Ingen utpreget miljøverner
– Du er utdannet byggingeniør og har en mastergrad innen miljøvurdering. Du har jobbet med miljø i Skanska og er nå miljødirektør i et stort byggkonsern. Har miljøengasjementet vært en rød, eller grønn, tråd gjennom livet ditt?
– Absolutt ikke. Jeg var aldri noen hardcore miljøverner i barndommen. Er ingen typisk ingeniør heller, selv om jeg har ingeniørutdanning. Nei, det var litt tilfeldig at jeg endte opp med miljø. Utgangspunktet mitt da jeg skulle studere, var å komme meg ut i verden. Realfag var det jeg var sterkest i, så da ble det ingeniørstudier i Manchester. Etter fire år der ville jeg ta en mastergrad. Jeg dro til London og LSE. Der skiftet jeg fokus fra det tekniske til det mer samfunnsmessige. Grunnen til at jeg valgte en miljøfaglig retning der, var at jeg hadde hatt et miljøfag i Manchester. Det faget syns jeg var morsomt. Da passet det bra med en miljøretning i London. Men jeg var fortsatt ikke blitt noen miljøverner.
– Ganske tilfeldig, med andre ord. Men at du valgte å dra tilbake til Norge i 2003 var vel ikke tilfeldig?
– Jo, det var i grunnen det. Jeg søkte nemlig jobber i både England og Norge. Det var hos Skanska det åpnet seg en mulighet. Så da reiste jeg tilbake til hjemlandet, og her har jeg vært siden.
I løpet av tiden i Skanska tok Molstad en Executive MBA på BI, et 18 måneders masterprogram.
– Det jeg likte spesielt godt var bredden i tematikk – fra markedsføring via finans til økonomi. Det er fint å få innsikt i et bredt spekter av temaer. Takket være masteren fikk jeg jobbe med ulike ting i Skanska. BI-studiet har bidratt til at jeg skjønner mer og lettere klarer å se det store bildet. Dermed gjør jeg en bedre jobb.
Høye miljøambisjoner
Og nå handler det altså om å ta grønt ansvar i alle ledd av OBOS. Kontordriften skal være klimanøytral innen 2021. Miljøvennlige bygg skal tas «ett steg lenger», og i tillegg skal konsernet være selvforsynt med fornybar energi.
– Hvordan ligger dere an når det gjelder å nå målene i strategien?
– Vi jobber på mange plan parallelt og ser gode resultater. Vi kommer til å ha klimanøytral kontordrift innen 2021 – og ja, det skjer gjennom kvoter. Alle nybygg skal BREEAM-sertifiseres og oppnå minimum «Very Good»-standard. Den største utfordringen ligger i eksisterende bygningsmasse. 80 prosent av byggene som skal prege samfunnet vårt i 2050 er allerede bygget. Der må vi få ned både energibruk og klimagassutslipp. Vår jobb blir å legge til rette. Blant annet, for at alle borettslagene våre, som er selvstendige juridiske enheter, enkelt kan kartlegge miljøavtrykket sitt. Slik at de selv kan jobbe målrettet med å redusere utslipp og energibruk.
– Mye koker ned til kostnader – enten man skal rehabilitere eller bygge nytt. Vil folk betale for miljøvennlige boliger?
– Det er fortsatt pris og beliggenhet som betyr mest – og vår visjon er å realisere vanlige folks boligdrøm. Men det vil over tid lønne seg å eie en miljømerket bolig. Jeg tror at om det blir dyrere å bygge miljøuvennlig. For eksempel med en CO2-avgift på byggematerialer, så vil det nok kunne ha en positiv effekt.
– Hva gjør du for å redusere eget fotavtrykk?
– Jeg sykler og reiser kollektivt. Jeg er blitt en mer bevisst forbruker. Jeg er ikke glad i shopping, men desto mer glad i å arve møbler og klær. Jeg spiser kjøtt, men ikke hver dag. Og så bruker jeg stemmeretten. Pluss at jeg har en kjempemulighet til å påvirke gjennom jobben min. Det er morsomt og givende.