Aftenposten omtalte denne uken prosjektoppgaven «Organisert bruk av fiktive fakturaer» skrevet av BI-student og seniorrådgiver i Skatteetaten, Marianne Dybå Gansmo. Der kommer det frem at det er de på toppen i pyramidene som risikerer minst og tjener mest. Organiserte nettverk med fiktiv fakturering beskytter bakmennene, og løpeguttene havner i fengsel
- Poenget i disse sakene er at man oppretter et system som ser legitimt ut, med det formål å svindle med skatter og avgifter. Dette blir det vanskelig å avdekke, sier Gansmo til Aftenposten.
I sin oppgave brukte Gansmo dokumentasjon fra 39 kontroller av selskaper gjennomført av skatteetaten. Oppgaven har tatt for seg skattesvindel i byggebransjen og viser blant annet at inntjeningen øverst i kjeden øker med nivåene i nettverket. I følge Gansmo har nettverkene bak svindlene blitt mer sofisikerte og finurlige.
- I mine studier har jeg sett at antall nivåer og kompleksiteten i pengeoverføringer øker. Dette gjør det vanskelig å trenge gjennom. Vi ser at kontraktene som inngås med hovedentreprenør ikke engang er mistenkelig billige, sier Gansmo til Aftenposten.
Hovedfunnene i oppgaven peker blant annet på at offentlige myndigheter bruker for lite ressurser på å avdekke fiktive faktura-nettverk og at kun toppen av isfjellet er avdekket. I oppgaven redegjør Gansmo for at definisjonen av organisert kriminalitet i straffeloven passer dårlig med strukturene i de kriminelle nettverkene i bransjen.
- Vi snakker om løselige nettverk som går inn i hverandre, og strukturene endrer seg hele tiden. Det er profitten som er den drivende kraften, ikke lojaliteten innad slik vi kjenner det fra klassisk organisert kriminalitet, sier Gansmo.
Les saken i sin helhet her.