Kunnskapspausen

Er du en ledertype?

Visste du at oppdragelsen vår påvirker hvor bra vi er på å lede andre? Forskere ser til psykologien for å svare på hva som kjennetegner en god leder og hvem av oss som er egnet for å bli det.

La oss begynne med det norske ordet ledelse. Det som er forvirrende er at ordet kan bety forskjellige ting for forskjellige folk i forskjellige sammenhenger.

Ledelse kan blant annet handle om ting som styring og organisering av bedrifter. Det handler også om utvikling og gjennomføring av strategi. I disse tilfellene kan ordet oversettes til management på engelsk - et stort fagområde som inngår i de aller fleste studier på en handelshøyskole.

Men ledelse handler også mye om det mellommenneskelige, blant annet hvordan man oppnår resultater gjennom andre. Det er her psykologien, og spesielt fagfeltet sosialpsykologi, kommer inn.

Hvordan definere god ledelse?

Selv om det ikke finnes én enkel definisjon for ledelse, kan forskning innenfor feltet si oss noe om hva slags adferd, eller lederstil, som oppnår de beste resultatene.

Dette henger tett sammen med menneskene som blir ledere. Derfor undersøker forskerne også hva slags psykologiske, biologiske og sosiale faktorer som har sammenheng med ulik lederadferd.

Sagt på en annen måte: Hva må til for å skape god ledelse?

I denne kartleggingen spiller psykologene en viktig rolle, og hvordan lederne håndterer relasjonene de har til sine ansatte står sentralt i forskningen.

La oss se på hva forskerne sier om ulike lederstiler før vi går inn på gode lederes kjennetegn.

Den mest effektive lederstilen

Underforstått at ledere også må ha ulik kompetanse som økonomi og forretningsforståelse, finnes det heldigvis bred enighet i forskningsverdenen om hva slags type ledelse som har noe for seg, og lederstiler som sjelden fungerer som tiltenkt.

Et eksempel på det sistnevnte er autoritær lederstil. Den skandinaviske ledelsesmodellen er kjent for å være lite hierarkisk, og kanskje er det mer i dette enn man skulle tro. Professor Bård Kuvaas peker på studier på tvers a kulturer som konkludere med at jo mer autoritær lederen oppleves, jo dårligere arbeidsprestasjoner leverer medarbeiderne.

Ellers finnes det et vell av navn og ulike definisjoner på den beste formelen. Professor Linda Lai oppsummerer med at enten det gis merkelappen tillitsbasert, støttende, eller utviklingsorientert ledelse, er det en ting som kan sies å være felles: Såkalte prososiale ledere som er rause overfor medarbeiderne, skaper ofte gode resultater. Dette gjør de ved å sette andre foran seg selv og hjelpe dem til å nå målene sine.

Egenskapene ledere trenger

Sjansene er store for at du må ta en personlighetstest en gang i fremtiden når du søker på jobb, hvis du ikke allerede har gjort det. Formålet er å kartlegge personlighetstrekk for å se hvor bra du passer inn i teamet eller vil prestere. På samme måte er visse av disse trekkene avgjørende for god ledelse. Problemet er at egenskapene som er viktige for å ville bli leder og for å bli valgt ut til leder, ikke er de samme som gjør deg til en god leder, forklarer Lai. Flertallet som søker lederstillinger er nemlig over snittet opptatt av makt, mer utadvendte og dominerende, og mer narsissistiske en de fleste. Disse personene blir oftere valgt og har en tendens til å senere ansette noen som ligner på seg selv.

For å gjøre ting verre, så kan sjansene dine til å bli leder delvis være forhåndsbestemt av bakgrunnen din og andre faktorer. Professor Samuli Knüpfers forskning viser blant annet at toppledere i snitt er langt høyere enn folk flest, men heldigvis også at de er smarte og flinke med mennesker.

Men hva sier forskningen om hva som faktisk kjennetegner de beste lederne? Professor Linda Lai trekker blant annet fram at de tar ansvaret makten gir på alvor, er omgjengelige, nysgjerrige, motiverende og har evnen til å gi deres ansatte retning og mening.

Flere forskere trekker også medarbeiderne inn i vurderingen. Professor Cathrine Filstads forskning tyder på at det kan være grunn til å være mer opptatt av relasjonen mellom leder og ansatt, enn ledernes egenskaper i seg selv.

Kan ledere endre seg?

Uavhengig av hva som er det aller viktigste, hersker det liten tvil om at relasjonen lederne skaper til sine ansatte vil påvirke deres evne til å trives og prestere. En annen som forsker på dette er psykolog og Førsteamanuensis Per-Magnus Thompson.

Funnene til Tompson viser at evnen til å skape disse gode relasjonene kan spores så langt tilbake som til oppdragelsen de fikk fra foreldrene sine. Hvis man for eksempel har hatt kalde og distanserte foreldre, er det større sjanse for at man vil ha en unnvikende tilknytningsstil. Når noe er vanskelig, kan lederen da reager med å bli distansert, kald, hard eller utydelig.

Det kan være nyttig for ledere å være bevisst på hva slags tilknytningsstil de har, men en slik egenskap kan være vanskelig å forandre på i voksen alder, forklarer Thompson.

Personlighet og dype reaksjonsmønstre har nemlig blitt ansett som relativt uforanderlig i psykologien. Nyere forskning viser derimot at det kan være mulig å endre personlighet hvis man jobber målrettet med det.

Det kan altså likevel være håp for ledere for å endre seg til det bedre, forteller Professor og leder for institutt for ledelse og organisasjon, Øyvind Lund Martinsen.

På BI finnes det akademikere fra mange ulike større fagfelt utover de typiske «BI-fagene» som driver med anvendt forskning. Det betyr at kunnskapen har en praktisk nytteverdi.

Synes du psykologi er interessant? Les om studiene våre som har psykologifag som en del av pensum: ·