avhengige av uførepensjon og andre passive stønadsordninger. Årsaken er forekomsten av såkalte arbeidsløshetsfeller.

Kompetansefeller

Kompetansefeller fratar arbeidsledige muligheten til å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter. De kan også svekke samarbeidsevne, motivasjon og tidsdisiplin. Slik marginalisering motvirkes ikke effektivt gjennom offentlige bevilgninger som er lite treffsikre i å skille mellom bedrifter i vekst og tilbakegang. Omstillinger medfører fremvekst av arbeidsplasser med behov for ny og tidsriktig kompetanse. Det krever tiltak som gjør det lettere å ta utdannelse som er tilpasset et fremtidsretter næringsliv.

Velferdsfeller

Velferdsfeller binder de arbeidsløse fast til offentlige støtteordninger. Slike feller er lette å havne i når et svakt arbeidsmarked innsnevrer yrkesvalget til jobber som har liten egenverdi utover lønnen. Enkelte utvikler en egen kompetanse i å kombinere støtteordninger. Gradvis sosialiseres man inn i en rolle som minsker evner og viljen til å mestre arbeidslivets krav. En «karriere» i velferdssystemet kan fremstå som et godt alternativ til lønnet arbeid. Fusjoneringen av ulike stønadsordninger i Nav bør gi bedre muligheter til å utforme helhetlige og jobbrettede løsninger, selv om dette kan hemmes av at Nav også fører videre en forvaltningspreget og klientiserende kultur. 

Livsstilsfeller

Livsstilsfeller betyr at ledigheten håndteres ved å ta korte strøjobber, ofte på det svarte arbeidsmarkedet. For unge mennesker kan en slik «nomadepreget» livsstil være naturlig i overgangen til voksenlivet. Mer problematisk blir det dersom den kombineres med bruk av rusmidler, og tilknytning til kriminelt belastede miljøer. Det er særlig arbeidsledig ungdom i storbyer som utgjør en risikogruppe for å havne i en slik felle.

Omsorgsfeller

Omsorgsfeller oppstår i skjæringspunktet mellom arbeids- og familieliv. Dette er særlig relevant for dem som tilpasser seg ledighet ved å bruke mer tid på omsorg for barn og annet hjemmearbeid. Kontakt med arbeidsmarkedet i form av korte strøjobber og vikariater fremstår som lite attraktivt, tatt i betraktning kostnadene ved å omorganisere hjemmearbeidet. Dermed blir det vanskelig å holde kompetansen ved like, og få inngang til permanente jobber gjennom midlertidig ansettelse.

Tekst: Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI. Colbjørnsen er professor i organisasjon og ledelse.

Du kan også se alle nyheter her.