Kunnskapspausen

Er det krise nå?

Hvordan står det egentlig til med økonomien? Forskningen til Leif Anders Thorsrud har resultert til et helt nytt finansielt verktøy som gir oss svaret på det.

Å ta gode økonomiske beslutninger avhenger av forutsigbare data vi kan stole på. Fast inntekt er et eksempel på hva forutsigbare data er for privatøkonomien din. Så hva med økonomien til norske bedrifter, eller til staten? Her er det ofte veldig mange variabler å ta hensyn til. Og selv om man har tilgjengelig statistikk og prognoseverktøy, så er det en utfordring at vi sjeldent har sanntidsdata.

Så hva med aksjemarkedet? Det reagerer jo ofte ganske umiddelbart på status quo og er vel en god temperaturmåler? Ikke ifølge førsteamanuensis Leif Anders Thorsrud: «Aksjemarkedet forutser mange flere nedturer enn det som skjer, og gir derfor lite troverdig informasjon om hvordan det går med økonomien som helhet. Økonomer kan vitse om at aksjemarkedet har spådd tolv av de seks siste økonomiske nedturene i økonomien».

Økonomiens tilstand her og nå

For å få tak i pålitelig sanntidsdata, konstruerte Thorsrud en indeksmodell hvor han sammensatte data fra den kvartalsvise BNP-veksten med tekstinformasjon han fikk fra nyhetene. Thorsrud forskning og innsikt ble brukt til å utvikle Financial News Index (FNI), som forstår og forutser økonomisk utvikling gjennom å bruke nyhetsstrømmer. Nyheter handler om det som skjer her og nå og vil i stor grad representere nåtiden. Avanserte dataprogrammer finner ut hvor mye media skriver om ulike emner, som eksempelvis «finansiering», «risiko», «rente» etc. FNI overvåker hele 20 ulike emner som den kombinerer med hverandre. Ut ifra bruken og hyppigheten av disse emnene og kombinasjonene, kan FNI si noe om økonomiens faktiske tilstand og dermed også forutsi økonomiens fremtid. Tallene publiseres i samarbeid med medieovervåkningsbyrået Retriever.

«Å bruke nyheter på denne måten er relativt nytt i økonomifaget. For sentralbanksjefer og andre som trenger å fatte beslutninger i nåtid kan indekser som FNI ha stor verdi i tillegg til eksisterende statistikker som BNP, arbeidsledighet eller finansdata», skriver Thorsrud.

Økonomiens tilstand i krisetider

Tilbud og etterspørsel er økonomiens grunnpilarer. Når virksomheter, stater og verdenssamfunnet opplever situasjoner som påvirker en av disse to faktorene, skaper det en økonomisk ubalanse som gir økonomiske konsekvenser. Koronaviruset er et skummelt eksempel på det. Hvor store konsekvensene blir, avhenger av hvor lenge denne krisen varer, og hvordan myndighetene i de enkelte land håndterer situasjonen.

Tall fra 31. mars viste at den økonomiske situasjonen i Norge allerede var like dårlig som under finanskrisen og befant seg i en alvorlig lavkonjunktur. Grafen under sammenligner den økonomiske utviklingen i begynnelsen av oljekrisen og finanskrisen med dagens situasjon.

Oppdaterte tall fra 5.mai forteller oss at den negative utviklingen sakker farten, men at situasjonen fortsatt er alvorlig.

Med FNI kan vi se hvordan krisen påvirker oss her og nå, noe som gir oss økonomisk innsikt på et tidligere tidspunkt enn før. Dette kan bidra til at vi kan gjøre de rette tiltakene, raskere.

 

Kilder:

https://amstat.tandfonline.com/doi/figure/10.1080/07350015.2018.1506344?scroll=top&needAccess=true#.XocxoJMzbxs

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/03/bruker-nyhetsstrommer-til-a-forutsi-okonomisk-utvikling/

FNI-rapport

På BI er økonomi en sentral del av fagkunnskapen du tilegner deg gjennom våre studier. Er du spesielt interessert i tall eller data og analyse, så kan du lese mer om: