Endring tvinger frem nye løsninger

Norge har lenge vært helt i toppen når det gjelder elbilsalg, og innen 2025 skal ingen nye fossilbiler slippes løs på veiene våre. Hvordan kan elbilen hjelpe oss med å stake ut kursen for fremtiden?

– Om alle skulle kjørt elbil, hadde strømnettet kollapset. Elektrisitet er blitt en knapp ressurs det også, og overgangen vil ha minimal effekt på klimautslippene.

Nesten sånn gikk samtalen jeg overhørte ved kaffemaskinen her om dagen. Det er fort gjort at synsing og antagelser slår rot i oss og legger grunnlaget for det vi tror er sannheten. Kanskje det er på tide å avlive noen myter, og snakke mer om hva vi kan gjøre videre når størsteparten av bilparken består av elbiler.

Stor, større, nesten størst

Til å være en så liten nasjon, viser Norge store muskler når det kommer til salg av elbiler. Men vi er ikke alene. Tall fra ACEA, foreningen for europeiske bilprodusenter, viser at andelen elektriske biler i flere land fortsetter å øke for hvert kvartal.

Prognosene gir oss derfor god grunn til å være optimistiske for de neste syv årene og målsetningen vi har satt oss. Men selv om entusiasmen blomstrer, viljen er stor og miljøforkjemperne jubler, så er det fortsatt mange skeptikere som ennå ikke har latt seg overbevise.

Totalt sett er elbilen renere enn fossilbilen

Miljøregnskapet er rett og slett ganske komplisert. Det forklarer nok noe av grunnen til misforståelsene rundt kaffemaskinene. 97 prosent av all elektrisitet i Norge produseres av vannkraft, resten av vindkraft. Men selv om det er fint og flott, så importerer vi dessverre fortsatt energi som kommer fra fossil- og atomkraft. I tillegg slippes det ut litt mer klimagasser av å produsere elbiler enn fossilbiler.

Men de største klimautslippene skjer imidlertid når bilen er i bruk, og her er elbilen overlegen. I løpet av 6–12 måneder kjøring har den spart inn det ekstra utslippet. En ny studie konkluderer med at en elbil i løpet av sin levetid i gjennomsnitt vil slippe ut halvparten så mye klimagasser som en dieselbil.

Strømnettet er klart for elbilene

– Vi har et kraftsystem som takler elbilene vi har i dag, og vi er godt rustet for en ytterligere overgang til elektriske person- og varebiler, skriver Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE på egen nettside.

Beregningene deres tilsier at det kan leveres strøm til circa 1,5 millioner elbiler innen 2030. Det forutsetter at mange av bilene lades om natten når strømforbruket ellers er lavt. Selv om elbilene vil kreve mer strøm, vil overgangen gi positivt utslag på det totale energiregnskapet. Elbilene gir en lavere samlet energibruk, ettersom de elektriske motorene er tre ganger så effektive som dagens forbrenningsmotorer.

Kan vi gjøre mer business av vannet vårt?

Elbilen er kommet for å bli. Den har faktisk kommet for å ta over. Vi har lenge snakket om omstillingsprosessen – «det grønne skiftet». Nå ligger alt til rette for å finne nye, innovative måter å øke verdiskapning på, med mindre skadelig miljøpåvirkning. Kan overgangen fra fossilbil til elbil være et ledd i denne utviklingen? Er det ikke ofte sånn at endring er grobunn til innovasjon?

Førsteamanuensis Johannes Mauritzen ved BI kan blant annet fortelle om hvordan prisen på vindkraft har sunket mer enn 30 % de siste to årene, takket være fremoverlente folk i for eksempel Siemens og Vesta.

– Større turbiner, samt en bratt læringskurve for installasjon og operasjon, har ført til fallende priser. Selskapet er tydeligvis overbevist om at teknologien nå er moden, skriver Mauritzen i BI Business Review.

Men Mauritzen tror ikke vannkraft vil kunne oppleve de samme kostnadsreduksjonene som vind- og solkraft. I stedet vil det handle om å bruke vannkraften mer effektivt:

– Det innebærer å koble vannkraften gjennom flere kabler til naboer som holder på med å bygge ut fornybar energi, sånn at vannkraften kan fungere som reservekraft. Dette er nødvendig for noen land for å klare overgangen til fornybar energi. I tillegg får norsk vannkraft godt betalt for det.

Mauritzen mener også at samarbeidet vil være bra for sysselsetting og norsk økonomi. Og selv om mange frykter økte strømpriser som en konsekvens, tror han ikke nødvendigvis at det blir resultatet. Fordelen med vannkraft er nemlig blant annet at den er regulerbar.

– Å bygge ut kabler til land som satser på fornybar energi vil antakeligvis føre til like mye import som eksport, og effekten på prisene her hjemme blir i gjennomsnitt liten.

Det vi gjør er å hjelpe land som Tyskland, Nederland, og England, som ønsker å erstatte kull- og gasskraft med fornybar energi. På sikt vil det bety at mer av den kraften vi importerer fra disse landene er fra «rene» kilder. Og det er jo en utvikling som går i rett retning.

 Kilder:

Relaterte saker og tema:

Miljø

Triksene terroristene lærte av Hollywood

Ikke tilfeldig å være god

10 tips til god studentøkonomi