Samfunnsansvar

4. mars 2009

Næringslivets samfunnsansvar er avhengig av at bedriftene får drive lønnsomt. Statlige tiltak mot finanskrisen må ta hensyn til dette for ikke å gjøre vondt verre, skriver rektor Tom Colbjørsen i sin kronikk i Dagens Næringsliv mandag 2.mars.

Rektor Tom Colbjørnsen

Finanskrisen gjør det naturlig å spørre om det er en innebygget motsetning mellom bedrifters lønnsomhet og samfunnsansvar. Eksempelvis har det i deler av finansnæringen blitt konstruert selskaper og produkter som har unngått statlige reguleringer. Lønnsomhetsjaget skapte en boom basert på lite transparente produkter. Resultatet ble en krise som i dag rammer store deler av samfunnet. Det kan virke naturlig å etterlyse reguleringer som begrenser bedriftenes søken etter profitt.
 
Det ville imidlertid være tvilsomt å generalisere fra slike spesielle eksempler, til at lønnsomhet i seg selv har en iboende evne til å utløse kriser. Nye regu¬leringer som tvinger bedriftene til konsekvent å nedprioritere lønnsomheten, vil sannsynligvis gjøre vondt verre.

Høsten 2008 ble norske banker kritisert for å sette egen fortjeneste foran behovet for raske rentenedsettelser. Det kom sterke anklager mot bankene om manglende «musikalitet» i forhold til signaler fra politikere og opinion. Imidlertid er det særlig i krisetider viktig at banker drives med god lønnsomhet og solid egenkapital. Uten slik soliditet er det hverken mulig å bære de økte tap som krisen medfører, eller å gi lån til bedrifter og husholdninger. Dårlig lønnsomhet og svak soliditet i særlig utenlandske banker er en av grunnene til at den internasjonale finanskrisen ikke bare vedvarer, men utdypes. Uten at bankene drives forretningsmessig, kan de heller ikke utføre sitt samfunnsoppdrag.

Eiere og investorer har blitt manet til å vise samfunnsansvar ved å ta ut lite eller ingenting i utbytte mens finanskrisen pågår. Bakgrunnen er ønsket om å redusere behovet for nedbemanninger og permitteringer. En bedrift som gjør utbyttet mindre enn det som følger av sunne økonomiske hensyn, vil imidlertid bli mindre attraktiv for investorer. Dermed blir det både vanskeligere og dyrere å skaffe nødvendig investeringskapital. Bedriftens mulighet til å bidra til samfunnets verdiskapning, blir tilsvarende redusert.

FN ser i økende grad på lokal forretningsdrift som en motor for å drive økonomisk og sosial utvikling i fattige områder. Tradisjonell bistandspolitikk har i mange tilfeller gitt lite utvikling for pengene. Bedrifter og lokale entreprenører drevet av utsiktene til fortjeneste, skaper ofte en mer varig og dynamisk utvikling. Det er riktignok mange eksempler fra utviklingsland på at bedrifters lønnsomhetsjag har skadet vitale samfunnsinteresser. Løsningen på dette er imidlertid ikke å kvele den dynamikken som skapes i samspillet mellom lokale entreprenører og internasjonale bedrifter i jakten på profitt, men å utforme reguleringer som kanaliserer virksomheten inn i sosialt akseptable former.

I sin nylig fremlagte stortingsmelding om bedrifters samfunnsansvar legger den norske regjering til grunn at verdiskapning er næringslivets hovedmål. Regjeringen ønsker videre at norsk næringsliv skal være blant de fremste i verden til å utvise samfunnsansvar basert på et godt verdigrunnlag, bevissthet og refleksjon. Utfordringen for regjeringen blir å omsette slike forventninger i reguleringer og rammebetingelser som er tilstrekkelig tydelige og forutsigbare til at bedriftene kan drive rasjonelt og lønnsomt.

Regjeringen legger i stortingsmeldingen vekt på at bedriftene må «... utvikle «sosiale antenner» og evne til å internalisere aspekter ved samfunnsutviklingen i egen virksomhet». Jeg håper dette ikke er et signal om at Regjeringen tenker å abdisere fra arbeidet med å utforme tydelige rammebetingelser. Det lover isåfall ikke bra for forutsigbarheten. Samfunnsutviklingen målbæres av et mangfold av individer og særinteresser som gir både skiftende og motsetningsfylte signaler til bedriftene. Aktørene behøver heller ikke alltid å forholde seg til konsekvensene av sine standpunkter.

Bedriftenes rammebetingelser bør ikke fastlegges gjennom tilpasning til mer eller mindre populistiske stemninger skapt av aktører uten ansvar, men ved beslutninger tatt av politikere som kan ansvarliggjøres.

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 2. mars 2009 under vignetten Gjest på mandag med tittelen "Samfunnsansvar".

Tekst: Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI. Colbjørnsen er professor i organisasjon og ledelse.



 

Du kan også se alle nyheter her.