Studieliv

Økonomer gjør det mulig

Må man elske matte for å trives med økonomistudier? Hvor stor er egentlig overgangen mellom videregående og høyere utdanning?

Brede har akkurat levert siste oppgave i bachelorgraden sin. Hvis han står, er han ferdig med tre av fem år på BI. «Det er ganske behagelig», sier han. Før han fortsetter masterdelen av siviløkonomistudiet, skal han ha et pauseår hjemme i Trondheim.

Det hadde jo vært enkelt for Brede å velge Trondheim helt fra starten av. Men han ønsket å oppleve noe nytt og bli kjent med nye mennesker. «Hvis du skal vokse som person, må du i det minste tørre å dra et annet sted», sier han. Han valgte Oslo blant annet fordi det var en større by med et større nettverk: «I Oslo er det ikke bare et studentmiljø, men et mye bredere tilbud. Og på vinteren har du snø i marka og bar bakke i byen.»

Ikke fan av matte

Selv om Brede valgte siviløkonomistudiet, så var ikke det på grunn av lidenskapen for mattefaget. «Jeg var veldig fan av matte på barneskolen, men ble mindre og mindre interessert jo eldre jeg ble. Det ble bare tall. Men matte er språket man bruker i alle økonomiske fag, og da jeg begynte å studere ble det interessant igjen. Selve mattefaget er ikke det mest spennende, men du må liksom gjennom det for å forstå resten av fagene», forklarer han.

Om tech og økonomi

Brede synes strategi er det mest spennende fagområdet. Selv om det blir mye teori i studietiden, mener han det er viktig å få noen knagger man kan bruke for å planlegge og handle ut ifra senere i arbeidslivet. Hans drømmearbeidsplass er et sted hvor han får ansvar og har større påvirkningsmuligheter, som i en mindre bedrift eller en startup for eksempel. «Man snakker mye om de som kan tech, og hvor viktige de er for den teknologiske utviklingen. Men de er jo stort sett avhengig av økonomer for å gjøre ting mulig», mener han.

Nye venner og større frihet

Selv om Brede nå runder av et livskapittel, så husker han godt tilbake til da det hele startet. Han kjente nesten ingen på BI første skoledag, men fikk raskt gode venner både på og utenfor siviløkonomistudiet. «Min nærmeste vennegjeng her på BI nå er jo fra fadderuka», sier han. «Det er mange ulike personligheter her, så det finnes et miljø for alle.»

Men det var ikke bare det å skaffe seg nye venner som stod på Bredes agenda, det var også å bli mer selvstendig. Å styre egen økonomi for eksempel: «Du må jo begynne å bruke egne penger – og da innser du hvor mye ting egentlig koster.» I tillegg forstod han raskt at han selv var ansvarlig for egen læring. «Samtidig har du jo også mer frihet enn du har på videregående. I starten klarte jeg å henge med i noen fag, mens det var andre fag som jeg ikke hang med like godt i. På videregående var skippertak min store ting, men jeg har erfart at mer jevn jobbing lønner seg nå når jeg studerer. Det tror jeg henger sammen med at jeg selv får velge når det passer meg å lese og studere.»

Nå skal han legge økonomibøkene på hylla i et års tid, for å gi blant annet langrennskarrieren en sjanse, før han tar turen tilbake til BI og de to siste årene med master.

 

Les mer om BIs bachelorstudier her: