Studentblogg

Hvordan endte jeg opp her?

Studentforeningene ved Handelshøyskolen BI slutter aldri å overraske meg. Da jeg begynte på BI hadde jeg aldri vært borti noe som ligner en studentforening.

Skrevet av: Andreas Kustås
Publisert den 7. desember 2017.

Det var derfor en småskeptisk Andreas Kustås som første dag på BI - campus Oslo fikk høre om SBIO og lurte på hvordan i alle dager en sånn foreningen kunne gjøre skolehverdagen bedre. Jeg trengte jo ikke noe sånt. Allikevel fikk jeg høre at jeg måtte bli aktiv for å ‘..skaffe meg nettverk og erfaringer’ slik at jeg fikk mer ut av studiehverdagen. Tre år senere skjønner jeg hva nå de mente.

Hvorfor?

Når jeg sitter på ledelseskontoret og skriver dette så bikker klokka 23:00 en torsdagskveld. Lyset utenfor kontoret slukket for lenge siden og den eneste her er Arild, vår herlige vekter, som suser forbi vinduet. Etter tre år i studentforeningen går min tid i SBIO nå mot slutten og det er mange inntrykk og opplevelser som suser gjennom hodet.

Utallige timer, mye glede og noen tårer har det blitt. Fantastiske hendelser og utfordrende erfaringer har gått hånd i hånd. SBIO har gitt meg mer enn hva jeg kunne ha forestilt meg når jeg tuslet inn på BI høsten 2014 og sa til meg selv at jeg ikke hadde noe behov for å engasjere meg. For iblant stopper jeg opp og spør meg selv ‘Hvordan endte jeg opp her? Og hvorfor har jeg drevet med dette frivillige arbeidet i tre år?’. Svaret på det er enkelt: Erfaringen og menneskene.

Jeg husker godt min første rekrutteringsdag på BI. Jeg husker hvordan jeg ikke så noe poeng i å snakke med disse “foreningsmenneskene”, helt til ei jente plutselig stakk en flyer inn i hånden min hvor det sto ‘Start BI rekrutterer’. Etter et par dager med vurdering kom jeg til slutt frem til at jeg ikke hadde noe å tape og slengte inn en søknad. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg kom med, men på tross av manglende erfaring kom jeg med som medlem, før jeg tre lærerike måneder senere tenkte det kunne være morsomt å prøve seg på ledervervet i Start BI.

Til dags dato er appellen foran de 24 medlemmene i CU1 det aller skumleste jeg har gjort på BI! Allikevel fikk jeg tilliten som utvalgsleder og dermed hadde foreningsballen virkelig begynt å rulle. Og jeg har aldri angret et sekund. Erfaringene fra Start BI ga meg etterhvert muligheten til å få lederverv i Fadderullan før jeg høsten 2016 ble valgt inn i SBIO-ledelsen. Nå går også dette vervet mot slutten.

Derfor!
Mange tenker at man må ha store verv for å få noe ut av studentforeningen. Jeg er helt uenig i det. Det beste jeg har gjort på BI er å bli medlem i Start BI. Her lærte jeg mye om hvordan jeg fungerer i en arbeidsgruppe, samt hva jeg er god på og hva som ikke er mine styrker. Dette har vært helt avgjørende for mine tre år i foreningen og for at jeg til slutt endte opp i det vervet jeg har hatt nå gjennom 2017. Det har vært mange lange kvelder og lite søvn, men det er ingen tvil nå om at det har vært verdt det.

Jeg skal aldri nekte for at det er mye jobb og at det ikke alltid er like motiverende å dra på skolen en søndags formiddag for å skrive referater, møteagendaer eller rapporter. Allikevel er det altfor mange fantastiske aspekter ved vervet mitt til å klage på noe. Muligheten til å jobbe med inspirerende og ressurssterke personer har gjort alt arbeidet til en utrolig reise, og har for meg nå kulminert i jobb etter endte studier. Menneskene jeg har møtt i studentforeningen har påvirket meg på utallige måter. Det har vært både oppturer og nedturer gjennom studietiden, men alt har bidratt til å forme meg til den personen jeg er i dag.

At the end of the day er det nettopp dette vi er: En studentforening.

En læringsarena, hvor vi alle er ute etter å skape disse øyeblikkene som man husker lenge etter at man får vitnemålet i hånda. Erfaringene og relasjonene man bygger i studietiden danner grunnlag for veien videre. For til syvende og sist har vi alle forutsetninger her ved Handelshøyskolen BI.

Og husk: Det blir ikke mer moro enn man lager selv!