Mentorer tiltrekkes av generasjon MEG

31. mai 2010

I alt 12 mentorer ønsker å stille til gjenvalg for BIs mentorprogram rettet mot bachelor- og masterstudentene. Kontakten med generasjon MEG er det som lokker dagens næringslivsledere til BI.

- Det er helt tydelig at nettverking og mentorprogram er en populær trend. De to siste årene har søknadene om å bli mentor ved Handelshøyskolen BI strømmet på. I år registrerer vi i tillegg at en stor andel av de som har stilt som mentor tidligere år søker på nytt, sier Adriana Jansen, ved Karriereservice på Handelshøyskolen BI.  

Søknadsfristen for å delta i årets mentorprogram gikk ut 1. februar i år. Over 70 personer med lang arbeidserfaring fra næringslivet har i år søkt om å bli mentor til BIs mentorprogram. Max 40 vil få muligheten. 

- Kontakten med en annen generasjon virker som hovedårsaken til at mentorene velger å bruke tiden sin på dagens BI studenter. Faglig påfyll, nytt nettverk og å få lov til å bidra med bevisstgjøring og ansvarliggjøring nevnes også av flere, sier Jansen. 

Gode relasjoner

Programmet legger stor vekt på kombinasjonen mellom teori og praksis. I tillegg til fokuset på adeptens personlige utvikling, innebærer ordningen felles samlinger og nettverksgrupper. 

Kjemi mellom mentor og adept er imidlertid det viktigste. Det legges ned mye tid i å finne riktige sammensetninger i forhold til adeptens utdanning, planer og interesseområder. – Erfaringsmessig varer kontakten mellom mentor og adept utover selve programmet, og mange knytter lange og gode relasjoner. Disse tilbakemeldingene forteller oss at mentorprogrammene er vellykket, avslutter Jansen.

Unge blir skuffet når de møter arbeidslivet

Dagens unge har urealistiske forventninger til egne evner og ambisjoner, og må jekke seg ned når de går inn i arbeidslivet. Det mener Morten Emil Berg, amanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han kaller dagens studenter for "generasjon MEG", fordi de er veldig opptatte av seg selv og har skyhøye forventninger til hva de skal klare å oppnå i arbeidslivet.

- For å holde på unge medarbeidere blir det viktig å identifisere gapet mellom de høye forventningene til Generasjon Meg og realitetene på arbeidsplassen. Dernest må man søke å bygge bro over dette gapet bl.a. ved nye policier og ledelsesstiler. Dette for å hjelpe Generasjon Meg til å finne balanse mellom jobb- privatliv og samtidig skape et miljø som verdsetter generasjonsforskjeller. Dette er kanskje noen av de største utfordringene på arbeidsplassene fremover, sier Morten Emil Berg. 

Berg mener at det er å være mentor/coach for studenter kan bidra til nyttig innsikt i hvordan denne generasjonen tenker. Mange ledere i dag er faglige dyktige, men kan med fordel utvikle sin emosjonelle intelligens for å forstå generasjon MEG.

Fakta om mentorordningen ved BI

  • På BI i Oslo i år blir det ca 40 par bestående av en mentor og en adept (studenten)
  • Oppstart for BIs mentorordning var i 2000
  • Det er to programmer på BI i Oslo: Et internasjonalt program for masterstudenter og et norsk program for bachelorstudenter
  • I år har 70 personer fra næringslivet søkt om å få bli mentorer

Fakta om generasjonsforskjeller

  1. Baby Boomer generasjonen som ble født mellom 1946-1964 og som vokste opp med Studentopprøret i Paris, Vietnamkrig og Watergate
  2. Generasjon X , født mellom 1965-1980, og som vokste opp med TV, microbølgeovn og PC
  3. Generasjon Me (også kalt Generasjon Y, Millennials eller iGen, født mellom 1980 og 2000, og som vokste opp med internett, iPods og trussel om global terror.

Slik er dagens unge:

  • Selvoppfatning. GenMe har et høyt selvbilde, er selvhevdende og har store forventninger til jobb og livet generelt, Både Generasjon  X og GenMe ser på Ordre- og kontroll ledelse som noe som tilhører fortiden. De ønsker kommunikasjon, tillit og kunnskapsdeling. De vil ha ledere som ser på dem som kompetente samarbeidspartnere. De ønsker anerkjennelse for sin kompetanse, de ønsker samhørighet og autonomi.
  • Mindre avhengig av sosial anerkjennelse: Bryr seg mindre om andres synspunkter. Utfordrer autoriteter og status quo.
  • Mer uformell i kommunikasjonsform: Mindre vekt på ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Mer uformell dresskode
  • Mer ytre styrt, dvs de har mindre tro på at de kan kontrollere ting som skjer. For eksempel: "Det å få en god jobb handler mer om å være på riktig sted til riktig tidspunkt". (Kanskje er det en forsvarsreaksjon hvis ting går galt)
  • Mer angst og depresjon (Mulige årsaker: Bekymring for økonomi;Stort gap mellom forventninger og realitet)
  • Spesielle endringer i kvinnerolle. Kvinner lever lengre og fullfører høyere studier i større grad enn menn. Jobb er mer sentral for selvaktelse enn tidligere.
  • Endring i verdier mht til jobb. Mer fokus på fritid både blant menn og kvinner.
Du kan også se alle nyheter her.