Mer stipend til private studier

6. oktober 2009

Dagens studiefinansiering fører til at studenter som studerer ved en privat vitenskapelig høyskole etter fem år sitter igjen med et ekstra lån på rundt 250.000 kroner sammenlignet med dem som studerer ved en offentlig vitenskapelig høyskole eller universitet.

Kronikken er publisert i Dagens Næringsliv . 6. oktober 2009 under tittelen "Mer stipend til private studier".

Flere studenter som har gått ved Handelshøyskolen BI har foreldre med arbeiderklassebakgrunn og lavere utdannelse enn de som har gått ved for eksempel Universitetet i Oslo, viser blant annet en undersøkelse fra TNS Gallup. Det kan bli langt flere med en mer rettferdig studiefinansieringsordning.

En fersk undersøkelse fra Siviløkonomene slår fast at studentene ved BI jobber mer deltid og oftere får økonomisk støtte fra familie enn andre studenter. Ved Norges Handelshøyskole har 56 prosent deltidsjobb, mens hele 74 prosent av BI studentene jobber deltid. Årsaken er trolig at BI studentene frykter å ende opp med altfor stor studiegjeld etter endt studium.

Formålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdannelse uavhengig av for eksempel «økonomiske forhold». Men studiefinansieringen for studenter ved private høyskoler i Norge er langt dårligere enn støtten studentene ved offentlige utdanningsinstitusjoner har. Det er altså ikke slik at alle i Norge har like gode muligheter til å velge den utdannelsen som passer best for dem.

Dette står i kontrast til Soria Moria erklæringen som slår fast at: «Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Hver enkelt student må gis mulighet til å studere på heltid. Dette forutsetter at studiefinansieringen er god (?.).»

Det kan innvendes at studenter ved en privat høyskole bør regne med å få et ekstra tilleggslån. Men forskjellen må ikke bli så stor at den sementerer de sosiale forskjellene som allerede finnes. Og for ordens skyld: Ingen tar ut økonomisk utbytte ved stiftelsen Handelshøyskolen BI.

Ifølge tall fra SSB vil arbeidslivet trenge 60.000 nye kandidater med bachelor i økonomi og administrasjon innen 2025. Dette krever mange studenter. Økningen i behovet for økonomisk-administrativ kompetanse øker mer enn behovet for lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. Når arbeidsmulighetene vil være så vidt gode innenfor økonomi og administrasjon, bør det legges til rette for rettferdige ordninger som gjør det mulig at alle som ønsker å studere økonomi og administrasjon kan gjøre dette uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Studentene har fremmet krav om at deler av tilleggslånet studentene ved private høyskoler må ta for å finansiere studieavgiften konverteres til stipend. En slik ordning vil føre til langt større sosial mobilitet enn dagens system.

Nå er det opp til Regjeringen: Skal alle få lik tilgang til utdannelse uavhengig av sosial bakgrunn?Dagens studiefinansiering fører til at studenter som studerer ved en privat vitenskapelig høyskole etter fem år sitter igjen med et ekstra lån på rundt 250.000 kroner sammenlignet med dem som studerer ved en offentlig vitenskapelig høyskole eller universitet.

Flere studenter som har gått ved Handelshøyskolen BI har foreldre med arbeiderklasse-bakgrunn og lavere utdannelse enn de som har gått ved for- eksempel Universitetet i Oslo, viser blant annet en undersøkelse fra TNS Gallup. Det kan bli langt flere med en mer rettferdig studiefinansieringsordning.

En fersk undersøkelse fra Siviløkonomene slår fast at studentene ved BI jobber mer deltid og oftere får økonomisk støtte fra familie enn andre studenter. Ved Norges Handelshøyskole har 56 prosent deltidsjobb, mens hele 74 prosent av BI studentene jobber deltid. Årsaken er trolig at BI studentene frykter å ende opp med altfor stor studiegjeld etter endt studium.

Formålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdannelse uavhengig av for eksempel «økonomiske forhold». Men studiefinansieringen for studenter ved private høyskoler i Norge er langt dårligere enn støtten studentene ved offentlige utdanningsinstitusjoner har. Det er altså ikke slik at alle i Norge har like gode muligheter til å velge den utdannelsen som passer best for dem.

Dette står i kontrast til Soria Moria erklæringen som slår fast at: «Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Hver enkelt student må gis mulighet til å studere på heltid. Dette forutsetter at studiefinansieringen er god (?.).»

Det kan innvendes at studenter ved en privat høyskole bør regne med å få et ekstra tilleggslån. Men forskjellen må ikke bli så stor at den sementerer de sosiale forskjellene som allerede finnes. Og for ordens skyld: Ingen tar ut økonomisk utbytte ved stiftelsen Handelshøyskolen BI.

Ifølge tall fra SSB vil arbeidslivet trenge 60.000 nye kandidater med bachelor i økonomi og administrasjon innen 2025. Dette krever mange studenter. Økningen i behovet for økonomisk-administrativ kompetanse øker mer enn behovet for lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. Når arbeidsmulighetene vil være så vidt gode innenfor økonomi og administrasjon, bør det legges til rette for rettferdige ordninger som gjør det mulig at alle som ønsker å studere økonomi og administrasjon kan gjøre dette uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Studentene har fremmet krav om at deler av tilleggslånet studentene ved private høyskoler må ta for å finansiere studieavgiften konverteres til stipend. En slik ordning vil føre til langt større sosial mobilitet enn dagens system.

Nå er det opp til Regjeringen: Skal alle få lik tilgang til utdannelse uavhengig av sosial bakgrunn?

Du kan også se alle nyheter her.