Kunnskapspausen

Hvor gode er vi på bærekraft i Norge?

Forskere går stadig forbrukere og næringslivet i sømmene. Les om hva vi faktisk gjør for å bli grønnere, hva som må til for å nå klimamålene og hvorfor endringen er så vanskelig.

Handelshøyskolen BI er godt kjent for å tilby utdanning innen økonomi og ledelse. Langt færre kjenner til institusjonens lange tradisjon for forskning og debatt rundt bærekraftspørsmål. Allerede i 1972 var tidligere rektor og professor Jørgen Randers medforfatter for «Limits to growth». I 2020 er den selvforklarende tittelen på boken neppe kontroversiell, men kanskje mer aktuell enn noen gang.

Forskerne traff altså spikeren på hodet med tankegods som ble forløperen til den moderne miljøbevegelsen. Bærekraft- og miljøspørsmål utgjør i dag noen av de største utfordringene næringslivet og samfunnet står overfor og er derfor en del av alle fag på BI. Her får du et innblikk i hvordan temaet belyses på tvers av disse – fra klimapsykologi til grønne forretningsstrategier.

De grønne bedriftene

Professor Eli Moen har undersøkt hvilken rolle næringslivets spiller i det grønne skiftet og hva bedrifter kan gjøre for å bli mer bærekraftige. En del av dette handler om å utvikle produkter og prosesser som både tar hensyn til klodens begrensede ressurser.

Moen peker på fire kjennetegn ved slike bedrifter. Bærekraft står sentralt i forretningsmodellen, de er såkalte lærende organisasjoner, de skaper og orkestrerer nye økosystem av kompetanseutveksling og de tar med alle relevante aktører i innovasjonsprosesser. Ett eksempel på det sistnevnte er Borregård som organiserer sine ansatte i tverrfaglige team hvor alle bidrar til å videreutvikle produktene. Det er en viktig grunn til at de blitt et av verdens mest avanserte bioraffineri.

Norge og de andre nordiske landene er i verdenstoppen innen slik produksjon av fornybare biologiske ressurser. Fordi dette er en av de mest effektive måtene å skape en grønn økonomi på, er Norden helt innovasjon front på utviklingen av bærekraft generelt. Moens forskning tilsier at det først og fremst er bedriftene selv som har skapt denne fremgangen gjennom en rekke initiativer.

Og hva med forbrukerne?

Åpenbart er ikke alle bedrifter like flinke, og hvis vi flytter fokuset til forbrukere og undersøkelsen Norsk Kundebarometer, blir funnene noe mer nedslående.

Høyskolelektor Pål Rasmus Silseth har gjennom de siste 15 årene fulgt med på hvordan bærekraft påvirker bedrifters omdømme og hvor lojale forbrukerne er mot disse virksomhetene.

Det viser seg at selv om vi sier at vi bryr oss om hva bedriftene gjør, er 66% kun villige til å betale mer for bærekraftige produkter dersom kvaliteten er bedre også. Flere banker scorer også elendig på bærekraft i undersøkelsen, men kundene innrømmer å ikke vektlegge dette i det hele tatt.

Miljøspørsmål handler om psykologi

Hvorfor har vi ikke endret oss mer til tross for at all fakta om global oppvarming tilsier at vi må det? Førsteamanuensis Per Espen Stoknes har gjennom psykologisk forskning identifisert fem barrierer som gjør det vanskelig for oss å ta miljøvennlige valg:

  • Utfordringene oppleves som langt borte. De fleste av oss ser ikke de smeltende isfjellene og ekstremværet i hverdagen. I tillegg føles konsekvensene av klimaendringene langt fram i tid.
  • Vi er lei av dommedagsvarsler. I mangel av praktiske løsninger vokser vår hjelpeløshet og vi skygger unna temaer som innebærer tap eller oppofring.
  • Det er en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. Hvis vi fortsetter som før, vil vi føle et ubehag. Handling påvirker holdning, og veien blir kort til å begynne å tvile på kunnskapen.
  • Fornektelse er et godt selvforsvar. Ved å bestride fakta, unnslipper vi frykt og skyld.
  • Nyheter filtreres av identiteten vår. Hvis ny innsikt krever endring, vil vi føle at vi må endre identitet. Derfor søker vi informasjon som bekrefter verdiene våre – ikke utfordrer dem.

Heldigvis har Stoknes også identifisert fem strategier for å snakke om klima på en måte som motiverer. I hans TED talk i New York fra 2017 forklare han løsningene og hva som ligger bak dem.

How to transform apocalypse fatigue into action on global warming

Slik kan vi nå klimamålene

Det er bred enighet blant forskere om at fornybar energi er fremtiden. Noe annet kan utgjøre en katastrofe for kloden vår. Så hvorfor stopper vi ikke bare oljeproduksjonen i dag?

Skepsis mot sol- og vindkraft går ofte på at disse energitypene ikke er i nærheten av å kunne dekke menneskenes behov, at det er for dyrt og at utviklingen går altfor sakte. Per Espen Stoknes forklarer hvorfor det tvert imot finnes god grunn til å være optimistisk.

Svaret ligger i den såkalte S-kurven som beskriver hvordan ny teknologi historisk sett har fått fotfeste. Det er ikke en jevn økning fra år til år. Først går det sakte, deretter fort, så flater det ut mens teknologien sprer seg litt saktere igjen. På den andre siden av S-kurven er det kostnadene som raser.

I perioden 2006 til 2018 doblet mengden solkraft installert hvert år seg mer enn 5 ganger - fra 3 til ca 100 GW. Samme periode falt kostandene med mer enn 90% og over 1 million paneler installeres nå daglig. Stoknes sin forskning viser at 3 doblinger til er alt som skal til for at S-kurven flater ut på 2030-tallet. Når prisene på både sol- og vindkraft begynner å først begynner å rase, vil fornybar energi raskt bli det billigste alternativet overalt – med dekning til å forsyne alle klodens innbyggere.

Grønn energi som konkurransekraft

Stoknes er ikke alene i sin overbevisning om verdien av strategisk satsing på fornybar energi. Ifølge forskere fra BI og Institutt for Energiteknikk er slike løsninger ikke bare nødvendige for å nå klimamålene, men kan skape forretningsmuligheter og global konkurransekraft.

Norge er en pioner innen energiproduksjon med 50 års erfaring med bygging og drift av offshore olje- og gassfelt har gitt oss internasjonalt ledende kompetanse på flytende installasjoner. Forskerne tar til orde for å bruke dette konkurransefortrinnet i en satsing på flytende havvindmøller. Disse kan installeres nesten hvor som helst i verden og produserer lønnsom og bærekraftig energi uten å forstyrre urørt natur og dyrket mark. Slik kan Norge skape en helt ny eksportindustri.

Dette er bare noen eksempler på forskning som peker i retningen av at vi ikke nødvendigvis alltid vil være avhengig av oljen, men kan gå et nytt grønn energi-eventyr i møte om en tid.