Profilintervju

Jobber som kommer, jobber som går

1. juni 2017

Jobber du med standardiserte oppgaver i en bank, som saksbehandler i det offentlige eller sjåfør står maskinene klare for å erstatte deg. Yogainstruktører kan imidlertid fortsatt gjøre det de er best på: Puste med magen.

Selvkjørende biler, chatboter som svarer på alt som tenkes svare kan og maskiner som sjekker kredittkortsøknader mot et sett faste parametere. Verden er på full fart inn i den fjerde industrielle revolusjonen, med kunstig intelligens og automatisering som vår tids dampmaskin.

Men hvem får egentlig unngjelde denne gang?

- Det er jo det alle går og lurer på akkurat nå. Hvilke jobber som forsvinner, sier professor Jan Ketil Arnulf ved Institutt for organisasjon og ledelse på BI.

- Og svaret er?

- Det korte svaret er at det er det ingen som vet. Det eneste vi kan si helt sikkert, er at jo mer rutinepreget en jobb er, jo lettere er det å få en maskin til å ta den. Det mer komplekse, det sosiale og det kunstneriske – kvaliteter det er vanskeligere å analysere – der vil mennesker fortsatt ha et fortrinn. En maskin kan for eksempel regne ut for deg hvor stort et hull i fjellet skal være. Men den har vanskeligere for å finne ut hvem du skal gifte deg med. Selv om de har prøvd det og.

Antall jobber et nullsumspill?

I ulike fremtidsscenarier trekkes gjerne ergoterapeuter frem som en slags automatiseringens kakerlakker, de som overlever uansett. Grunnen er at de jobber med mennesker med individuelle utfordringer som krever ulike løsninger. Arnulf nevner også yogainstruktører.

Poenget hans er at mennesker fortsatt vil være best på å være der for hverandre. Heller ikke Sut I. Wong, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI, tror på masseledighet. Selv om blant annet bank og rutinearbeid står på maskinenes middagsmeny.

- Folk var redde for jobbene sine under den første industrielle revolusjonen også. Men faktisk har verden nå dobbelt så mange jobber som den gang. Samfunnet får bare en mer effektiv produksjon, sier Wong.

Utdanningssystemet henger etter

Denne nye formen for produksjonen krever imidlertid et nytt sett med menneskelige ferdigheter. Kreativitet og forståelse for relasjoner er blant de som oftest nevnes. Wong viser til en artikkel fra European Forum der det stilles spørsmål ved hvorvidt dagens utdanningssystem henger med i timen.

Fordi dagens utdanningssystem tilskrives den tredje industrielle revolusjonen med mer administrativt arbeid, utdannes vi i nettopp de ferdighetene slike jobber krever: Lesing, skriving og regning.

Når den fjerde industrielle revolusjonen tar mange av disse oppgavene – hva da?

Kontoristene må kapitulere

- Det mange frykter er at mange av middelklassejobbene ryker. For mens det fortsatt vil være etterspørsel etter både lederjobber og hjelpepleiere på sykehjem, blir regnskapsoppgaver og saksbehandling automatisert, sier Vegard Kolbjørnsrud, postdoktor ved Institutt for strategi ved BI og seniorforsker i Accenture.

- Så der det ved tidligere industrielle revolusjoner/paradigmeskifter var de på samlebåndet som forsvant, er turen nå kommet til de et hakk høyere opp i det tradisjonelle hierarkiet?

- Ja. For rutinearbeidet som automatiseres har skiftet fra manuelt rutinearbeid til kognitivt rutinearbeid.

Kundene vil fortsatt være mennesker

Så hvem blir egentlig vinnerne i fremtiden? Kolbjørnsrud drister seg til å foreslå nye stillingstitler som maskintrener, robotdesigner og system-etiker – de som skal passe på at de intelligente systemene ikke misbrukes. Wong peker på forståelse for det menneskelige så vel som det teknologiske, fordi begge deler blir viktig å forholde seg til i jobben.

Jan Ketil Arnulf mener det som i all markedsteori, handler om hva kunden vil ha.

- Og kundene vil i overskuelig fremtid fortsatt være mennesker. Tilbyr du tjenester mennesker vil ha, har du en jobb også i fremtiden. Derfor gjelder det å skjønne litt økonomi.

Ønsker du å forberede deg på fremtiden?

Hold deg oppdatert med videutdanning hos BI.

Slik lykkes du som deltidsstudent

Det er krevende å kombinere familie, jobb og studier. Derfor vil gode studievaner gjøre tilværelsen som deltidsstudent enklere. Her er noen tips!

Finansiering av deltidsstudier

Deltidsstudenter som har minst 50% studiebelastning (minst 15 studiepoeng per semester) er berettiget til å søke lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

Bestill studieveiledning

Motta nyheter og invitasjoner fra BI

Du kan også se alle nyheter her.