Rydd opp!

31. januar 2013

Det må ryddes opp i lov- og regelverket for uredelig forskning.

Innlegg av rektor Tom Colbjørnsen i Dagens Næringsliv 1. februar 2013

BI har siden mars 2010 hatt gående en sak om påstått vitenskapelig uredelighet. Eva Grinde i DN har tidligere hatt en kommentar om saken. En doktoravhandling ble anklaget for uredelighet i betydningen plagiat. Etter nesten tre års behandlingstid er saken nå endelig avsluttet, etter ankebehandling i Kunnskapsdepartementet. Forfatteren av avhandlingen har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

Saken har dermed tatt nesten tre år å avgjøre. Den har vært en stor belastning, først og fremst for den anklagede, som har måttet leve med en slik mistanke over seg i så lang tid. Men den har også lagt beslag på svært mye ressurser både på BI og i det offentlige systemet som er rigget for å behandle slike spørsmål. Årsaken er et uklart regelverk, først og fremst knyttet til hva som skal regnes for vitenskapelig uredelighet. Uenighet og uklarhet har preget saken gjennom hele perioden.

Det startet på BI, der det var uenighet i vårt forskningsetiske utvalg. Jeg konkluderte med å følge flertallet, og besluttet at det ikke var funnet støtte for anklagene. Saken gikk deretter rutinemessig til det nasjonale Granskingsutvalget for redelighet i forskning(GRU). Utvalget fant ut at de måtte opprette et særskilt ad hoc – utvalg for å avklare plagiatbegrepet. På bakgrunn av innstillingen fra ad hoc - utvalget fant GRU ut at de ville se på saken på nytt, men ikke uten at de fant å måtte opprette enda et ad hoc – utvalg, for å få hjelp til å avklare saken. Dette nye ad hoc – utvalget konkluderte med å frikjenne forfatteren for vitenskapelig uredelighet. Uenigheten var imidlertid ikke over med dette, for da GRU så skulle sluttbehandle saken, delte utvalget seg i to. Flertallet dømte avhandlingen som vitenskapelig uredelig, stikk i strid med det sakkyndige utvalget GRU selv hadde opprettet. Forfatteren av avhandlingen benyttet seg av adgangen til å klage GRUs vedtak inn for departementet, som i henhold til regelverket opprettet ytterligere en komité, nå kalt klageutvalget. Klageutvalget  konkluderte enstemmig med at GRUs konklusjon ikke kunne opprettholdes og måtte omgjøres: Forfatteren av avhandlingen har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig. Det er siste og endelig ord i saken.

Jeg er tilfreds med at den endelige konklusjonen, og begrunnelsen til klageutvalget, til tross for noe forskjellig språkbruk (jeg er ikke jurist), er sammenfallende med de vurderinger jeg selv la til grunn da jeg som rektor konkluderte BIs behandling av saken med at uredelighet ikke hadde funnet sted. Men etter all den uenighet som har spilt seg ut gjennom hele perioden, har jeg ingen illusjoner om at det nå er etablert en tydelig norm for vitenskapelig uredelighet. Vi må unngå tilsvarende saksbehandling i fremtiden. Anklager om vitenskapelig uredelighet er ingen akademisk lek. Detter alvorlige ting. Den som anklages og eventuelt dømmes risikerer å miste jobben, se en hel karriere gå i grus, og bli fratatt all respekt. I en rettsstat må det da være tydelige regler å dømme etter, og institusjoner som gir rettssikkerhet. GRU er ikke er en domstol, og heller ikke et myndighetsutøvende organ. Utvalget vedtar bare en uttalelse. Men utvalgets vedtak har allikevel og definitivt domslignende konsekvenser for den som rammes. Desto verre at det er uklart hva man ”dømmes” etter, og at de anklagede ikke har den rettssikkerhet de vil ha i en rettsprosess.

Slik kan vi ikke ha det. Det må lages et regelverk og etableres institusjoner som er en rettsstat verdig. Rydd opp!

Du kan også se alle nyheter her.