Kunnskapspausen

Når tallene ikke har tillit

Hvor farlig er det egentlig å pynte litt på regnskapstall? Ny forskning tyder på at ordene til lederne som presenterer dem, kan ha alt å si for konsekvensene det får.

Språk og finansiell rapportering: Nytt studie bruker metoder fra lingvistikken, studiet av naturlige språk og tale, for å avdekke farer ved å pynte på tallene.

Alle selskaper av en viss størrelse må rapportere tall til eiere og myndigheter. Nøyaktigheten av tallene kan ha mye å si for alle som allerede har aksjer eller vurderer å investere i bedriften, og konsekvensen av å gjøre feil kan være alvorlig selv om alt er gjort i beste mening.

Likevel vil det alltid være et visst rom for tolkning og praksis kan variere. Dette er derfor er interessant område for forskere. I tillegg kan de som fører regnskapet ha ulik motivasjon for å måten de rapporterer på. Men hvor går grensen for hva som er lov og ikke?

«Big baths» får ledere til å skinne

Det finnes lover som regulerer finansiell rapportering, men å pynte på tall er ikke nødvendigvis ulovlig. Et kjent fenomen innen regnskap og revisjon er når selskaper vasker tallene ved å avskrive og nedskrive visse eiendeler i en periode. Såkalte big baths skjer gjerne når ting allerede går dårlig og har blitt en populær metode for å få fremtidige positive resultater til å fremstå enda bedre.

Slik kan blant annet nye ledere skylde på forgjengeren sin for dårlige resultater og ta æren for økningen i neste periode. I tillegg til at lederen settes i bedre lys og potensielt får mer i bonus, kan en høyere økning fra en regnskapsperiode til en annen kan påvirke omdømmet til bedriften positivt. Men derfor villeder det også potensielle investorer som skal vurdere lønnsomheten til selskapet. Fenomenet er heller ikke populært blant revisorer som står ansvarlige for å bekrefte tallene.

Studerte ledernes språkbruk

Gråsoner og mulighet for egen vinning holder altså trenden i live. Men hva er konsekvensen av denne triksingen med tallene? Det undersøkte professor Ole-Kristian Hope og doktorgradsstipendiat Jingjing ved BIs institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi.

I studien ville forskerne blant annet finne ut hvorvidt lederes troverdighet påvirker hvordan investorer oppfatter pynting av tallene. For å gjøre dette benyttet de seg av en lingvistisk analyse av møter hvor lederne har presentert kvartalsrapporter. Helt konkret så de på hva slags ord de brukte for å beskrive rapportene hvor tallene fremsto mer positive enn realiteten.

Tallene snakket ikke for seg selv

Funnene deres viste tydelig at investorer responderte ulikt på pyntingen av tallene avhengig av hvor villedende de opplevde ledernes språkbruk. Visse ord og uttrykk tydet nemlig på å ha direkte sammenheng med fall i investeringer i selskapet.

Det villedende språket som gikk igjen var enten ekstremt positive ord som fantastisk, fenomenalt, utrolig, og enestående, eller fraser knyttet til at noe er allmennkunnskap som «alle vet», «aksjonærer vil være enige om at» og «dere vet».

Likviditeten, altså betalingsevnen, falt hele 9% i disse selskapene, sammenlignet med selskap der lederen ble vurdert som mer troverdig. Ledere må derfor vokte sine ord når de presenterer regnskapstall. Når de blir oppfattet som slue, kan det påvirke økonomien i hele selskapet.