Relevant utdanning kan hjelpe Norge ut av krisen

2. februar 2009

Behovet for folk med utdannelse i økonomi og administrasjon vokser mer enn noe annet område frem mot 2025.

Få relevant utdanning ved Handelshøyskolen BI


Siden 1983 har Handelshøyskolen BI uteksaminert 200.000 kandidater til norsk arbeids- og næringsliv. BI hadde en vekst i antall studenter på 8 prosent fra 2007 til 2008.

Med fortsatt vekst i studenttallene kan BI levere relevant utdanning og mye av den arbeidskraften Norge trenger mest, for å sikre verdiskaping og ny vekst.

200.000 kandidater siden 1983

Handelshøyskolen BI har i dag 19.708 studenter, og har siden 1983 uteksaminert 200.000 kandidater til norsk arbeids- og næringsliv.
- Disse tallene illustrerer BIs samfunnsbidrag de siste 25 årene, og vi vil gjerne bidra like godt i de 25 neste. Nå ønsker vi å gi flest mulig studenter relevant utdanning og slik være med å sikre verdiskaping og ny vekst, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen.

Behov for 60.000 flere økonomer

I følge SSB-rapporten ”Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025” fra august i år, vil etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning øke kraftig i årene som kommer. Det er spesielt stor økning i behovet for økonomi- og administrasjonsutdannete på lavere nivå (bachelor), der behovet vil stige fra ca 130.000 i 2008 til om lag 190.000 i 2025, altså en økning på ca 60.000.

BI vokser mest og har kapasitet

SSB la fredag frem utdanningsstatistikk som viser at Handelshøyskolen BI - av de store utdanningsinstitusjonene - hadde den klart største veksten i antall studenter fra 2007 til 2008. BI hadde en vekst på 8 prosent, mot et gjennomsnitt for alle institusjonene på 3 prosent. BIs vekst utgjorde dessuten 20 prosent av den totale veksten i studenttallet. Handelshøyskolen BI har dermed også passert NTNU, og er nå den nest største utdanningsinstitusjonen i Norge - målt i antall studenter.

- Det er gledelig at flere tar utdanning i økonomisk administrative fag. Samtidig hadde vi tilbakegang i antall masterstudenter i samme periode, og vi ser med en viss bekymring frem til studentopptaket til våren. Krisetid og usikkerhet om fremtiden reduserer nemlig betalingsviljen hos studentene. Vi kan derfor risikere at studentene i større grad vil velge studiested ut fra lave utdanningskostnader enn ut fra egne interesser og talenter, advarer Colbjørnsen.

Samfunnets behov og forskjellene i studiefinansieringen

- Samfunnet er mest tjent med at studentene velger fag og studiested i tråd med sine interesser og talenter. Det gir mer motiverte og engasjerte kandidater til arbeidslivet. Når vi i tillegg vet at samfunnets behov for folk med utdannelse i økonomi og administrasjon vokser mer frem mot 2025 enn noe annet område, bør Stortinget ved behandlingen av krisepakken utjevne den store forskjellen i studiestøtte som i dag finnes mellom studenter ved offentlige og enkelte private høyskoler, avslutter Colbjørnsen


Du kan også se alle nyheter her.