Vår historie

Jørgen Randers - Ekspansjon

I 1981 ble Jørgen Randers valgt til BIs rektor. 36-åringen hadde allerede da en doktorgrad fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA og en allsidig yrkeserfaring fra norske og utenlandske forskningsmiljøer. Under Randers’ rektorperiode opplevde BI en ekspansjon uten sidestykke.

Akademisering og effektivisering gikk hånd i hånd. Arbeidet med å utvikle BI til en vitenskapelig høyskole ble prioritert som BIs desidert viktigste oppgave i perioden. Randers la opp til en offensiv og ekspansiv strategi og var den rektoren som akademiserte BI. Det var i denne perioden at BI opprettet et eget nettverk av regionale høyskoler. Det var også i Randers’ rektorperiode at BI fikk sine fire første professorer.

1980-årene

1980-årene var økonomenes tiår. Det var også BIs tiår. For det første ble BI akademisert. For det andre fikk BI gjennomslag for sitt gamle mål om å bli anerkjent som en handelshøyskole. For det tredje ble BI som organisasjon samordnet fra å være en høyskole i Oslo med selvstendige, samarbeidende skoler rundt om i landet til å bli et konsern med regionale avdelinger. For det fjerde begynte BI-kandidatene virkelig å sette sine spor i arbeidsmarkedet. For det femte ble finans viktig for bedriftene.

På 80-tallet var det en formidabel økning i etterspørselen etter økonomisk-administrativ utdanning. BIs studenttall ble mer enn tidoblet på få år, og i 1986 søkte over 12 000 om å få studere bedriftsøkonomi på BI. Siviløkonomstudiet var regulert til cirka 250 studenter per år, så det var bedriftsøkonomutdanningen ved de lokale skolene som ga BI denne enorme økningen.

Jappetiden preget siste halvdel av 80-tallet. Det private forbruket økte, og bankenes utlån økte med rundt 20 prosent i perioden 1984-87. Det var også store endringer i ungdommens utdanningsvalg. I 1987 toppet siviløkonomer, bedriftsøkonomer og DH-kandidater listen over ungdommers drømmeyrker. Og BI fikk stempel som arnested for jappekulturen. Men ekspansjonen kan også knyttes til det gode arbeidsmarkedet for nyutdannede siviløkonomer på denne tiden.

Forskning var allerede en definert oppgave da Randers tiltrådte. Hans viktigste oppgave ble å utvikle BI til en vitenskapelig høyskole.

Akademiseringen kom i form av at Randers økte den faglige stab ved å hente inn eksterne krefter. Stor individuell frihet var ment som nødvendig for å tiltrekke seg superstjerner. Som et resultat av det ble det innført en trinnvis halvering av undervisningsplikten gjennom 80-årene som gjorde det mulig for faglig ansatte og påta seg konsulentoppdrag. Det gjorde BI til en mer attraktiv arbeidsplass. Eksternfinansiert forskning økte og BIs faglige var oftere bidragsytere på fagkongresser. I tillegg begynte man å etablere fagmiljøer i forskningssentre. På samme tid ble den faglige ledelsen styrket da Kjell Eliassen i 1985 ble valgt som BIs første prorektor. Han fikk et dedikert ansvar for den faglige utviklingen.

Flere av de lokale skolene var lite villige til å ekspandere i takt med den økte etterspørselen lokalt. Dette vakte uro i BIs ledelse som nå la om strategien. BIs lederrolle skulle styrkes og de lokale aktivitetene skulle gi et økonomisk bidrag til driften av BI. Spesielt var misnøyen over skolen i Drammen som etter gammel avtale kun tok opp 27 studenter. I mai 1984 avviklet BI avtalen med Drammen Bedriftsøkonomiske Høyskole og opprettet en egen avdeling av BI med et opptak på 100 studenter. Etter dette vedtok BIs styre å opprette et nasjonalt nettverk av lokale avdelinger. Mens enkelte skoler møtte denne endringen med åpne armer, vekket det sterke reaksjoner og motstand hos andre.

Ekspansjonen førte til at BIs lokaler på Nadderud ble for små. Mange av Bis ansatte ønsket å flytte inn til Oslo for å komme nærmere Universitetet og forskningsmiljøer, men et flertall besluttet å holde seg i Bærum. I desember 1988 kunne BI flytte inn i nye lokaler i Sandvika. Bygget ble oppfattet som et fysisk uttrykk for de forandringene institusjonen gjennomgikk i 1980-årene. Organisert rundt en glassgate og med et moderne bibliotek sentralt plassert i bygget ble karakteren av en vitenskapelig høyskole fremhevet. Bygget realiserte også tanken om mer rasjonell og effektiv undervisning med mange små og store auditorier.