Finanskrisen har nådd kulturlivet

18. januar 2010

Undersøkelsen ”Kulturproduksjon i krisetider” viser at 1 av 3 skuespillere, musikere, billedkunstnere og kunsthåndverkere har blitt rammet av finanskrisen.

Undersøkelsen ”Kulturproduksjon i krisetider” viser at 1 av 3 skuespillere, musikere, billedkunstnere og kunsthåndverkere har blitt rammet av finanskrisen, mens 48 prosent av festivalene er rammet, 42 prosent av teater- og dansegruppene og hele 77 prosent av film- og tv-produksjonsselskapene. Færre oppdrag, lavere priser, mindre salg og sponsorsvikt er blant de største negative effektene av finanskrisen. Undersøkelsen har 1.645 respondenter på individnivå og 168 på foretaksnivå. 

Bakgrunn for undersøkelsen ”Kulturproduksjon i krisetider”

professor Anne-Britt GranI forbindelse med forskningsprosjektet ”Kulturkonsum i krisetider” tok professor Anne-Britt Gran i fjor vår initiativ til å måle finanskrisens effekter for selve kulturproduksjonen.

- Ved å undersøke både konsum og produksjon vil vi kunne analysere hvordan finanskrisen slår inn i kulturlivet, sier hun. Undersøkelsen er gjennomført av Perduco Kultur i samarbeid med Norsk skuespillerforbund, Musikernes fellesorganisasjon, Norske billedkunstnere, Norske kunsthåndverkere, Norske film- og TV produsenters forening, Norske festivaler, Norsk Rockforbund og Danse og teatersentrum. Undersøkelsen i befatter ikke primært offentlig finansierte kulturinstitusjoner (som institusjonsteatrene, museer og orkestre). 

Bedriftsmarkedet sviktet

– Undersøkelsen viser at det primært er svikten i bedriftsmarkedet som er årsaken til finanskrisen i kulturlivet. Enkeltkunstnere får både færre oppdrag og lavere priser hos private bedrifter, mens på organisasjonsnivå er det særlig nedgang i sponsormidler, vanskelig tilgang på risikokapital og færre kommersielle oppdrag som er utslagsgivende, sier Gran. 

- Undersøkelsen viser at bedriftsmarkedet og kommersielle oppdrag er langt viktigere for store deler av kulturlivet enn det man ofte kan få inntrykk av i kulturpolitiske debatter, som kun omhandler de offentlige finansieringskildene, fortsetter Gran, -  og vi må også ta i betraktning at finanskrisen gjør seg så gjeldende i kulturlivet til tross for Kulturløftet og betydelig økte offentlige bevilgninger.

Billedkunstnere og kunsthåndverkere

38 prosent av billedkunstnere og 34 prosent av kunsthåndverkerne oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (719 respondenter). 35 prosent av billedkunstnerne og 44 prosent av kunsthåndverkere opplever mindre salg av kunstverk/kunsthåndverk. 18 prosent av billedkunstnere og 12 prosent av kunsthåndverkere oppgir færre utsmykningsoppdrag hos private bedrifter. Salg av kunst og offentlige støtteordninger er viktigste inntektskilder.

-Inntektsforskjellene innad i kunstnergruppene kunsthåndverkere og billedkunstnere til sammen er i utgangspunktet svært store, sier styreleder i Norske Billedkunstnere Hilde Rognskog. - For eksempel tjener 10 prosent av den samlede kunstnergruppen 60 prosent av totale kunstneriske inntekter. At 10 prosent av kunstnerne mener at de i stor grad er rammet av finanskrisen, bekrefter inntektsforskjellene. Det er klart at de som selger mest kunst og kunsthåndverk også i størst grad blir rammet av finanskrisen.

-Kunsthåndverkere hadde før finanskrisen en kunstnerinntekt på under 100.000 kroner, og en langvarig nedgang i salg vil derfor presse stadig flere kunstnere delvis eller helt ut av sin skapende virksomhet, sier styreleder Lise Stang Lund i Norske kunsthåndverkere. - Utover statlige stipender og salg av kunst har billedkunstnere og kunsthåndverkere få inntektsmuligheter, og finanskrisen blir derfor en ekstra stor belastning på denne gruppen. 

Frilansmusikere

34 prosent av musikerne oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (501 respondenter). 41 prosent opplever at de har fått færre oppdrag generelt, og 26 prosent oppgir færre underholdningsoppdrag i privat næringsliv. 16 prosent oppgir at de får lavere priser for oppdragene. 33 prosent av frilansmusikere har underholdningsoppdrag i privat og offentlig sektor som en av sine tre viktigste inntektskilder. - Undersøkelsen viser at myndighetene nå må forbedre eksisterende virkemidler og samtidig utvikle nye ordninger for å bedre inntektsforholdene for alle utøvende kunstnere, sier nestleder Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon.

Skuespillere

34 prosent av skuespillerne oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (425 respondenter). 40 prosent opplever at de har fått færre oppdrag, og 19 prosent oppgir lavere priser på oppdrag. 21 prosent svarer at de har færre reklameoppdrag, og 17 prosent oppgir færre underholdningsoppdrag i privat næringsliv. 38 prosent av skuespillere har underholdningsoppdrag i privat og offentlig sektor som en av sine tre viktigste inntektskilder.  

-Dette viser at også skuespilleryrket er sårbart for svingninger i markedet. Det interessante med undersøkelsen er at den dokumenterer at mange skuespillere er avhengige av inntekter fra områder der staten ikke er medfinansiør, sier forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund Agnete G. Haaland.

Teater- og dansegrupper

42 prosent av teater- og dansegruppene oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (52 respondenter). 40 prosent av Danse- og teatersentrums medlemmer svarer at de har opplevd færre oppdrag og lavere priser. Det er særlig oppdrag innen reklame og underholdning i privat næringsliv som har gjort seg gjeldende. 17 prosent oppgir tap av sponsorinntekter, og 11 prosent er påvirket av valutakursene (sterk euro på forsommeren). 

-Undersøkelsen viser at det frie scenekunstfeltet henter ut en overraskende større andel av sin finansiering fra andre kilder enn de offentlige støtteordningene, sier daglig leder Tove Bratten i Danse- og teatersentrum. - Det betyr at feltet er mer sårbart for finansielle svingninger enn det vi har antatt –  vi har tidligere hatt en åpenbar oppfatning av at det offentlige nærmest fullfinansierer denne delen av scenekunstfeltet. Undersøkelsen åpner derfor gjennom denne “myteknusingen” for en ny og viktig diskusjon rundt offentlig finansiering av fri scenekunst, avslutter Bratten.

Festivaler

48 prosent av festivalene oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (73 respondenter). 63 prosent har opplevd tap av sponsorinntekter, 56 prosent sier det har blitt vanskeligere å inngå langsiktige avtaler og 20 prosent har vært påvirket av valutaen (euro). 19 prosent har også sviktende billettsalg. Rockefestivaler har høyere sponsortap og mer svikt i billettsalg enn øvrige festivaler. Sponsorandelen utgjør i snitt 20 prosent av festivalenes budsjetter og billettinntektene utgjør 39 prosent, mens offentlige midler utgjør 27 prosent.

-Tallene viser ellers en prosentvis nedgang i sponsormidler, men sier ikke noe om hva dette utgjør i kroner og øre, sier daglig leder Line Endresen i Norsk Rockforbund. - Vårt inntrykk fra interne undersøkelser er nemlig at det er stor optimisme i festival-Norge i 2009, festivalene er blitt flinkere til å tenke nytt med tanke på sitt sponsorarbeid og flere melder om oppgang i sponsormidler i finanskriseåret. Norsk Rockforbund ser derfor ingen dramatikk i tallene som presenteres i dag. - Det stemmer at noen av våre medlemsfestivaler har opplevd nedgang i sponsorinntekter i 2009, men situasjonen er ikke så negativ som undersøkelsen kan gi inntrykk av, sier festivalkonsulent Solveig Rønningen i Norske festivaler.  - Ferske tall fra våre medlemmer, viser at samlet sum mht. sponsing har økt fra 2008 til 2009. Fra kr. 71. 044.261 i 2008, til kr. 74. 935.604 i 2009.

Film- og TV-produksjonsselskaper

77 prosent av selskapene oppgir at de i noen eller stor grad er påvirket av finanskrisen (43 respondenter). 42 prosent av medlemmene til Norske film- og TV produsenters forening oppgir at det har blitt vanskeligere å få tilgang til privat risikokapital. 37 prosent opplever færre produksjoner, 26 prosent har reduserte sponsorinntekter og reduserte reklameoppdrag. 1 av 3 har også fått reduserte budsjetter per prosjekt. Spillefilm, reklame og dataspill utgjorde størst andel av den totale omsetningen i 2008.

- Undersøkelsen bekrefter den krisen vi opplever i vår del av kulturnæringen, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen. - Vi har et etterslep i forhold til andre næringer, fordi de tingene som kom i produksjon i fjor var finansiert før finanskrisen. Nå blir det synlig at det er vanskelig å sette i gang med nye ting, fordi tilgangen på risikokapital er blitt stor, og annonsører og sponsorer har strammet inn kraftig. Det kan gå utover mangfoldet og kvaliteten i tilbudet, og det er noe vi mener kultur- og næringspolitikere må bidra til å sikre. Flere produsenter kaster inn håndkleet fordi vilkårene blir for tøffe, sier Leif Holst Jensen.

Teknisk om undersøkelsen

Undersøkelsen er et samarbeid mellom BI-professor Anne-Britt Gran, analysebyrået Perduco Kultur, Norsk skuespillerforbund, Musikernes fellesorganisasjon, Norske billedkunstnere, Norske kunsthåndverkere, Norske film- og TV produsenters forening, Norske festivaler, Norsk Rockforbund og Danse og teatersentrum . Det er gjennomført web-baserte undersøkelser av organisasjonenes medlemmer i perioden 18. september  – 18. oktober 2009. Medlemmer uten mail-adresse er ikke inkludert i undersøkelsen. I Musikernes fellesorganisasjon er kun frilansere med i undersøkelsen. Undersøkelsen har 1645 respondenter på individnivå og 168 på foretaksnivå.

Kontaktpersoner:

Professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleder: Anne-Britt Gran: 46410678

Musikernes fellesorganisasjon: Hans Ole Rian: 92247617

Norske Festivaler/Norway Festivals: Solveig Rønningen: 95 05 63 78

Danse-og teatersentrum: Tove Bratten: 91 55 42 91

Norske Billedkunstnere: Gjert Gjertsen: 23 25 60 30

Norske kunsthåndverkere: Lise Stang Lund: 99381715

Norsk Rockforbund: Line Endresen: 93 09 37 39

Norske film- og TV-produsenters forening: Leif Holst Jensen: 90948993

Norsk skuespillerforbund: Agnete G. Haaland (leder): 92054375  eller Hauk Heyerdahl (nestleder): 95966002

Du kan også se alle nyheter her.