Senter for innovasjon i utdanning

BI er nasjonal eneleverandør på Arbeids- og elevrett for skoleledere. Programdirektør Johan From sier at det er en stor anerkjennelse for BI og ikke minst for Institutt for rettsvitenskap og styring, å bli tildelt dette oppdraget innenfor Utdanningsdirektoratets ordning Juss for skoleledere. Skolejus-feltet er i stor grad forskningsmessig utviklet ved dette instituttet under ledelse av førsteamanuensis Bjørn Eriksen. Tildelingen betyr også at Utdanningsdirektoratet vil bidra til å finansiere større deler av BIs masterutdanning innenfor skoleledelse. «Det bidrar til å befeste vår posisjon som den ledende akademiske institusjon innenfor dette feltet i Norge», sier professor Johan From. Studiesteder for programmet vil være Oslo og Trondheim og det er gitt en ramme for inntil 90 studenter.

Det er vanskelig å få til langvarig atferdsendring som følge av lederutvikling. Mye forskning indikerer at den beste måten å oppnå dette på er gjennom regelmessige påminnelser og oppdatering av kunnskapen man tilegner seg på kurs. De færreste kommuner har økonomi til å sende sine skoleledere på slike oppdateringssamlinger og man vil da kunne få dårligere utbytte av lederutviklingen.

I dette prosjektet har vi utviklet teknologiske hjelpemidler som kan bidra med slike påminnelser og kunnskapsoppdatering. Hver skoleleder har tilgang til en mobil-app med innhold som er skreddersydd for hver leder. Et eksempel på hva denne appen kan inneholde er personlige utviklingsplaner som er basert på evaluering lederen gjennomgår som en del av kurset Ledelse og omstilling i skolen. Appen gir automatiske påminnelser om enkle grep i hverdagen som er knyttet til utviklingsplanene, gir korte oppdateringer om ny forskning, og er en plattform for erfaringsutveksling mellom kursdeltakerne.

Effekten av denne formen for ledertrening evalueres gjennom kvalitative og kvantitative data, for eksempel spørreundersøkelser, intervjuer og brukerdata. Pilotprosjektet er allerede i gang, mens et intervensjonsstudie settes i gang høsten 2018.

Prosjektet pågår fra mai 2016 – juni 2021. Fagansvarlig: førsteamanuensis Ide Katrine Birkeland

Rapporten er basert på et forprosjekt gjort for Hordaland fylkeskommune i 2016-17. Forprosjektets formål var å skissere en intervensjon i utvalgte deler av yrkesfagutdanningen i Hordaland.

Du kan lese hele rapporten her (.pdf)

Rapporten peker på behovet for radikale endringer, blant annet med tanke på ansvarsfordeling mellom skole og arbeidsgiver. Anbefalingen er å legge hovedansvaret for yrkesutdanningen på arbeidsgiver: Eleven skriver en fireårskontrakt med arbeidsgiver fra oppstarten av fagopplæringen, og mottar det aller meste av undervisning i bedriften/lærlingeinstitusjonen.

Arbeidsgiver bestiller undervisningstjenester (i f.eks fellesfag) fra skolene. På denne måten oppnås bl.a en bedre regulering av inntaket; man tas ikke inn på et studium der det ikke finnes nok læreplasser. Man endrer også grensesnittet mellom skole og arbeidsliv: man sosialiseres inn i et arbeidsliv man skal tilbringe sitt yrkesaktive liv, og ikke i en skole de skal forlate. I forslaget ligger også en styrking av veiledningstjenesten i ungdomsskolen.

Prosjektet blir et intervensjonsprosjekt i dansk folkeskole, som kombinerer forskning, utvikling, innovasjon og skreddersydd undervisning. I løpet av en treårsperiode skal 20 lederteam fra skoler i København og 10 fra Aalborg gjennom et skreddersydd undervisningsprogram, hvor utgangspunktet er egen nåsituasjon. Prosjektet er initiert av København kommune, med A. P. Møller-fondene som en viktig bidragsyter.

Leveransemodellen for undervisning og utvikling utvikles og sys sammen av de viktigste delene av BIs 3-årige masterutdanning.

Fakta om prosjektet:
- I København skal i første omgang 4-5 deltakere fra 15 til 20 skoler delta på programmet med oppstart i april 2018.
- I Aalborg vil ledelsen fra 9 til 12 skoler delta.
- Prosjektet vil også vurdert for andre kommuner i Danmark.

Hvordan kan skole- og barnehageledere bygge tillit samtidig som de driver problemløsning og forbedring?

Forskningsprosjektet Lærende ledelse undersøker hvordan ledere snakker med sine ansatte om prestasjon, hvordan de bygger tillit, hvordan problemløsing kan bli mer effektivt og hvordan elevsentrert ledelse kan holdes høyt samtidig med at ansatte i skolen og barnehagen er ivaretatt.

Prosjektet henter inn informasjon via intervjuer, spørreundersøkelser, registerdata, samt opptak av faktiske samtaler mellom ledere og deres medarbeidere. Alle disse dataene gir ulike perspektiver på hvordan ledere reflekterer og handler i sin ledergjerning. Det gir også informasjon om hvordan slik refleksjon kan utvikles og utfordres og hvilke konsekvenser dette har for læreres og elevers velvære og prestasjon.

Prosjektet pågår fra januar 2017 – juni 2021. Fagansvarlig: førsteamanuensis Ide Katrine Birkeland

I rapporten presenteres resultater fra en spørreundersøkelse blant rektorer og mellomledere i Oslos grunnskoler, samt funn fra supplerende dybdeintervju av ledere og lærere i ti utvalgte skoler. Studien er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune. 

Du kan lese hele rapporten her (.pdf)

Undersøkelsen omfatter blant annet ledernes prioritering av læringsresultater, rekruttering og oppfølging av lærere, i hvilken grad skoletimene brukes effektivt til læring, omfang av frivillige tester og kartlegginger og nytteverdien av disse.

Resultater fra denne undersøkelsen sammenholdes med data om elevenes læringsutbytte, hentet fra en rapport utgitt av Statistisk sentralbyrå. I tillegg rapporteres funn fra casestudier av ti ungdomsskoler og en intervjuundersøkelse av kontaktlærere ved de samme skolene.

Resultatene kan oppsummeres i fem punkter:

1. Tester og kartlegginger gir viktig informasjon
2. Skolene ledes målrettet for å bedre elevenes læring 
3. Skoler med god ledelse har bedre læringsresultater
4. Lærerne mener elevene i Oslo skolen har gode læringsbetingelser
5. Profesjonelle lærerfellesskap er etablert eller under utvikling ved de undersøkte skolene.

Syv kommuner/bydeler på Østlandet og i Trøndelag deltar i Trygg før 3 med til sammen cirka 180 småbarnsavdelinger. Trygg før 3 er en randomisert kontrollert studie. Det betyr at halvparten av barnehagene trekkes tilfeldig ut til å gjennomføre Trygg før 3 fra høsten, mens den andre halvparten venter til neste høst og vil fungere som kontrollgruppe det første året.

I Trygg før 3 vil personalet i barnehagene og forskere sammen finne ut mer om hvordan man best kan utvikle samspillet mellom voksne og små barn. Dette gjøres gjennom en praktisk del og en forskningsdel.

I den praktiske delen som vil pågå i ett barnehageår, vil personalet jobbe med eget samspill med barna på egen avdeling/gruppe. Dette arbeidet vil bestå av en kombinasjon av fagdager, observasjoner, veiledning og samspillsarbeid i barnehagehverdagen.

Forskningsdelen vil undersøke eventuelle endringer etter Trygg før 3. Det vil både bli fokusert på om kvaliteten i avdelingene endres gjennom arbeidet, men også om disse endringene påvirker barns utvikling og trivsel. Hos de om lag 1100 barna som deltar i studien vil det bli målt psykisk helse, språk, motorikk, samt kortisol hos et utvalg av ca 300 barn. All innhenting av forskningsdata skjer i barnehageåret høsten 2018, våren 2019 og våren 2020.