Introduksjon
Over 380 000 norske foretak må hvert år utarbeide et offentlig tilgjengelig årsregnskap. Årsregnskapet formidler informasjon om hvordan økonomien i foretakene har utviklet seg. Riktig tolkning av årsregnskapene krever kunnskap om hvordan inntjeningen og den finansiell stillingen måles. Dette kurset gir slik kunnskap. Hele produksjonsprosessen dekkes: Fra bokføring av transaksjonene til bruk av informasjonen som gis i årsregnskapene.
Kurset har fire deler. Første del gir kunnskaper om hva årsregnskapet og årsrapporten inneholder, hvilken rolle regnskapsinformasjon spiller for samfunnets velferdsutvikling og hvorfor det er nødvendig å supplere finansiell informasjon med ikke-finansiell informasjon. Ikke-finansiell informasjon kalles ofte for bærekraftsinformasjon og inkluderer blant annet informasjon om hvordan foretakene påvirker og påvirkes av miljøet. Andre del forklarer teknikkene som ligger til grunn for dagens regnskapssystemer, og som sikrer at foretak får bokført sine transaksjoner på en måte som dekker både foretakets eget informasjonsbehov og de krav som myndighetene stiller til regnskapssystemene og pliktig rapportering. Tredje del er viet reglene som anvendes for å måle periodens inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i samsvar med de regler lovgiver har fastsatt, og som gjør at foretak offentliggjør beslutningsrelevant informasjon. Hovedvekten legges på målereglene som kalles god regnskapsskikk siden disse følges av mer enn 99 prosent av alle norske foretak. Alle børsnoterte foretaket og enkelte andre foretak bruker IFRS (International Financial Reporting Standards). Det er viktig å være klar over sentrale regnskapstall som foretakets egenkapital kan bli svært forskjellig etter god regnskapsskikk og IFRS. Det gis derfor noen eksempler på hvor forskjeller kan oppstå etter IFRS og god regnskapsskikk. Fjerde del tar for seg hvordan regnskapsinformasjon kan bearbeides og brukes når foretaks likviditet, soliditet og lønnsomhet skal vurderes.