Den nye generasjonen

17. august 2011

Snarere enn å se på anekdotiske bevis for nye generasjoners forfall, bør man undersøke hva som gir en ny generasjon dens særpreg, og hvordan dette igjen vil bidra til å forandre samfunnet, skriver rektor Tom Colbjørnsen.

Kronikk av rektor Tom Colbjørnsen i Dagens Næringsliv onsdag 17. august 2011.

Nye generasjoner blir gjerne møtt med mistro. Undersøkelser fra mange land viser at unge mennesker nærmest uansett blir tillagt å ha dårlig moral og slapp arbeidsetikk, og å vise liten respekt for andre. Slike holdninger til de unge inngår i en lang historisk tradisjon. Allerede Sokrates (470 – 399 f.Kr.)skal visstnok ha uttalt at ”våre dagers ungdom … har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, og nøyer seg med å prate i stedet for å arbeide. De opponerer mot sine foreldre, …, og tyranniserer sine lærere” (sitert etter Wikiquote).

Et alternativ til slike stereotypier er å spørre hvilke kulturelle og materielle omstendigheter som gir en ny generasjon dens særpreg, og hvordan dette i sin tur påvirker generasjonens måte å prege samfunnet på.

Rektor Tom Colbjørnsen.Dagens unge kalles ofte for Millenniumsgenerasjonen, siden mange av de erfaringene som preger dem ble gjort i tiåret før og etter årtusenskiftet.  Ekspertene strides om hvilke aldersgrupper som skal inkluderes, men de fleste regner inn de som i dag er mellom 13 og 29 år. Andre kaller dagens unge (ikke særlig kreativt) for Generasjon Y, siden de etterfølger Generasjon X, eller dot.com – generasjonen, for å understreke den sentrale rollen som digitale medier spiller i livene deres.

Det er store forskjeller i både holdninger og væremåter blant folk i samme alder. Man skal være forsiktig med å generalisere om en hel generasjon, ikke minst på tvers av land.  Anekdoter basert på tilfeldige eksempler kan i verste fall skape stigmatiserende stereotypier. Allikevel, og med den reservasjonen i mente, begynner det å avtegne seg et mønster som viser hva Millenniumsgenerasjonen står for. Den amerikanske generasjonsforskeren Neil Howes bøker gir et inntak til litteraturen på feltet (www.lifecourse.com).

Internasjonalisering, mangfold og trengsel. Generasjonen er mer internasjonal enn sine forgjengere. Studietiden splittes ofte på flere land. Internett og ny teknologi gir eksponering for felles erfaringer på tvers av landegrenser. Preferanser og livsstil innrettes deretter. Det køes opp for iPad 2 både i New York og Beijing. Samtidig fører økt migrasjon til at langt flere unge eksponeres for ulike kulturer både på skolen og i fritiden. Det blir mer naturlig å løse oppgaver og bygge fellesskap på tvers av nasjonale og etniske forskjeller.  Samtidig fører store alderskull og migrasjon til trengsel og konkurranse om studieplasser og attraktive karrierer. Mangfoldet går sammen med økt konfliktpotensial.

Bli sett, ønsket og verdsatt . Ingen tidligere generasjoner har fått så mye omsorg og oppmerksomhet fra sine foreldre som Millenniumsgenerasjonen. Såkalte ”helikopterforeldre” følger opp sine barn i mange av livets sammenhenger, og det fortelles om ekstremtilfeller der foreldre insisterer på å være med på barnas jobbintervju. Samtidig har unges rettigheter i samfunnet blitt styrket. Dette skaper en forventning om å bli sett og verdsatt som generasjonen tar med seg videre i livet. Universiteter og høyskoler forventes å følge den enkelte student tettere opp enn det har vært tradisjon innen akademia. Bedrifter forventes å få hver enkelt til å føle seg verdsatt og ønsket, og respektere vedkommendes rettigheter, uten alltid å kunne kreve tilsvarende gjenytelser.

Team, fellesskap og sosiale medier.  Generasjonen er utpreget sosial, og holder tett kontakt ikke bare med en bred krets av venner og bekjente, men også med familie. I skolen har de lært seg å løse problemer sammen med andre. Internett og sosiale medier har en selvfølgelig plass i livene deres. Generasjonen trives derfor best i teamarbeid der det gjøres utstrakt bruk av digital teknologi, og der de kan samarbeide om å løse meningsfylte oppgaver, gjerne til fordel for ”the public good”. Digitale medier brukes ikke bare til å shoppe og skaffe seg informasjon, det gjør også de eldre, men først og fremst til å profilere seg selv og bygge ulike typer nettverk. Anvendt i arbeidslivet vil dette utfordre hierarkiske kommunikasjons- og rapporteringskanaler som skal sikre tydelig plassering av ansvar.

Innflytelse og selvtillit. Millenniumsbarna ble tidlig involvert i forhandlinger med sine foreldre om alt fra middagsretter og ferieplaner, til samværsordninger ved skillsmisser. De ble tidlig bevisst sine rettigheter. Selvtilliten ble stimulert av å bli fortalt at det meste er mulig for den som virkelig vil. Generasjonen tar det derfor nærmest som en selvfølge at de skal involveres og gis innflytelse når de kommer ut i arbeidslivet, uten å måtte vente på å skaffe seg erfaring eller en overordnet stilling.

Flere kjennetegn kunne vært nevnt. Blant annet synes generasjonen å opptre med noe større respekt overfor foreldre og andre autoriteter enn hva særlig 1968 – generasjonen gjorde. Til gjengjeld vet millenniumsgenerasjonen å kreve sin rett, også i kroner og øre. De som ønsket seg en generasjon som er lite opptatt av materielle goder risikerer å bli skuffet.

Tom Colbjørnsen
Rektor ved Handelshøyskolen BI

Du kan også se alle nyheter her.