Gjennombruddet

13. april 2012

Andelen kvinnelige næringslivsledere øker nå markert. Likestilling på dette området har imidlertid tatt lang tid. Det skyldes at kvinner tidligere har manglet relevant kompetanse, og ikke at de har blitt diskriminert, skriver rektor Tom Colbjørsen.

Kronikk i Dagens Næringsliv 18. april.

Økt likestilling har preget samfunnsutviklingen i Norge i flere tiår. Andelen kvinnelige næringslivsledere har imidlertid ligget i bakkant. Norske kvinner har inntatt langt flere lederposisjoner i politikken enn i næringslivet.

Nå ser dette imidlertid ut til å være i ferd med å endres. AFFs lederundersøkelse fra 2011, som er representativ for alle norske ledere i virksomheter med mer enn ti ansatte, viser at andelen kvinnelige ledere har vokst med over 50 prosent siden 2002. Kvinneandelen var på 32 prosent i 2011, mot bare 21 prosent for ni år siden (Ukeavisen ledelse 16. mars).

Sammenlignet med den stillstand som lenge har preget situasjonen gir AFF - tallene grunn til å håpe på at det har skjedd et gjennombrudd i bestrebelsene på å få flere kvinnelige ledere. Norsk næringsliv og forvaltning trenger god ledelse, og jo flere kompetente kvinner som melder seg på, jo mer ledertalent blir tilgjengelig.

Handelshøyskolen BI.En forklaring på hvorfor andelen kvinnelige ledere øker er at strengere lovgivning, statlige tilsyn, likestillingsombud og pågående journalister har gjort det vanskeligere å diskriminere kvinner. Mannlige ledere kan tidligere ha stengt kvinner ute, dels for å beskytte seg mot dyktige konkurrenter, og dels for å ta vare på mannskulturen. Både enkeltpersoner og bedrifter som blir fersket i en slik praksis i dag blir imidlertid straffet langt hardere enn for bare få år siden. De fleste vil vegre seg for å fortsette med det. Dermed åpnes flere lederjobber opp for kvinner.

En viss sannhet er det nok i dette. Allikevel kan det neppe forklare hvorfor kvinneandelen blant næringslivslederne har økt såpass markert som den har. Systematiske studier av ansettelser viser at usaklig forbigåelse av kvinner ved rekruttering av ledere verken har vært eller er særlig utbredt i det tidsrommet vi snakker om. Mannlige og kvinnelige ledere har også omtrent like sjanser for å rykke oppover i hierarkiet etter at de har påbegynt en lederkarriere.

Mye kan tyde på at det i stedet er resultatene av de siste tiårenes utdanningsrevolusjon som nå begynner å vise seg. Siden 1990 – tallet har stadig flere, og spesielt mange kvinnesøkt til høyere utdanning. I tillegg til at dette bygger opp under deres faglige motivasjon og yrkesidentitet, kan høyere utdanning ha gjort kvinnene mer konkurransedyktige i kampen om lederjobber.

Noen mener at kvinners dominans på universiteter og høyskoler skulle tilsi at enda flere av dem er ledere, og at de burde blitt det tidligere, siden det er flere tiår siden kvinnenes tilstrømming til høyere utdanning startet. Imidlertid er neppe all høyere utdanning like kvalifiserende for å konkurrere om lederjobber. De aller fleste utdanninger gir riktignok studentene egenskaper som alle ledere trenger: Analytiske ferdigheter, refleksjon, selvdisiplin og problemløsning. Undervisningen i de fleste fag gjør også mer bruk av prosjekt- og gruppearbeid, slik det også har blitt mer vanlig i næringslivet. Imidlertid bør det også være et substansielt overlapp mellom innholdet i utdanningen og kravene til å utføre en lederjobb. Studentene bør få med seg et minimum av innsikt i økonomisk styring, effektiv administrasjon og produktenes egenskaper. Det er derfor neppe en tilfeldighet at to av tre ledere har enten økonomi/administrasjon, ingeniørfag eller håndverksfag som det mest sentrale fagområdet i utdanningen sin.  Det er sannsynligvis kvinners økte tilstrømming til slike fag, mer enn høyere utdanning i sin alminnelighet, som ligger bak den økte andelen kvinnelige ledere i næringsliv og forvaltning.  

Lederkompetanse må samtidig bygge på erfaring. Ledere må riktignok ha en solid faglig kompetanse i bunnen – det er nødvendig for å få respekt hos medarbeiderne. Men ledelse er samtidig å jobbe gjennom sine medarbeidere. Det krever relasjonelle ferdigheter, evne til å formidle tydelige forventninger, og evne til å involvere medarbeiderne uten selv å abdisere som overordnet. Lederen må få under huden ”hvordan vi gjør ting hos oss”, ikke nødvendigvis for å bevare det, men for å håndtere det på en kvalifisert måte. I den forbindelse må de forstå hvor mye de kan styre ovenfra, og hvor mye de kan og bør delegere. De må kjenne sine egne grenser, og skjønne når de selv kommer til kort, og i stedet bør slippe andre til. Dette kan ikke læres på skolebenken. Det kreves praktisk erfaring og personlig modning over tid.

Slik sett er det både naturlig og riktig at andelen kvinnelige ledere har økt først i de senere år. Det store antallet kvinner som ble uteksaminert fra høyere utdanning på 1990 – tallet trengte den tiden de har brukt til å kvalifisere seg.

Tom Colbjørnsen
Rektor ved Handelshøyskolen BI

Du kan også se alle nyheter her.