Artikkel

Sjefer som stoler på sine ansatte opplever bedre resultater

Har du sjefen hengende bak ryggen din til enhver tid, eller konsekvent blir målt på og skal rapportere på spesifikke og kvantitative resultatmål, gir det sjelden de beste resultatene.

Målstyring kan føre til kontroll av det som er lett å telle, men som oftest ikke teller. Det kan gi en illusjon av kontroll, men ikke effektiv kontroll. Det trengs tillit til medarbeidernes motivasjon og kompetanse for å skape gode resultater.

– Det er robust forskningsmessig støtte for fordelene ved såkalt tillitsbasert ledelse, sier Bård Kuvaas, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI.

Bård Kuvaas

Kuvaas definerer tillitsbasert ledelse som i hvilken grad en leder tar sjansen på å stole på sine medarbeideres kompetanse og motivasjon til å gjøre en god jobb, og mener ledere som i liten grad tør å stole på medarbeidernes kompetanse bør etterspørre bedre rekruttering og opplæring. De må også selv sørge for å bli bedre kjent med sine medarbeideres kompetanse og motivasjon, samt legge til rette for ledelse basert på tillit.

– Ledere som har problemer med å stole på ansattes motivasjon til å gjøre en god jobb bør spørre seg selv om hvor mange han eller hun kjenner som har det bra med seg selv etter at de selv opplever å gjøre en dårlig jobb, sier Kuvaas.

Avgjørende for ansattes mentale helse

Tillitsbaserte relasjoner mellom leder og medarbeider viser seg også å være avgjørende for ansattes mentale helse. Jo mer tillitsbasert relasjonen er, jo færre symptomer har de ansatte på sinne, angst, depresjon, frustrasjon og frykt.

– Alle som ønsker produktive og mentalt friske medarbeidere bør i stor eller større grad stole på sine medarbeideres kompetanse og motivasjon til å gjøre en god jobb, bekrefter Kuvaas.

Ledere som nedtoner betydningen av målstyring og utvikler gode og tillitsbaserte forhold til medarbeiderne skaper altså gode arbeidsprestasjoner, lave stressnivåer og lav turnoverintensjon.

Norge bør lære av nabolandet

Sverige har offisielt forkastet utstrakt bruk av mål- og resultatstyring, kontroll og rapportering i offentlig sektor, også kalt ”new public management”. Styringsmodellen har blitt forkastet fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet på arbeidsplassen.

Det ser altså ut som at svenskene har forstått at tillitsbasert styring står i et direkte motsetningsforhold til mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell.

– Ledere og medarbeidere må oppleve at det gis rom for frihet, uavhengighet og utøvelse av skjønn når de jobber for å oppnå sine formål. Det skjer ikke dersom man konsekvent blir målt på og skal rapportere på spesifikke og kvantitative resultatmål, forteller Kuvaas.

I Norge mangler det ikke på bruk av begreper som tillit og handlingsrom i programmer og erklæringer om regjeringens ambisjoner for bedre styring og ledelse i staten. Samtidig understrekes det enda tydeligere at økt resultatstyring er hovedvirkemiddelet for å oppnå bedre ledelse og styring.

– Stilt overfor slike motstridende signaler og styringssystem, kjemper de beste lederne på alle nivåer i offentlig sektor en ensom kamp med seg selv, sine nærmeste overordnede og ”systemet” for å definere og utvide eget handlingsrom for utøvelse av god ledelse, sier Kuvaas.

Sjefer bør være positive til videreutdanning

Man kommer langt med tillit, men man må ikke undervurdere kompetanse. Fordi de aller fleste av oss ønsker å prestere godt på arbeidsplassen, er det også viktig at sjefer legger til rette for at ansatte skal kunne utvikle seg på et rent faglig nivå.

– Kunnskap er den viktigste strategiske ressursen i de fleste virksomheter. For at bedrifter skal kunne nå målene sine og realisere strategier, er det helt nødvendig at de ansatte har riktig kompetanse, forteller Kristin Dahl, direktør for Executive Masters på BI.


Å gi den ansatte muligheten til å utvikle seg selv er ikke bare en sterk motivasjonskilde for de ansatte, men også en gyllen mulighet for virksomheten som helhet.

– Den totale kunnskapsbasen i bedriften utvides, og man får mulighet til å se ting med nye øyne, få nye innspill og perspektiver. Noe som er særlig viktig i disse tider. Omstillingen i arbeidsmarkedet skjer nå raskere enn noen gang, spesielt innen teknologi. Da er det viktig at sjefer sørger for at de ansatte er motiverte for jobben, det være seg å gi mer tillit til den ansatte eller legge til rette for at medarbeidere kan tilegne seg ny kunnskap, avslutter Dahl.

RELEVANTE LENKER