Granskningsbransjen

7. september 2009

Private granskninger er en bransje i vekst. Stadig flere opplever å bli ”dømt” for lovbrudd og klanderverdig oppførsel av private undersøkelseskommisjoner. Men egner rettssikkerheten seg for outsourcing til private granskere?

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv . 7. september 2009 under vignetten "Gjest på mandag" med tittelen "Granskningsbransjen"

Et økende antall bedrifter og organisasjoner håndterer mistanker om kritikkverdige forhold ved å opprette uavhengige granskningskommisjoner. Disse skal kartlegge hendelsesforløp, systemfeil og ansvarsforhold. Sist ut er Ahus, der styret har satt sykehussjefen under granskning etter at tidligere ansatte gikk ut i pressen og anklaget han for å ha en helsefarlig lederstil.  

Private granskninger er i ferd med å bli en hel liten bransje. De sentrale aktørene er advokater, revisorer, tidligere politifolk, og ulike typer faglig sakkyndige. Bransjen nyter godt av god mediedekning. Særlig granskninger med kraft i seg til å velte ledere og andre som har skaffet seg stor fallhøyde, såkalte maktmennesker, er godt stoff.  Bransjen ser ut til å ha et betydelig lønnsomhetspotensial.  Det kan dreie seg om store summer. Kommisjonen som gransket Redningsselskapet for høyt pengeforbruk, og som bestod av fire personer, hadde selv et salærkrav på 7.5 millioner kroner.  

Private granskninger er langt fra noe nytt. De ser imidlertid ut til å være i ferd med å skifte karakter.  

Det fokuseres mer på enkeltpersoner.  Mens kommisjonene tidligere kunne nøye seg med å kartlegge hendelser og påpeke systemfeil, er de nå mer opptatt av å peke på og vurdere hvem som kan holdes personlig ansvarlig for klanderverdige forhold.  

Granskningene får mer karakter av rettslignende prosesser. En kommisjon er ikke en domstol. Allikevel konkluderer de ofte på måter som lett kan oppfattes som domsavsigelser. LHLs hensikt med å granske sine ledere var ”… å avdekke eventuelle regelbrudd, ulovlige, (og) kritikkverdige … forhold”. Advokater ble trukket inn for å vurdere brudd på arbeidsrettslige, erstatningsrettslige og strafferettslige regler.  Jan Fougner, som ledet granskningen av arbeidsmiljøet i LO, skriver sammen med sin advokatkollega Marit Berger Røsland at kjernespørsmålet ofte vil være om det har skjedd brudd på regelverk: ”Få trodde vel at gjennomgangen av Valla/Yssen-saken kun skulle munne ut i en beskrivelse av hendelsesforløp” (DN 30. juni).   

I private granskninger er ivaretakelsen av de berørtes rettssikkerhet mye opp til kommisjonens medlemmer. ”Dom” kan bli avsagt uten at det åpnes for overprøving. De berørte kan oppleve kommisjonen som både lukket og uforutsigbar. Selv om granskningen ikke skulle konkludere med lovbrudd, og selv om den skulle innebære full ”frifinnelse”, kan medieomtalen ha skapt en offentlig stemning som de berørte opplever som både forhåndsdømmende og fordømmende.  Konsekvensene kan i verste fall bli ødelagt karriere, økonomisk tap, sosial utfrysing og smadret selvbilde. Det er ikke uten grunn av granskernes konklusjoner av og til karakteriseres som karakterdrap. 

I sitt forsvar for private granskninger skriver advokatene Arnkværn og Skridshol at fremtidige granskninger vil ”…måtte preges av granskernes selvstendige valg og integritet. …La oss håpe og tro at økningen i antall granskninger ikke vil redusere kvaliteten.”  (DN 20. november 2008).  

Gitt de drastiske konsekvenser en granskning kan ha for de berørte, virker det lite tilforlatelig å basere rettssikkerheten kun på ”håp og tro”.

Rettssikkerhet er et viktig tema i det såkalte Granskningskommisjonsutvalget som nå er ute til høring (NOU 2009:9). Utvalget foreslår å lovfeste de berørtes rett til bistand fra advokat, mulighet til å bli kjent med kommisjonens opplysninger, anledning til å uttale seg i god tid før kommisjonen avgir innstilling, og adgang til å være til stede ved kommisjonens samtaler med andre. I tillegg skal kommisjonens saksdokumenter som hovedregel være offentlige.

Utvalgets forslag begrenser seg imidlertid til å gjelde regjeringsoppnevnte kommisjoner. Det er imidlertid minst like viktig å ha tilsvarende regler for private granskninger. En del advokater virker skeptiske til en slik lovfesting av rettssikkerheten. For en ikke-jurist er dét vanskelig å forstå.

Du kan også se alle nyheter her.