-
Vår historie

Tom Colbjørnsen - Akkreditering

I 2006 blir Tom Colbjørnsen valgt som ny rektor. Colbjørnsen var tidligere professor i organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han er utdannet siviløkonom og sosiolog, og tok i 1984 dr.philos.-graden på et arbeid om ulikhet i arbeidsmarkedet. Hans rektorperiode var preget av konsolidering og akademisering av hele BI.

Institusjonen ble akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT i 2008 og nådde med dette en viktig milepæl. Colbjørnsens største satsing var å forme BI til å bli en mer rendyrket internasjonal handelshøyskole. Hans visjon var at BI en gang i nær fremtid skulle bli en ledende handelshøyskole i Europa. Våren 2014 fikk BI tildelt den prestisjetunge AACSB-akkrediteringen, og BI oppnådde med dette status som en handelshøyskole med trippel akkreditering. Colbjørnsen hadde med dette langt på vei oppnådd sitt mål om å gjøre BI til en internasjonal handelshøyskole.

2000-2010-tallet

80-tallet var preget av et enormt behov for personer med økonomisk- og administrativ kompetanse. Foruten BI og NHH var det få den gang som drev med økonomisk utdannelse. Det var et marked som bare lå der og ventet på å bli mettet. BIs desentralisering over store deler av landet anses derfor av svært mange i dag til å være en genistrek i sin tid. Senere begynte det offentlige å bygge ut egne tilbud til økonomisk- og administrativ utdanning, og studentene ble mer mobile og begynte å se mer mot storbyene. Tom Colbjørnsen mente av denne grunn at den desentraliserte strategien på 80-tallet hadde nå utspilt sin rolle og tiden var mer moden for en konsolidering for å samle fagkreftene.

Visjonen til Colbjørnsen var å lede institusjonen til å bli blant de ledende handelshøyskolene i Europa. Financial Times-rangeringene ble en sentral målestokk for å vise hvordan BI lå an internasjonalt. For å lykkes med ambisjonene var strategien å konsentrere ressursene på å være en profilert handelshøyskole – en internasjonal og konkurransedyktig «business school».
I frykt for at skolen ville bli oppfattet som utydelig ville han spisse fagretningene rundt bedrifts- og samfunnsøkonomi, markedsføring, strategi, ledelse og administrasjon. BIs særpreg skulle fortsatt være en kombinasjon av faglig tyngde og næringslivsrelevans. Et samfunn som i økende grad skal livnære seg på kunnskap, trenger utdanningsinstitusjoner som setter forskning og utdanning for økt verdiskapning i fremste rekke.

Colbjørnsen var opptatt av at BI befant seg i renommébransjen. BI merket godt økt konkurranse fra utenlandske skoler om ambisiøse studenter, gode lærekrefter og arbeidsgiveres oppmerksomhet. Når det kom til å bygge et godt omdømme, handlet alt om å bygge opp faglig styrke, ifølge rektoren. Nedleggelsen av studiesteder og studieprogrammer samt faglige ansettelser som ble gjennomført under hans periode var alle tiltak for å bygge denne faglige styrken.

Antall studiesteder utenom Oslo ble under Colbjørnsens periode redusert fra tolv til tre, antall bachelor­program fra nitten til tretten og antall Master of Science-program fra åtte til fem. Samtidig måtte BIs internasjonale fokus skjerpes ytterligere. Planen var å få flere utenlandske professorer, flere internasjonale studenter og representasjon fra utlandet i BIs styrende organer.
I 2013 var det meste av det nye strategiske fundamentet på plass, og to områder fikk særlig høy prioritet.

Det ene var internasjonale akkrediteringer. BI hadde allerede den europeiske EQUIS-akkrediteringen på plass. I 2013 ble også BIs norske Executive MBA-program og BI-Fudan-MBA-programmet i Kina, akkreditert av Association for MBAs. Like før Colbjørnsens periode var over fikk institusjonen også godkjent akkrediteringen i amerikanske Association of Collegiate School of Business (AACSB). Dermed ble BI en Triple Crown-skole.

Det andre prioriterte satsingsområdet var digitalisering. Grunnet en stadig mer solid økonomi og inntjening var BI i 2013 i stand til å ta et kraftig løft med tanke på å digitalisere våre studiesystemer, eksamener og undervisningsformer. Det skulle sette oss i stand til å gi våre studenter langt raskere og bedre service, lage nye læringsarenaer på nettet, forenkle eksamensgjennomføring og sensur og ikke minst videreutvikle pedagogikken.

Ikke lenge etter at Colbjørnsen tiltrådte, slo finanskrisen til i 2007. Først i USA, før den spredde seg til flere europeiske land. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Krisen utfordret økonomene, så det ble naturlig nok en tid for selvransakelse også blant BI-økonomene. BI merket først og fremst finanskrisen ved at det ble en debatt i fagmiljøene. Man diskuterte veldig hvilken effekt krisen ville få. Ville vi få en U-kurve, en V-kurve eller en W? Utover det merket ikke BI særlig til selve finanskrisen. Boligprisene falt veldig ett år og da falt også søkertallet til eiendomsmeglerstudiene, men dette varte ikke lenge. Året etter var søkertallene til disse studiene tilbake til normalen. Det BI-ledelsene har erfart, og som er fordelen ved å drive en utdanningsinstitusjon, er at BI har gjort det bra i både gode og dårlige tider.