Studieliv

Slik lykkes du med pensumlitteraturen: Studieteknikk på 1-2-3

Møte med pensum og en travel studiehverdag kan (for å si det mildt) være krevende. Her er fem superenkle og effektive råd for å komme i gang med semesteret, og seile gjennom pensumlitteraturen.

1: Lag din egen fremdriftsplan

Ikke utsett, begynn tidlig. Lag en plan! Ja, det høres kjedelig ut, men litt smart planlegging i starten av semesteret frigjør tiden din og spare deg for mye stress i sluttspurten.

Jeg anbefaler at du lager en semesterplan, men du kan også vurdere om du vil lage en mer detaljert ukeplan i tillegg. I semesterplanen bør du i hvert fall forsøke å få med deg:

  1. Alle datoer for obligatoriske oppgaver og hjemmeeksamener, og alle datoer for skoleeksamen
  2. Oversikt over pensum og anbefalt lesing
  3. Oversikt over tidspunktene undervisningene du skal delta på

Del gjerne semesterplanen inn ukesvis, med hva du skal lese til hver uke. Sett gjerne av en uke til repetering av pensum før eksamen. Psst! Får du plass til hele planen på én side, har du alltid hele oversikten bare et øyekast unna.

 

2: Les smart og effektivt

Å lese pensumtekster er krevende! Det er viktig at du er opplagt og konsentrert. Et tips er å lese i 45 minutter for deretter å ta en 5-10 minutters pause.

Før du finleser en pensumtekst, kan det være smart å forberede hjernen. For eksempel kan du starte med å først lese innholdsfortegnelse/innledning, underoverskrifter, bildetekster og konklusjon. Dette kalles priming, eller forhåndspåvirkning, og går ut på at du forbereder deg på å ta imot ny informasjon.

BISON er en lesemetode som går ut på nettopp dette, altså priming. Poenget med BISON-metoden er å få en rask oversikt over teksten før du leser den grundigere. Dette er et supert alternativ dersom du ikke rekker å lese gjennom hele pensumteksten før forelesning.

BISON er et akronym og står for:

B - Bilder/bildeundertekster

I - Ingress/innledning

S - Sammendrag

O - Overskrifter

N - NB-ord

Metoden går ut på at du først ser på bilder, tabeller, diagrammer og undertekstene til disse. Deretter leser du ingressen, innledningen eller sammendraget og det siste avsnittet i teksten. Du avslutter med å lese overskriftene og NB-ord, det vil si ord som du legger merke til i teksten. 

 

3: Test deg selv

Vær aktiv når du leser! Ta stilling til det du leser, noter deg ting du lurer på og spør gjerne forelesere eller medstudenter.

Still en passe mengde spørsmål om stoffet du skal lære mens du leser. Spørsmålene bør spenne fra relativt enkle ting, som definisjoner og begrepsforklaringer (hva-spørsmål), til dypere spørsmål som har å gjøre med årsakssammenhenger i, forklaringer til og anvendelser av teksten (hvorfor- og hvordan-spørsmål). Når du har formulert en passe mengde spørsmål til teksten du leser, så legg den vekk eller lukk boka, og forsøk å svare på spørsmålene. Da oppdager du raskt om det er elementer i teksten du ikke har forstått, og som du dermed må se litt nærmere på.

 

4: Snakk fag

Bruk medstudentene dine! Snakk fag og still spørsmål i pausene, over lunsj, eller i en kollokviegruppe.

En gøyal og lærerik måte å snakke om fag med medstudenter på, er å gjøre det til en spørrelek. For eksempel kan dere skrive ned ulike nøkkelord, navn og begreper på papirlapper. Trekk en lapp og forsøk å forklare ordet/begrepet som står på lappen. Del dere gjerne opp i lag, på to og to, og gjør det til en konkurranse. Det ene laget trekker en lapp og forklarer det aktuelle begrepet uten å bruke selve ordet som er skrevet på lappen, det andre laget gjetter.

 

5: Les en bok om studiemestring

Det finnes mange bøker om studiemestring og oppgaveskriving. For å skrive dette innlegget, har jeg for eksempel bladd i boken «Studentenes hva, hvordan og hvorfor» av Cecilie Pedersen Dalland og Olav Dalland (2016). Besøk biblioteket og lån en bok om studiemestring du og, da vel!