Det viktigste du lærer i russetiden

Du brukte kanskje litt for mye penger på øl og russebuss – og litt for lite tid på eksamensøving. Men lønte kanskje alt seg likevel?

Russetiden har bragt oss en serie med relativt heftige overskrifter:

«Nordstrandsgutta har brukt fire millioner på russebussen».

«Jentegjengen har brukt like mye penger på russeklær som guttene har brukt på russebuss».

«Russelåtkonge tjener opptil en halv million på én sang».

Sakene får oss til å smile, de provoserer og engasjerer. Hvordan kan en drøy måned av livet være verdt så mye penger? Hva får 19-åringene til å bruke så mye penger på en måned med festing og fjas?

Et av svarene er følelser. Følelser er økonomi. Mektige markedskrefter bruker følelsene våre for å bygge opp under ideen om at russetiden er den beste tiden av livet. At de store opplevelsene og beste minnene kan kjøpes. Det er økonomien som påvirker hva vi elsker og hater. Russen elsker buss, dekknavn, rulling og grov, rim-basert russemusikk – og de er villige til å åpne lommeboken. På vidt gap.

I kveld er det lov å tjene penger

En av den nye russeøkonomiens store vinnere er låtskriverne. Artisten Tix har gjort det til sitt levebrød og har bokstavelig talt badet i penger utover en helside i lokalavisen. Med lyriske lekkerbiskener som «I kveld er det lov å være hore / Vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?» sang han seg inn i russens hjerter, mens han fikk feminister og media til å slå tastaturene sine i stykker.

Kygo og DJ-duoen Broiler startet også med russelåter, men brukte suksessen som et springbrett til å slå gjennom som mainstream-artister. Felles for dem alle er hvordan de fikk betalt enorme summer for å lage musikk til russen. Det å ha de beste, morsomste og mest velproduserte sangene har blitt status. Russelåtene erobrer VG- og Spotify-listene. Nå handler det ikke lenger bare om ryktet blant medruss, men snarere å løfte sin egen buss til nasjonale høyder.

Det er heller ikke tilfeldig at Tryvann markedsfører seg som «ditt livs party» og landstreffet i Stavanger som «årets høydepunkt». Fest er også stor økonomi.

De største treffene kjemper om å lage de beste partyene. I markedsføringen spiller alle på følelser. Russens forventing om å ha det mest mulig gøy på de beste stedene har skapt en stadig voksende økonomi der fokuset er på å levere de beste minnene til de russebukse-kledde.

Innpakningen er også viktig. Russen vil ha klær, utstyr og merchandise som bidrar til å definere seg selv. I fjor omtalte Kapital og nettstedet Hegnar hvordan Ole Jørgen Smedsrud har et «tilnærmet monopol på salg av russeklær i Norge» - og at han trygt kan le hele veien til banken med 100 millioner kroner i utbytte i 2016.   

Scorer voksenpoeng

Så hva sitter egentlig russen igjen med når festen er over, lommeboka er tom og alle har gått hjem?

Mange gode minner, men forhåpentligvis også et par voksenpoeng. Noen lager russemusikken selv og tar talentet sitt videre. Andre utvikler gode entreprenør-ideer når det kommer til å finansiere russetiden, om det så er ved å selge doruller eller å arrangere dugnader. På de største bussene finnes det gjerne egne ledere for økonomi, innkjøp, design, PR og sponsing. Selv om man kanskje fokuserer på fest i mai, har månedene og i noen tilfeller årene i forveien bestått av blod, svette og «voksenarbeid».

For mange er perioden som et hurtigkurs i bedriftsledelse. Det er mange baller som skal sjongleres. Ekspertene er også enige.

Forskere har omtalt russetiden som både «positiv selvutvikling» og «god gründerskole». I et intervju med NRK sier BI-foreleser Tor Haugnes at det er alt for lett å kritisere russen.

–  De lærer en stor og viktig bit om ledelse, de finner ut hvem som kan lede og hvem som ikke kan. De må sette seg inn i biltekniske ting, de må administrere og tjene penger. De må lage gode kontrakter, både med leverandører og med hverandre, sa Haugnes. 

Kilder:

Relaterte saker og tema:

Samfunn

10 tips til god studentøkonomi

Derfor lønner det seg å ødelegge en iPhone X

Her er de 10 best betalte YouTube-stjernene i 2017