Saken kan leses i sin helhet i dagens DN, eller på DN.no.
– Jeg føler at jeg ikke er i posisjon til å kreve så mye i lønn. Jeg er akkurat som alle andre – har en grad og begynner fra scratch. Jeg får heller begynne å jobbe og bevise at jeg kan noe, sier Øyvind Sønsteby Moe.
Om noen måneder er Øyvind Sønsteby Moe etter planen ferdig med masteroppgaven i logistikk på Handelshøyskolen BI. Moe har ikke sikret seg jobb fra høsten ennå, men er på utkikk. Han har statistikken med seg.
De ferske siviløkonomene fra BI oppgir å ha en gjennomsnittlig startlønn på 478.000 kroner inkludert bonus. Tre år senere er den sannsynligvis 150.000 kroner høyere, ifølge tall fra Econa. Økonomene som har jobbet i tre år, oppgir å ha 591.000 kroner i total årslønn, mens sivilingeniørene med like lang arbeidserfaring oppgir å tjene totalt 579.000 kroner. Deretter øker gapet enda mer.
Flinke til å forhandle
Til tross for at ingeniørene har stadig høyere startlønn bruker økonomene færre år på å ta igjen ingeniørene. Økonomene viser seg nemlig å være gode økonomer.
– Når den første jobbavtalen skal inngås, aksepterer mange det aller meste, fordi de er fornøyd med å få jobb. Årsaken til at økonomer stiger raskt i lønn, er at mange også stiger raskt i gradene. Medlemmene våre er flinke til å forhandle egen lønn og håndterer det godt på egen hånd, sier leder i Econa Tom Bolstad.
Får betalt for master
BI-student Øyvind Sønsteby Moe testet ut livet som arbeidstager etter bachelorgraden, men var aldri i tvil om at han skulle tilbake og bygge på med to år til.
– Jeg tenkte det var lurt å ta en master. Du skiller deg litt mer ut. Selv om det finnes mange siviløkonomer også, blir man mer spesialisert og konkurrerer ikke med alle om de samme jobbene, sier han.