Yngrebølgen

2. november 2009

Antall studenter ved universiteter og høyskoler er i ferd med å eksplodere. Staten makter neppe å bevilge nok til å hindre at den faglige kvaliteten kommer under press. Det trengs et spleiselag der også skolene og studentene er med.

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 2. november 2009 under vignetten "Gjest på mandag" med tittelen "Yngrebølgen"

Mens man i samfunnsdebatten er mest opptatt av et økende antall eldre, forbereder universiteter og høyskoler seg på en yngrebølge. Aldersgruppen 19 til 30 år ventes å vokse med 150 000 personer fram til år 2020. Mange av disse vil søke høyere utdanning. Det er positivt for den langsiktige bærekraften i norsk økonomi. Men det koster penger. Utfordringene er forskjellige for statlige og private skoler. 

Statlige universiteter og høyskoler trenger sterk vekst i bevilgningene dersom store studentkull skal få undervisning av høy faglig kvalitet. Men mange gode formål vil måtte tilgodeses med økte statlige midler i tiden fremover, blant annet helse og eldreomsorg. Samtidig må statens utgifter igjen begrenses til å følge handlingsregelen. Ledere av statlige universiteter og høyskoler må bruke mye tid på den politiske arena. Utvikling av egen institusjon, og internasjonal konkurranse om gode studenter og fagfolk, kan bli fortrengt. De statlige skolene kan heller ikke begrense pågangen fra studenter ved å ta skolepenger Lukking er eneste måten å regulere tilstrømmingen på.  

Private høyskoler er i en annen situasjon. Deres viktigste inntektsgrunnlag er ikke statsstøtte, men skolepenger fra studentene. Eksempelvis utgjør statlige overføringer bare sytten prosent av Handelshøyskolen BIs inntekter. Skolene har mer å hente på å utvikle og levere undervisning som studentene er villige til å betale for, enn på politiske framstøt. Skolenes økonomi er direkte knyttet til studentenes og arbeidsmarkedets behov, samtidig som de ansatte viser seg å produsere et høyt antall vitenskapelige publikasjoner. Studenter som betaler for utdanningen med egne penger vil normalt være nøye med å vurdere om de virkelig ønsker å studere. På den måten bidrar skolepenger til å styrke læringsmiljøet ved å begrense pågangen fra personer med lav studiemotivasjon. 

Erfaringene med ulike finansieringsformer i statlig og privat sektor kan være et godt utgangspunkt for å utvikle modeller som kan bære en høy studentvekst.  En vei å gå er å sette sammen et spleiselag med staten, studentene og skolene som deltakere.  

Statlige bevilgninger må fortsatt være bærebjelken i systemet. Statsstøtten overføres ikke direkte til institusjonene som i dag, men stilles til disposisjon for studentene i form av verdipapirer (”vouchers”) som de kan bruke til å betale for seg på lærestedene. På den måten må skolene sette studentenes og arbeidsmarkedets behov i høysetet for å skaffe seg finansiering. Et slikt system ble også anbefalt av flertallet i Mjøs-utvalget (NOU 2000:14). 

Private og statlige skoler gis samme støtteordninger. Konkurranse mellom ulike organisasjonsformer kan fremme nødvendig effektivisering og omstilling.  

Studentene bidrar til spleiselaget med skolepenger, for eksempel med årlige beløp på mellom femten og tjue tusen kroner. Med dagens studenttall vil det gi et tilskudd til sektoren på opp mot fire milliarder per år. Mange frykter at skolepenger vil ha uheldige fordelingsvirkninger. Det trenger ikke bli tilfellet. En undersøkelse fra TNS Gallup viser at flere BI-studenter har foreldre med arbeiderklassebakgrunn eller lite utdanning, sammenlignet med studenter ved Universitetet i Oslo. 

Skolenes bidrag til spleiselaget består i å skaffe seg inntekter fra etterutdanning og oppdragsforskning som øremerkes til å styrke læringsmiljøet i takt med økningen i antall studenter. Dette vil gi lærestedene flere impulser fra bedrifter og andre eksterne brukere, og øke undervisningens og forskningens samfunnsmessige relevans. 

Et slikt spleiselag kan få hver motivert student til å bli ønsket velkommen til høyere utdanning som en verdifull ressurs, i stedet for som en belastning som skaper trengsel og lavere kvalitet.

Du kan også se alle nyheter her.