Sårbarhetsbegrepet har fått en større plass i norsk offentlig debatt i forbindelse med koronapandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i diskusjoner om skolenes håndtering av pandemien. Artikkelen setter søkelyset på hvordan begrepet ble fortolket av ulike aktører i og rundt skolen, og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for inkludering i perioden med skolestengning. Vi spør hvilke konsekvenser ulike forståelser av begrepet sårbare elever har for inkluderende praksis. Det empiriske materialet omfatter 27 intervjuer med skoleeiere, skoleledere, lærere og støttesystem i seks ulike kommuner og er supplert med dokumenter fra sentrale myndigheter. Resultatene viser at begrepet sårbare barn og unge ble innsnevret av myndighetene i denne perioden. Samtidig åpnet begrepet i nasjonale veiledere for ulike forståelser hos aktørene og dermed et mulighetsrom for tilpasning til lokale praksiser på skolene og en prioritering av enkeltgrupper. Studien bidrar med ny innsikt i fortolkninger av sårbarhetsbegrepet under koronapandemien og mulige konsekvenser for inkludering når rammebetingelsene endres.
Hammer Smedsrud, Jørgen; Nordahl-Hansen, Anders & Idsøe, Ella Maria Cosmovici (2022)
Mathematically Gifted Students’ Experience With Their Teachers’ Mathematical Competence and Boredom in School: A Qualitative Interview Study
Competent mathematics teachers who have knowledge of gifted students’ needs can challenge them in math and prevent boredom and possible underachievement. This retrospective study explores how Norwegian gifted students perceive their earlier teachers’ mathematical competency, as well as their reflections about boredom in school. The data were collected through qualitative semistructured interviews with 11 mathematically gifted students who participated in accelerated classes throughout school. The informants ranged in age from 16 to 19 years and were asked about how they experienced their math classes, teachers, and social aspects. The results indicate that students view their teachers as having less mathematical knowledge in earlier school than in later years and that teachers’ mathematical knowledge might affect whether they are able to challenge and identify students who are gifted in mathematics.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2020)
Explaining the Variations of Definitions in Gifted Education
Research regarding highly intelligent adolescents in Scandinavia is scarce. We know little about highly intelligent adolescents’ experiences with the school-system and how they experience their social relationships and relationships with their teachers. We used survey and test data from approximately 16,000 respondents from the Norwegian Armed Forces to investigate reported math grades and their potential associations with gender, teacher relations, and social relations with peers. Furthermore, we explored whether intelligence moderated these associations. Intelligence and teacher relations were positively associated with math grades, social relations were negatively associated with math grades, and the association was more negative for students with higher intelligence scores. The association with gender was moderated by intelligence. Among the students with higher intelligence scores, girls reported higher math scores than boys. Intelligence did not moderate the association between teacher relations and math scores, indicating that the teacher relationship is the same across all levels of intelligence.
Smedsrud, Jørgen & Skogen, Kjell (2016)
Evnerike elever og tilpasset opplæring
Fagbokforlaget.
Smedsrud, Jørgen (2012)
Sentrale utfordringer ved definisjon, utredning og identifisering av evnerike barn
Maja Lena (10) kunne lese som fireåring Dette er tegn på at barnet ditt er evnerikt
Klikk.no [Internett]
Hammer Smedsrud, Jørgen (2019)
Evnerike barn: Her er kjennetegnene
Plusstid [Internett]
Evnerike barn er ikke bare små genier. Ofte har barn med unike evner problemer med utagering, avvikende sosial oppførsel eller problemer med at de blir misforstått.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2019)
Kan løfte evnerike elever ut av en uheldig skolegang
Evaluering av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 2
[Report]. NTNU Samfunnsforskning AS.
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis startet opp i 2021. Det gjorde også evalueringen av kompetanseløftet, og dette er den andre delrapporten fra evalueringen. Delrapporten omhandler særlig det vi omtaler som kompetanseløftets programteori, universitets- og høgskolesektorens rolle i kompetanseløftet og hvordan arbeidet har foregått frem til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksom på i det fremtidige arbeidet med kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for Statsforvalteren, intervjudata fra casestudier og spørreskjemadata og rapporter fra statsforvaltere.
Hammer Smedsrud, Jørgen; Vennerød-Diesen, Frida Felicia & Wendelborg, Christian (2022)
Tilskuddsordning for kompetanseutvikling: Sammenstilling og rapportering
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og baserer seg på datamateriale levert av Utdanningsdirektoratet. I rapporten ser vi på hvordan deltakerne i de ulike tiltakene har besvart spørreskjema om Kompetansemodellen for desentralisert ordning, Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehager og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 1
[Report]. NTNU Samfunnsforskning.
Denne rapporten er den første delrapporten fra evalueringen og omhandler hva Kompetanseløftet er og hvordan arbeidet har foregått fram til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksomme på i det framtidige arbeidet med Kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for statsforvalterne, spørreskjemadata og rapporteringer.
Høst, Håkon & Hammer Smedsrud, Jørgen (2022)
Vg3 fagopplæring i skole – av akseptabel kvalitet? Evaluering av tiltak rettet mot videregående opplæring i Utdanningsløftet 2020
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Rapporten inngår i NIFUs evaluering av Utdanningsløftet 2020 i perioden 2020-2024. Dette er første delrapport om vg3 fagopplæring i skole for dem uten læreplass, og den undersøker hvordan tiltaket for å heve kvaliteten på dette er iverksatt i fylkeskommunene i skoleåret 2021/2022.
Caspersen, Joakim; Hermstad, Ingrid Holmedahl, Hybertsen, Ingunn Dahler, Lynnebakke, Brit, Vika, Karl Solbue, Hammer Smedsrud, Jørgen, Wendelborg, Christian & Federici, Roger Andre (2021)
Koronapandemien i grunnskolen - håndtering og konsekvenser
[Report]. NTNU Samfunnsforskning og NIFU.
Den 12. mars 2020 stengte alle landets grunnskoler på grunn av COVID-19 pandemien. I denne rapporten presenteres resultater fra en bred gjennomgang av foreliggende studier knyttet til pandemien og grunnskolenes håndtering, sammen med resultater fra et omfattende egeninnsamlet datamateriale.
Evalueringen av Tett på realfag. Implementeringen fortsetter. Delrapport 3. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019)
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
NIFU evaluerer den nasjonale strategien Tett på realfag på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for barnehage og grunnopplæring i perioden 2015–2019. Dette er den tredje delrapporten fra evalueringen og omhandler ulike sider ved implementeringen av strategien.
Bredberg, Johan Per Ivar Bo; Nordahl-Hansen, Anders Johan & Hammer Smedsrud, Jørgen (2020)
Evnerike elever og spesialundervisning
[Academic lecture]. 50-årsjubileum Spesialpedagogikk Høgskolen i Østfold.
Norske elevers engasjement og motivasjon i naturfag og matematikk : Litteraturkartlegging og pilotundersøkelse
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Den foreliggende rapporten presenterer resultater fra en litteraturkartlegging og en intervjubasert pilotundersøkelse. Rapporten belyser aktuelle årsaksfaktorer for endringer i elevenes engasjement og motivasjon for matematikk og naturfag ved overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.
Gjerustad, Cay; Hammer Smedsrud, Jørgen & Federici, Roger Andre (2019)
Systematisk arbeid med psykisk helse: Spredning, bruk og implementering av eksterne skoleprogram
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har NIFU gjennomført en forskningsbasert evaluering av implementering og bruk av programmer som får støtte fra tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Hovedformålet med evalueringen var å kartlegge spredningen til programmene som inngår i ordningen, innhente skoleeieres og skolers erfaringer og vurderinger av programmenes rolle i det systematiske arbeidet med elevenes psykiske helse, samt vurdere hvilken rolle stat og programtilbydere bør ha i å støtte kommunenes arbeid med dette.
Deltakerundersøkelsen for «Profesjonsfaglig Digital Kompetanse»
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen Deltakerundersøkelsen 2019 og fra en intervjuundersøkelse rettet mot skoleledere og -eiere. Deltakerundersøkelsen 2019 er rettet mot lærere som har tatt videreutdanning i regi av strategien Kompetanse for kvalitet. Hensikten er å undersøke lærernes opplevelse av videreutdanningen de har tatt. I denne rapporten er fokus på de som har studert Profesjonsfaglig Digital Kompetanse.
«… respekten for forskjelligheten …» : En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019
[Report]. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
NIFU har gjennomført en studie av spesialundervisning blant elever og lærekandidater i videregående opplæring. Resultatene bygger på analyser av et omfattende datamateriale samlet inn i skoleåret 2018-2019. Vi har funnet at det ser ut til å være en konflikt mellom idealer og praksis i spesialundervisningen. Vi observerer konsentrasjon av elever med spesialundervisning på noen skoler og utstrakt bruk av egne klasser med redusert elevtall, og spør følgelig om det eksisterer et «spesialskolesystem» innenfor ordinærskolen. Samtidig sier sentrale styringssignaler, skoleledere og lærere at inkludering er et ideal, flest mulig skal få spesialundervisning inne i ordinære klasser og volumet på spesialundervisning bør reduseres. Dette indikerer at samfunnets, skoleledernes og lærernes idealer ikke realiseres i praksis.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2019)
Which issues of validity are central to how we identify and service mathematically gifted students in Norway and what are the future research needs to further develop gifted education in Norway
[Academic lecture]. Trial Lecture.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2018)
Matematisk Evnerike elever i norsk skole
[Academic lecture]. Konferanse: lykkelige barn.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2017)
De sensitive Evnerike
[Academic lecture]. Konferanse: lykkelige barn.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2015)
Gifted Children in Norway
[Academic lecture]. World Council of Gifted and Talented Children.
Hammer Smedsrud, Jørgen (2013)
Evnerike elever i skolen: innføring for lektorstudenter