Kunnskapspausen

Kunnskap eller veddemål?

Investeringer innebærer å gjøre antagelser om fremtiden. Hva er det egentlig forskere innen finans bidrar med i en verden full av usikkerheter?

Finans og investeringer: Forskning innen finans kan belyse alt fra hvordan Oljefondet burde investere, til hva du burde gjøre med sparepengene dine. Men selv i et kvantitativt felt er det sjelden to streker under svaret.

Kunnskap om finans gjør deg i stand til å evaluere hvilke investeringer som kan være lønnsomme. Vil det si at finansforskere er skikket til å fortelle deg hvordan du kan tjene mest penger ved å investere?

Det korte svaret er ja. Før vi tar for oss noen eksempler, skal vi se nærmere på hva investering faktisk handler om.

Investering er risiko og avkastning

Mange vil kanskje forbinde ordet finans med den stereotypiske Wall Street-megleren, men sannheten er at dette er en forsvinnende liten del av hva fagfeltet handler om. Faget favner bredt, ikke minst når det gjelder investeringer.

En investering kan være noe så enkelt som å spare et fast beløp hver måned, men å putte pengene i indeksfond fremfor sparekontoen. Da vil banken plassere pengene i fond de anser som sikre, men med noe mer risiko enn om du hadde hatt pengene på konto. Til gjengjeld kan du få høyere avkastning.

Hvordan få mest for pengene?

Investering handler altså om risiko og avkastning. Men jo mer penger som står på spill, jo mer kritisk blir det å vite hvordan kapitalen skal forvaltes. Derfor undersøker forskere fordeler og ulemper ved ulike investeringsstrategier.

I motsetning til å investere i indeksfond, går en aktiv forvaltningsstrategi ut på å slå referanseindeks over tid ved hjelp av egne analyser. Helt i ytterkanten av denne skalaen har vi investorer som kjøper seg opp i selskaper for å påvirke ledelsens beslutninger.

Forskerne Øyvind Norli, Charlotte Østergård og Ibolya Schindele har forsket på denne gruppen. Studien viste at disse investorene som oftest kjøper seg opp i det stille i selskaper det er lett å handle aksjer i. I gjennomsnitt kjøpte de ni prosent av aksjene i selskapene før de benyttet seg av eierskapet til å utøve innflytelse og oppnådde i snitt en fortjeneste på 8,5 prosent av kapitalen de investerte.

Kort oppsummert kan aktiv forvaltning potensielt oppnå høyere avkastning, men er mer ressurskrevende og derfor også mer kostbart.

Du er også en investor

Selv hvis du ikke har spart i fond, er både du og jeg investorer i dag gjennom statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet på folkemunne, som forvalter Norges felles formue. En annen viktig rolle finansforskere spiller er å kvalitetssikre avgjørelser oljefondet tar på våre vegne, men som de færreste av oss har forutsetninger til å forstå.

Navnet på organisasjonen som tar disse beslutningene er Norges Bank Investment Management (NBIM). I 2015 gikk Professor Richard Priestley NBIMs investeringsstrategier i sømmene og rettet sterk kritikk mot ledelsen for å ta for mye risiko.

Nærmere undersøkelser viste at praksis Priestley karakteristerte som veddemål førte til tap på ni milliarder årlig. Med oppdaterte data i 2017 og 2019 konkluderte forskerne fremdeles at oljefondet tapte milliarder på den aktive forvaltningen etter at kostnader var trukket fra, fremfor om NBIM hadde holdt seg til å investere i indeksfond.

Oljefondets veivalg

Førsteamanuensis Espen Henriksen har også fulgt tett med på Oljefondets strategi de siste årene. Da et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet i 2017 anbefalte å skille ut oljefondet fra Norges Bank, uttrykte han sin bekymring for at det den nye organiseringen ville føre til mer fokus på forretningsdrift og økt risikotagning. Og da regjeringen i 2018 vurderte om fondet skulle investere i unoterte aksjer, stilte han seg kritisk av samme årsak.

Spørsmålet Henriksen har reist er om fondet er skikket til denne typen forvaltning. Ifølge forskeren har suksessoppskriften til Oljefondet vært å ta ut gevinst ved å dele global risiko gjennom investeringer spredd utover ulike indeksfond. Et av argumentene hans mot mer aktiv investering er at private forvaltere vil ha bedre forutsetninger for å konkurrere i markedet. Derfor vil Norge tape penger på en slik strategi i lengden.

Investering i usikre tider

En ting er hvordan man skal investere, men når burde man kjøpe, og når burde man selge aksjer? Fasiten finnes ikke med mindre du har evner til å spå fremtiden. Finansteori kan likevel gi en del svar på hva du burde gjøre i spesielt usikre tider.

Henriksen forklarer at spørsmålet du burde stille deg er hva som skjer med verdiene dine hvis nyhetene de neste ukene blir dårligere enn forventet? Har du rygg til å bære flere dårlige nyheter?

Hvis svaret er at du tror dårlige nyheter vil svekke evnen din til å bære risiko, og at det lett kan gå dårligere med deg enn med andre, er svaret mest sannsynlig at du burde selge aksjene du sitter på. Hvis aksjene stuper, er det best at verdien av oppsparte midler ikke faller samtidig.

Hvis du derimot tror at ytterligere dårlige nyheter ikke vil påvirke lønnsinntekten din i særlig grad, og at du er bedre skodd til å bære økt risiko enn gjennomsnittsinvestoren, kan bør du vurdere å beholde aksjer eller kjøpe mer. I beste fall kan du høste gevinster fordi premien for å ta risiko i aksjemarkedet har økt.

Hvis du taper penger på kort sikt, har du i det minste ryggdekningen til å tåle det. Et tredje alternativ er å følge det eviggrønne rådet om å sitte rolig i båten.