Tarje Børsum Gaustad

Magma forskning og viten 28(4) s. 106-112 Doi: https://doi.org/10.23865/magma.v28.1502

Når kostnadene øker, må merkevarer øke prisene for å opprettholde lønnsomheten. Det vanlige taktikken er å øke prisene og holde produktet uendret. I det siste er det stadig flere merkevarer som velger en alternativ taktikk for prisøkninger – å holde prisen uendret og redusere volumet – et fenomen som har fått navnet krympflasjon. Studien undersøker hva som er den mest effektive strategien for å øke prisene: ordinære prisøkninger eller krympflasjon. De to alternative taktikkene blir kontrollert mot variablene oppfattet prisrettferdighet, inntrykk av merkevaren og kjøpsintensjon. Videre undersøker vi om en opplevelse av lureri modererer effekten som inflasjon versus krympflasjon har på prisrettferdighet, inntrykk av merkevaren og kjøpsintensjon. Det gjennomføres to eksperimentelle studier, én i kategorien potetchips og en annen i kategorien tøyvaskemiddel. Kontrollgruppen blir forelagt inflasjon, og eksperimentgruppen blir forelagt krympflasjon. Resultatet er at krympflasjon systematisk oppfattes som mindre rettferdig enn ordinære prisøkninger. Det bidrar til et dårligere inntrykk av merkevaren og reduserer sannsynligheten for kjøp. Videre viser det seg at opplevelsen av lureri er en sentral medierende faktor. Funnene indikerer at forbrukerne reagerer negativt på det som oppfattes som skjulte prisøkninger. Tydelig kommunikasjon og transparens fremstår som avgjørende for å opprettholde forbrukers tillit og unngå negative konsekvenser av prisøkninger.

Vurderingsformer og tilbakemelding i kunstfaglig utdanning s. 29-65 Doi: https://doi.org/10.23865/cdf.269

This study examines the entrance exams in aural skills and music theory for higher music education in Norway, with a particular focus on the national exam intro- duced in 2017. The study aims to explore how factors such as task types, scoring systems, and the complexity of the knowledge being tested can affect the exam’s ability to assess applicants’ prior knowledge. The study includes detailed analyses and comparisons of the task types and knowledge levels tested in the current and previous exam sets, as well as testing on first-year students at two educational insti- tutions. The findings suggest that the current entrance exam does not adequately capture the variation in applicants’ knowledge levels, which may result in applicants without sufficient prior knowledge being admitted. This can lead to challenges in meeting the demands of higher music education. The authors argue for a revision of the entrance exam to enhance its ability to effectively identify students who possess the necessary competencies to succeed in their studies. At the same time, it is high- lighted that a potential revision may result in fewer students being offered admis- sion, with the consequences this may have for educational institutions.

The Routledge Handbook of Identity and Consumption 2nd Edition s. 438-448 Doi: https://doi.org/10.4324/9781003383628-38

We present a framework synthesizing motivations, origins, and outcomes of self-brand connections (SBC), defined as the degree to which the consumer has incorporated the brand into the self-concept. When consumers incorporate a brand into their identity, the brand is categorized as part of the self, such that brand associations are linked to mental representations of the self, and consumers develop a sense of oneness with the brand. We propose that SBCs can be motivated by both self-verification and self-enhancement goals, i.e., consumers can use brand connections to verify who they are and/or to signal who they want to be. Further, the origins of SBCs can be the values and associations reflected by a brand (symbolic SBC), as well as idiosyncratic autobiographical memories involving the brand (experiential SBC). Finally, a high degree of SBC can lead to positive brand outcomes such as pro-brand consumer behaviors (loyalty, positive word of mouth, willingness to pay a price premium, and more) and serve as a buffer against negativity (scandals, transgressions, and other undesirable brand exposure), but also foster managerial reluctance to change and innovation in fear of negative consumer responses. For consumers, SBCs can be instruments for self-construal and identity signaling by signaling prestige, affiliation, and/or divergence. Based on this framework, we propose directions for future research on SBCs.

Magma forskning og viten 28(4) Doi: https://doi.org/10.23865/magma.v28.1501

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre hvordan markedsføring utføres, alt fra hvordan vi utvikler annonser, til hvordan vi snakker med kundene. Denne artikkelen presenterer et konseptuelt rammeverk som systematiserer KI-bruk i markedsføring langs fire hovedfunksjoner – automatisere, personalisere, konversere og skape. Samtidig viser vi hvordan forbrukeres skepsis til KI varierer med bruksområdet. For å forstå denne skepsisen introduserer vi en ny typologi bestående av åtte psykologiske barrierer – de 8 I-ene: identitet, intensjon, informasjonssikkerhet, individualisme, intimitet, interaksjonskvalitet, innsats og intuisjon. Hver barriere knyttes til spesifikke former for KI-bruk og ledsages av strategier for å dempe skepsis og bygge tillit. Artikkelen gir dermed både en teoretisk struktur og praktiske anbefalinger for hvordan markedsførere kan implementere KI på en måte som ivaretar forbrukernes behov for trygghet, kontroll og opplevd menneskelighet.

Computers in Human Behavior: Artificial Humans (CHBAH) 5 Doi: https://doi.org/10.1016/j.chbah.2025.100190