Robotene kommer, enten vi vil det eller ikke

Googles AI-program AlphaZero brukte fire timer på å lære sjakk av seg selv. I desember, etter 100 matcher mot hverandre, dominerte og knuste AI-programmet den anerkjente sjakkmaskinen Stockfish. Hele sjakkmiljøet er i sjokk. Teknologien har høy underholdningsverdi, men nå er kunstig intelligens også på full fart inn i arbeidslivet.

Den store utfordringen er at nordiske ledere er verdens mest skeptiske i synet på de fremtidige robotkollegene sine.

– Etter å ha lest avhandlingen fra forskerne, og spesielt etter å ha sett matchene, så tenkte jeg at jeg alltid har lurt på hva som ville skjedd hvis en overlegen, utenomjordisk rase landet på Jorden og viste oss hvordan sjakk egentlig skulle spilles. Nå føler jeg at jeg har svaret, sa Peter Heine Nielsen, treneren til Magnus Carlsen, til chess.com etter at den 100. matchen var avgjort, uten at AlphaZero tapte en eneste kamp.

Norske ledere er nødt til å forberede seg på en svært annerledes arbeidshverdag i tiden som kommer. En arbeidshverdag der intelligente maskiner kan løse mange av dagens arbeidsoppgaver både raskere og mer effektivt enn mennesker.

Kort fortalt er kunstig intelligens en betegnelse for intelligente maskiner og programvare med fire følgende kjennetegn: De kan sanse, forstå, handle og lære. Gjennom store datamengder kan de raskt trekke konklusjoner, foreslå løsninger, fatte beslutninger og handle. Minst en tredjedel og kanskje mer enn halvparten av dagens jobber vil kunne utføres av maskiner i fremtiden.

– I løpet av de neste 10-15 årene kommer kunstig intelligens og robotikk til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjonen, sier postdoktor Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI.

Sjefer har ikke noe i mot å kvitte seg med kjedelige oppgaver

Sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance, har Vegard Kolbjørnsrud spurt 1770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligente systemer.

Resultatene viser blant annet at tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant, og at de er positive til å la intelligente maskiner ta over administrative oppgaver som rapportering, planlegging, fordeling av ressurser og oppfølging av rutiner.

Men de ser helst at maskinene holder seg unna de viktige beslutningene på arbeidsplassen.

Skeptiske til å ta imot råd

For undersøkelsen viser at færre enn én av ti nordiske ledere vil stole fullstendig på rådene fra intelligente systemer når de tar viktig beslutninger i fremtiden. Til sammenligning svarer nesten halvparten av lederne i utviklingsland at de er helt sikre på at de vil følge slike råd.

Nordiske ledere er også skeptiske til å la maskiner overvåke og evaluere jobben de gjør. Her svarer kun 14 prosent at de er helt enige, mot 61 prosent i Kina.

Om kunstig intelligens vil true jobben deres i fremtiden er de mindre bekymret for. Kun én av fem nordiske ledere frykter dette, noe som er vel halvparten av det internasjonale gjennomsnittet.

Vi må ikke bli utkonkurrert

Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet favoriserer virksomheter som er smidige, som tør å eksperimentere og som er flinke til å lære, mener Kolbjørnsrud.  

Han peker på viktigheten av at vi ikke må bli utkonkurrert av de fremvoksende økonomiene i Asia, som er mye mer offensive og omstillingsklare når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

– Det er bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens. Dette er en lærende teknologi, som blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære, og det er viktig å komme i gang tidlig, sier han.

BI-rektorens utfordring til toppledere 

– Ledere må ha teknologiforståelse og evne til å lede bedrifter som står midt oppe i en rivende teknologisk utvikling, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand.

– En ny generasjon digitalt kompetente mennesker er på full fart inn i arbeidslivet. Hva gjør du som leder når medarbeiderne dine jobber digitalt og tar beslutninger på grunnlag av analyser du ikke forstår?

Det er spørsmålet BI-rektoren vil utfordre andre toppledere på. Henjesand er tydelig på at digitalisering og teknologisk utvikling endrer premissene for å lykkes i konkurranseutsatte bransjer.

– Topplederens evne til å sette agenda og håndtere digital transformasjon vil skille morgendagens vinnere fra taperne, sier han, før han legger til:

– Kunststykket er å utvikle en datadrevet organisasjon som skaper verdier. Da trenger man medarbeidere som kan bruke data til å frembringe relevant innsikt, og som samtidig har strategisk forretningsforståelse. Og man trenger toppledere som ser hvilken kompetanse bedriften trenger for å lykkes i dette nye, datadrevne landskapet, sier Henjesand. 

Innsikt i nye forretningsmodeller

Handelshøyskolen BI lanserer nå en helt ny spesialisering på det anerkjente BI Executive MBA-programmet. Det nye digitale sporet vil gjøre ledere i stand til å bygge opp og styre en moderne organisasjon.

– Det handler ikke om å lede roboter, det handler om å lede organisasjoner der mennesker og maskiner spiller på lag, sier Henjesand.

Ved siden av lederutvikling og strategi, vil BIs EMBA Digital inneholde fersk og forskningsbasert innsikt i blant annet digitale forretningsmodeller, Big Data, analyse og design-tenkning for digital utvikling.

– Programmet utdanner kandidater som vil lede an i den digitale transformasjonen av norsk og internasjonalt næringsliv.

Ny EMBA-spesialisering

Fremtiden kommer. Bli oppdatert, oppgradert og forberedt med en
Executive MBA Digital fra BI.

Så hvordan ser fremtidens jobber ut?

Ifølge Kolbjørnsrud blir kreativitet og sosiale ferdigheter enda viktigere når maskinene inntar arbeidsplassene våre. Det er områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner. Som han sier:

– Det er jo vanskelig å tenke utenfor boksen når du er en boks. I nær fremtid blir det avgjørende at mennesker og maskiner jobber sammen om å komme frem til de beste løsningene, avslutter Kolbjørnsrud.

Næringslivet er veldig tydelige på at de mangler kompetente medarbeidere som kan løse de nye datadrevne arbeidsoppgavene. BI lanserer nå flere nye program for å møte behovet.

– Kunnskapstilfang og omstilling i arbeidsmarkedet skjer raskere enn noen gang, særlig med tanke på teknologisk utvikling. Det er helt nødvendig å tilegne seg ny kunnskap når verden endrer seg såpass raskt, forteller Kristin Dahl, Direktør for Executive Masters på BI.

Seks råd til ledere 

Vegard Kolbjørnsrud har med bakgrunn i studien utarbeidet seks praktiske råd til ledere som ønsker å lykkes i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil spille en stadig mer sentral rolle.

  1. Overlat de administrative oppgavene til intelligente maskinene
  2. Bruk mer av tiden på oppgaver som krever menneskelig dømmekraft og vurderingsevne. Tilpass rekruttering og lederutvikling til dette.
  3. Se på intelligente maskiner som kolleger. Mennesker og maskiner får til mer sammen enn hver for seg.
  4. Tenk på lederjobben som en designerjobb, der du legger til rette for at medarbeidernes kreativitet omsettes i løsninger som fungerer i praksis.
  5. Utvikle sosiale ferdigheter for å få ledere og medarbeidere til å jobbe sammen i nettverk. Intelligente maskiner på arbeidsplassen vil føre til mer samarbeid – ikke mindre.
  6. Begynn å eksperimentere med kunstig intelligens nå, og involver ledere og ansatte på alle nivåer av organisasjonen. Både mennesker og intelligente maskiner lærer av erfaring, og teknologiskepsisen overvinnes best gjennom førstehåndskjennskap.