Ulf Sverdrup

Sverdrup-Thygeson, Bjørnar & Sverdrup, Ulf (2020)

Når geoøkonomi møter den nordiske modellen

Internasjonal Politikk, 78(1) Doi: 10.23865/intpol.v78.2099 - Fulltekst i vitenarkiv

De fem nordiske landene har alle gjort suksess som små og økonomisk åpne stater på verdensmarkedet. Denne åpenheten har tillatt kapital, varer og ideer å flyte relativt uhindret fra verdens økonomiske kraftsentre til Europas nordligste utkant. Kinas fremvekst som et økonomisk kraftsenter har imidlertid medført et nytt dilemma: Hvordan forholder man seg til en autoritær, men investeringsvillig, økonomisk stormakt man ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med? I denne fokusspalten presenterer forskere fra hvert av de nordiske landene hvordan debatten rundt dette dilemmaet har kommet til uttrykk i de ulike nordiske offentligheter. I sum fremviser de fem kapitlene noen brede nordiske fellestrekk. I alle land har sikkerhetsproblematikken ved kinesiske investeringer blitt mer fremtredende, men det har kommet til uttrykk på noe ulikt vis i henholdsvis dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk debatt. Kapitlene viser samlet sett at det har skjedd en betydelig endring i de ulike nasjonale debattene. Denne endringen har skjedd både svært nylig, svært raskt og i stor grad samtidig på tvers av den nordiske offentligheten, i takt med at de nordiske landene har måttet tilpasse seg en internasjonal situasjon hvor økonomi og sikkerhetspolitikk i økende grad har blitt sammenflettet. Abstract in English: Chinese Investments in the Nordics The five Nordic countries have all enjoyed considerable success as small, economically open countries on the world market. This openness has allowed capital, goods and ideas to flow relatively unimpeded from the economic power centres of the world to the northernmost fringe of Europe. China’s rise as an economic hub has, however, resulted in a novel dilemma; how to relate to an authoritarian economic great power that is outside of one’s security alliances, but is very willing to invest. In this focus section, researchers from each of the Nordic countries present how the debate over this dilemma has proceeded in the respective Nordic publics. In sum, the five chapters demonstrate certain broad common traits amongst the Nordics. In all of the countries the potential security issues concerning Chinese investments have lately become a substantially more prominent feature of the national debate, although the modality of this shift showcases some slight varieties in the Danish, Finnish, Icelandic, Norwegian, and Swedish debates, respectively. The chapters demonstrate that there has been a substantial shift in the debate in all of the five public spheres. This shift has both happened quite recently, quite fast, and to a large extent quite simultaneously across all of the Nordic countries, as they have had to rapidly adjust to a new international environment where economy and security have become increasingly interlinked.

Andersen, Morten Skumsrud & Sverdrup, Ulf (2020)

Holdninger til utenlandske investeringer fra Kina i de nordiske land

Internasjonal Politikk, 78(1), s. 106- 116. Doi: 10.23865/intpol.v78.2086 - Fulltekst i vitenarkiv

Hva er holdningene i de nordiske landene til utenlandske investeringer? Spiller det noen rolle for befolkningen hvor de utenlandske investeringene kommer fra? Er man mer skeptisk til utenlandske investeringer innenfor noen sektorer av økonomien, mens man er mindre skeptisk til utenlandske investeringer innenfor andre sektorer? Dette essayet presenterer resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse blant befolkningene i alle de nordiske landene.

Sverdrup, Ulf; Svendsen, Øyvind & Weltzien, Åsmund (2019)

Holdninger til EØS-avtalen etter 25 år: Stor oppslutning, men liten kunnskap

Internasjonal Politikk, 77(4), s. 366- 377. Doi: 10.23865/intpol.v77.1983 - Fulltekst i vitenarkiv

I anledning EØS-avtalens 25-årsjubileum gjennomførte NUPI og Sentio i januar 2019 en opinionsundersøkelse i den norske befolkningen for å kartlegge nordmenns holdninger til EØS-avtalen samt deres kunnskaper og vurderinger i tilknytning til avtalen og mulige alternativer til den. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er stor støtte til EØS-avtalen i befolkningen. Samtidig viser den også at kunnskapsnivået om EØS-avtalen er lavt i hele befolkningen, men særlig blant de unge. Videre viser resultatene at dersom EØS-avtalen skulle opphøre, ville Norge neppe kunne forvente noen ny bred konsensus om en alternativ tilknytningsform. I dette bidraget går Svendsen, Sverdrup og Weltzien gjennom resultatene fra opinionsundersøkelsen og diskuterer hva de impliserer for norsk europapolitikk.

Sverdrup, Ulf (2019)

Introduksjon: 25 år med hardt EØS-arbeid: Fra venterom til permanent oppholdssted?

Internasjonal Politikk, 77(4), s. 331- 340. Doi: 10.23865/intpol.v77.1977

I denne introduksjonsartikkelen viser Ulf Sverdrup at Norge er blitt forandret gjennom EØS-avtalen, men også hvordan den med sine mangler og svakheter i all hovedsak har vært en suksess, og at Norges avtaler i det store og hele har ivaretatt norske interesser. Flertallet har ganske enkelt funnet alternativene til EØS-avtalen mer usikre og mindre attraktive. Forfatteren ser nærmere på hvordan en avtale som opprinnelig var ment som et venterom for medlemskap, kunne bli et permanent oppholdssted. Mens selve hoveddelen av EØS-avtalen knapt er endret, har det samtidig vært betydelig dynamikk og endring, både gjennom geografisk utvidelse og fordypning av samarbeidet. I denne artikkelen skisseres noen av de viktigste utviklingstrekkene i perioden. Samtidig introduseres de ulike bidragene til spalten.

Sverdrup, Ulf & Lanteigne, Marc (2018)

Sino-Nordic sub-regional diplomacy and the 5+1 model

Sverdrup-Thygeson, Bjørnar; Yennie Lindgren, Wrenn & Lanteigne, Marc (red.). China and Nordic Diplomacy

During the last few years China has expressed a willingness to relate to the Nordic states in a more coordinated and structured manner, similar to how China has organized its relationhip with countries in East and central europe. In this paper, we discuss some of the issues related tp whether the Nordic states can ansd will develop a more unified approach to China, and some of the pitfalls and possibilities of a more structured cooperation.

Sverdrup, Ulf (2017)

60 år med EU - hva nå?

Dagens næringsliv

enere denne måneden samles EUs ledere for å markere 60-årsdagen for Romatraktaten, og markere det som var starten på den europeiske integrasjonsprosessen. Motivasjonen den gang var klar: Samarbeid skulle styrke økonomiene og velferden i Europa, som den gang slet med å konkurrere med USA og Sovjetunionen. Samtidig skulle grunnlaget for varig fred legges. Relaterte saker Oppskriften var enkel. Man skulle øke økonomisk integrasjon og etablere sosiale fond som skulle gjøre omstillinger lettere. Det viktigste, og mest innovative, var likevel at man etablerte felles institusjoner som skulle gjøre samarbeidet mer effektivt og mer troverdig. Ingen kunne den gang forutse hva som skulle bli resultatet av Romatraktaten. Formuleringen i traktatens forord om å lage en «stadig tettere union» ble neppe tatt like seriøst av alle. Dersom man søker i gamle norske aviser, finner man knapt omtale av den historiske begivenheten. Vi kan like det eller ikke, men alle bør være enig i at det europeiske samarbeidet endret Europa radikalt. Det som startet som et samarbeid mellom seks land er blitt til et alleuropeisk samarbeid med 28 medlemsland. Samarbeid om toll og handel med varer, som var utgangspunktet i 1957, er siden utvidet. I dag er samarbeidet dypere og dekker de aller fleste politikkområder, både innen- og utenrikspolitisk. Over tid har også samarbeidet utkonkurrert eller erstattet annet europeisk samarbeid. EU er på mange måter blitt «the only game in town». For små land har det vært en særlig stor gevinst ved at stormaktsspillet i Europa i stor grad ... forts

Haugevik, Kristin M. & Sverdrup, Ulf (2017)

Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt

Internasjonal Politikk, 75(2), s. 106- 116. Doi: 10.23865/intpol.v75.992 - Fulltekst i vitenarkiv

I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.

Sverdrup, Ulf (2016)

Nordic Cooperation and the New Geopolitics

Simonyi, Andras & Cagan, Debra (red.). Nordic Ways

Gornitzka, Åse & Sverdrup, Ulf (2015)

The Expert-Executive Nexus in the European Administrative System: Expert Groups and the European Commission

Bauer, Michael W. & Trondal, Jarle (red.). The Palgrave Handbook of the European Administrative System

Melchior, Arne & Sverdrup, Ulf (2015)

Introduksjon

Melchior, Arne & Sverdrup, Ulf (red.). Interessekonflikter i norsk handelspolitikk / Arne Melchior og Ulf Sverdrup (redaktører)

Melchior, Arne & Sverdrup, Ulf (2015)

EU som handelspolitisk aktør

Melchior, Arne & Sverdrup, Ulf (red.). Interessekonflikter i norsk handelspolitikk / Arne Melchior og Ulf Sverdrup (redaktører)

Melchior, Arne & Sverdrup, Ulf (2015)

Interessekonflikter i norsk handelspolitikk / Arne Melchior og Ulf Sverdrup (redaktører)

Universitetsforlaget.

Sverdrup, Ulf & Rowe, Elana Wilson (2015)

Norway is re-thinking its Russian relations

Europe's World, s. 110- 111.

Gornitzka, Åse & Sverdrup, Ulf (2015)

Societal inclusion in expert venues: Participation of interest groups and business in the european commission expert groups

Politics and Governance, 3(1), s. 151- 165. Doi: 10.17645/pag.v3i1.130 - Fulltekst i vitenarkiv

Sverdrup, Ulf & Gornitzka, Åse (2014)

The European Commission's expert groups as an information system

Blom, Tannelie & Vanhoonacker, Sophie (red.). The politics of information : the case of the European Union

Leira, Halvard & Sverdrup, Ulf (2013)

Norske utenrikspolitiske interesser - endringer i praksis, stillstand i debatt

Nytt Norsk Tidsskrift (NNT), 30(4), s. 337- 348.

Sverdrup, Ulf (2012)

Verden, Norge og utenrikspolitikken

Internasjonal Politikk, 70(3), s. 372- 381.

Sverdrup, Ulf (2011)

Modes of association to the EU: The EEA as a model?

Høibraaten, Helge & Hille, Jochen (red.). Northern Europe and the Future of the EU. Nordeuropa und Die Zukunft der EU

Gornitzka, Åse & Sverdrup, Ulf (2011)

Access of Experts: Information and EU Decision-making

West European Politics, 34(1), s. 48- 70. Doi: 10.1080/01402382.2011.523544

Who provides the European Union with information? This article examines patterns of participation in the large expert group system under the European Commission. It explores competing propositions about the character of the Commission’s information system, and tests four hypotheses about what affects participation in the EU expert group system. The authors distinguish between three kinds of information providers: scientists, societal actors and government officials. The empirical section of the paper builds upon an analysis of a data set covering all of Commission expert groups (N¼1237). Although scientists, and interest groups, industries and NGOs are prevalent information providers for the Commission, the authors show that the informational foundation is strongly biased towards officials from national administrations. They argue that these distinct patterns of participation are significantly affected by inter-institutional and environmental conditions that the Commission Directorate Generals operate under. Access of experts increases the ability of the Commission to anticipate reactions to its proposals and initiatives and hence it impinges on the interinstitutional dynamic of the EU

Sverdrup, Ulf & Gornitzka, Åse (2010)

Enlightened Decision Making? The Role of Scientists in EU Governance

Politique européenne, s. 125- 149.

The role of technocratic and scientific expertise in EU governance is contested. This article examines the degree of involvement of scientists in EU decision making and the conditions that affect their participation. The study uses a large data set on the European Commission’s expert groups. We show that scientists are involved in a large portion of the expert groups under the European Commission (one third), but are rarely the only participants in such groups. We also show that access for scientists is more likely in the early stage of policy formulation and that it is dependent on specific institutional settings. Décisions éclairées ? Le rôle des scientifiques dans la gouvernance de l’UE Le rôle d’expertise technocratique et scientifique dans la gouvernance de l’UE est contesté. Cet article examine le degré de participation des scientifiques dans le processus décisionnel de l’UE et les conditions qui influent sur leur participation. L’étude utilise une base de données sur les groupes d’experts de la Commission européenne. Nous montrons que les scientifiques sont impliqués dans une grande partie des groupes d’experts organisés par la Commission européenne (un tiers), mais ils sont rarement les seuls participants. Nous montrons également que l’accès des scientifiques est plus probable dans la phase d’élaboration de la politique et que leur participation dépend de certains cadres institutionnels.

Sverdrup, Ulf (2010)

15 years of EEA 1994-2009 - Some experiences and lessons

Bryn, Kåre & Einarsson, Gudmundur (red.). EFTA 1960-2010 - Elements of 50 years of European history

Sverdrup, Ulf (2009)

Hvorfor er europadebatt så vanskelig?

Internasjonal Politikk, 67(3), s. 426- 440.

Sverdrup, Ulf (2009)

Hvorfor er europadebatt så vanskelig?

Internasjonal Politikk, 67(3), s. 426- 440.

Sverdrup, Ulf (2009)

Why is the European debate so difficult?

Internasjonal Politikk, 67(3), s. 426- 440.

Sverdrup, Ulf (2009)

Norwegian Governance Research

Kohler-Koch, Beate & Larat, Fabrice (red.). European Multi-level Governance: Contrasting Images in National Research

Sverdrup, Ulf (2008)

EØS som modell? Ulike former for tilknytning

Nytt Norsk Tidsskrift (NNT), 25(4), s. 348- 356.

Sverdrup, Ulf (2008)

Norsk utenrikspolitikk i en ny tid: Noen randbemerkninger

Internasjonal Politikk, 65(4), s. 91- 102.

Sverdrup, Ulf (2008)

EØS som modell: ulike former for tilknytning

Nytt Norsk Tidsskrift (NNT), 4, s. 348- 357.

Sverdrup, Ulf & Gornitzka, Åse (2008)

Who consults? The configuration of expert groups in the European union

West European Politics, 31(4), s. 725- 750.

Trondal, Jarle & Sverdrup, Ulf (2008)

The organizational dimensions of Politics

Sverdrup, Ulf & Trondal, Jarle (red.). The Organizational Dimension of Politics - Essays in Honour of Morten Egeberg

Trondal, Jarle & Sverdrup, Ulf (2008)

Morten Egeberg: Academic career, Enduring research interests and Publications

Sverdrup, Ulf & Trondal, Jarle (red.). The Organizational Dimension of Politics - Essays in Honour of Morten Egeberg

Sverdrup, Ulf & Trondal, Jarle (2008)

The Organizational Dimension of Politics - Essays in Honour of Morten Egeberg

Fagbokforlaget.

Sverdrup, Ulf & Trenz, Hans-Jørg (2007)

Norwegen und Europa: Die Grenzen der Autonomie

Der Burger im Staat, 57(1-2), s. 81- 87.

Sverdrup, Ulf & Trenz, Hans-Jørg (2007)

Begrenzte Autonomie: Die norwegische Europapolitik im Spannungsfeld des EWR-abkommens

Hüttmann, Martin G.; Chardon, Matthias & Frech, Siegfried (red.). Das neue Europa

Sverdrup, Ulf & Gornitzka, Åse (2007)

Who consults? Expert groups in the European Union

Egeberg, Morten (red.). Institutional Dynamics and the Transformation of Executive Politics in Europe

Sverdrup, Ulf (2006)

Administering Information: Eurostat and Statistical Integration

Egeberg, Morten (red.). Multilevel Union Administration: The Transformation of Executive Politics in Europe

Sverdrup, Ulf (2006)

Policy Implementation

Graziano, Paolo & Vink, Maarten (red.). Europeanization: New Research Agendas

Sverdrup, Ulf (2006)

Implementation

Graziano, Paolo & Vink, Maarten (red.). Europeanization: New Research Agendas

Sverdrup, Ulf (2006)

The EU Enlargement: Challenges to the Institutions - or the Existence - of the European Economic Area

Selvig, Erling & Müller-Graff, Peter-Christian (red.). The European economic area enlarged

Sverdrup, Ulf & Grünfeld, Leo (2005)

Når penga veier tungt: Norges økonomi og oppslutningen om EU-medlemskap

Økonomisk forum, s. 39- 48.

Rieker, Pernille & Sverdrup, Ulf (2004)

L’élargissement de l’Union Européenne – Une perspective Norvégienne

Revue du Marché Commun et de l'Union Euorpeénne, s. 355- 360.

Sverdrup, Ulf (2004)

Compliance and conflict resolution in the European Union - Nordic exceptionalism

Scandinavian Political Studies, 27(1), s. 23- 43.

Why and to what extent do states differ in their implementation of international norms? Furthermore, why and to what extent do states differ in their mode of resolving conflicts regarding non-implementation of international norms? In this article the empirical focus is on implementation of Community legislation by the member states of the European Union (EU) and the European Free Trade Association (EFTA). The analysis shows that over time there has been an overall reduction in the deficit in transposition, but the number of conflicts regarding non-implementation has increased in the same period. While states converge on transposition, they diverge regarding their mode of handling conflicts related to non-implementation. In general, the larger member states use more frequently court rulings to settle such conflicts. By contrast, the smaller states, and in particular the Nordic states pursue a more consensus seeking style, with limited use of courts. These observations indicate that domestic traditions and styles of decision making are more important for explaining variation than the enforcement capacity of the European institutions, and the extent of participation and power in decision making at the European level.

Sverdrup, Ulf (2004)

Norge og EU-utvidelsen: forhandlinger og opinion

Internasjonal Politikk, 62(1), s. 69- 83.

I mai 2004 utvides EU. Samtidig vil de nye medlemslandene i EU bli medlemmer av EØS. I denne artikkelen drøftes forhandlingene om utvidelse av EØS. Under forhandlingene ble EFTA og Norge stilt overfor svært tøffe krav om en radikal økning i finansielle bidrag til de nye søkerlandene. Resultatet av forhandlingene gjør at Norge blir en betydelig bidragsyter til utvidelsesprosessen, og større en flere av de gamle medlemslandene i EU. Artikkelen diskuterer faktorer som forklarer utfallet av forhandlingene. Med utgangspunkt i surveydata vises det også at nordmenn flest har en svært positiv holdning til EUs utvidelse.

Rieker, Pernille & Sverdrup, Ulf (2004)

L'elargissement de l'Union européenne - Une perspective Norvégienne

Revue du Marché Commun et de L'Union Européenne, s. 355- 360.

Sverdrup, Ulf (2003)

Ny konstitusjon i EU � Konsekvenser for Norge

Nytt Norsk Tidsskrift (NNT), 20(3), s. 269- 280.

I den Europeiske Union (EU) er man nå midt i en omfattende prosess som tar sikte på å lage en ny konstitusjon. Prosessen er på mange måter bemerkelsesverdig og historisk. Den er bemerkelsesverdig fordi EU har åpnet for en kritisk debatt og gjennomgang av de grunnleggende formålene og prinsippene for styring i EU. Den er historisk fordi den skaper et nytt politisk og juridisk grunnlag for samarbeid mellom et EU med inntil 25 medlemsland. Denne artikkelen tar sikte på å gi et innblikk i arbeidet med å utforme byggeklossene i det nye EU. Den nye konstitusjonen vil også påvirke Norge. Jeg vil derfor også diskutere noen utfordringer for Norge som følger direkte av det som nå skjer i EU.

Sverdrup, Ulf & Hagen, Kåre (2003)

Isfrontene tiner i synet på norsk EU-medlemskap

Horisont : næringspolitisk skriftserie, 4(3), s. 12- 27.

Sverdrup, Ulf (2003)

Mot en ny konstitusjon i EU - Hva betyr det for Norge?

KonturTidsskrift, 3(9), s. 35- 43.

Sverdrup, Ulf (2002)

An institutional perspective on treaty reform: Contextualizing the Amsterdam and Nice treaties

Journal of European Public Policy, 9(1), s. 120- 140.

In this article, I investigate and map organisational factors that constrain and facilitate treaty reform in the EU. I argue that our understanding of the IGCs is incomplete if the analysis is based solely on the preferences and powers of the member states. Based on institutional theory, I argue that the treaty reform process needs to be situated in a distinct historical, institutional, and contextual setting, revealing how actors are embedded in a web of structuring elements. The article examines the particular importance of three major institutional and contextual factors; (i) path-dependency, (ii) legitimacy and normative order, and (iii) the temporal location and timing of the conferences. The perspective is not an alternative to the state centric perspective, but it questions some of its basic assumptions and offers a theoretical framework that supplements our understanding of the dynamics of treaty reform. The empirical focus is on the 1996-7 Intergovernmental Conference (IGC), which resulted in the Amsterdam Treaty, and on the 2000 IGC, which led to the Nice Treaty.

Graver, Hans Petter & Sverdrup, Ulf (2002)

ESA - mer katolsk enn paven

Nordisk Administrativt Tidsskrift, 83(2), s. 154- 170.

I denne artikkelen sammenlugnes rollene til EFTAs overvåkningsorgan ESA og Kommisjonen. Det er en generell utvikling i retning av å bedre iverksetting. Alle stater er blitt bedre til å iverksette regelverket. De store statene er mindre flinke enn EU gjennomsnittet, mens de nordiske landene er flinkere enn gjennomsnittet. Våre data viser at ESA ikke er strengere enn Kommisjonen.

Arnesen, Finn; Graver, Hans Petter & Sverdrup, Ulf (2001)

Vetoretten i EØS

Jussens venner, 2001(2), s. 115- 147.

Artikkelen diskuterer rettslige og politiske konsekvenser av at Norge benytter retten til å reservere seg mot at rettsuviklingen i EU overføres til EØS-avtalen. Konklusjonen er at de rettslige konsekvensene av bruk av reservasjonsretten ikke er særlig omfattende, mens de politiske kan være mer betydningsfulle.

Arnesen, Finn; Graver, Hans Petter & Sverdrup, Ulf (2001)

Vetoretten i EØS

Arena working papaer

Behandling av vetoretten etter EØS-avtalen. Se også Jussens venner 2001 s. 43 til 75

Sverdrup, Ulf & Kux, Stephan (2000)

Fuzzy Borders and Adaptive Outsiders: Norway, Switzerland and the EU

Journal of European Integration, 22, s. 237- 270.

This article analyzes two interrelated questions in regard to the reach of Europanization and the significance of boundaries.

Sverdrup, Ulf (2000)

Precedents and present events in the European Union - an institutional perspective on the IGC

Neunreither, Karlheinz & Wiener, Antje (red.). Amsterdam and beyond: institutional dynamics and prospects for democracy in the EU

This article examines the Intergovernmental conference (IGC) which resulted in the Amsterdam treaty. I investigate and map the organizational factors that constrained and facilitated institutional reform in the EU, and I challenge the the liberal intergovernmental perpspective.

Sverdrup, Ulf (1997)

Norway: An Adaptive Non-Member

Hanf, Kenneth & Soetendorp, Ben (red.). Adapting to European Integration - Small States and the European Union

Sverdrup, Ulf & Farsund, Arild (1994)

Norsk forvaltning i EØS-prosessen - noen empiriske resultat

Nordisk Administrativt Tidsskrift, 75(2), s. 48- 67.

Sverdrup, Ulf (2020)

Koronakrisen forsterker forskjellene i verden

Dagens næringsliv [Kronikk]

Norge og Europa synes å ha fått en viss kontroll med pandemien. Samfunnet og økonomien her hjemme er gradvis på vei tilbake. Men vi må ikke forledes til å tro at verden dermed er ferdig med koronapandemien. Tvert om, mens situasjonen i Europa forbedres, skjer det en forverring globalt nå. Og når pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene, synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdigheter. De fattigste landene er dårligere rustet til å møte helseutfordringene, de har svakere helsevesen, mindre og dårligere medisinsk utstyr, og de har færre helsearbeidere.

Sverdrup, Ulf (2020)

Europeisk solidaritet kan bli en bombe i norsk politikk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Norge var en gang en naturlig del av diskusjonen om europeisk samarbeid og solidaritet. I en av de mest kjente politiske reklameplakatene knyttet til Marshall-planen – «All our colours to the mast» – illustreres Europa som en seilskute i urolig sjø på vei bort fra en mørk og truende himmel. Skutens seil er farget som europeiske lands flagg. Det norske flagget er midtskips. Budskapet er klart: om alle i Europa er med kan skuten drives fremover. Nå er spørsmålet om europeisk solidaritet og samarbeid på nytt på toppen av den europeiske politiske dagsorden. Bakgrunnen er koronakrisen og den økonomiske og politiske krisen som viruset har skapt. Rednings- og omstillingspakken som EU-landene ble enige om er unik på flere måter: pakken er stor, nær 780 milliarder euro, og ikke minst er finansieringen spesiell. EU-landene inngår i et felles låneopptak, i tillegg tilbød de rikeste landene å ta en større del av byrden. Mange store spørsmål gjenstår naturligvis rundt denne redningspakken. Det er for eksempel ulike syn på om omfanget av pakken er tilstrekkelig solidarisk, det er diskusjon om hvordan pengene skal investeres, og ikke minst hvilke krav som skal stilles til mottagerne. Svaret på disse spørsmålene vil sette sitt preg på fremtidens Europa. Men, her hjemme må vi også forberede oss på et vanskelig spørsmål. Hva vil Norge svare når EU og EUs medlemsland, herunder våre nærmeste nordiske naboland, spør om hva som skal være Norges bidrag til europeisk solidaritet?

Sverdrup, Ulf (2020)

Covid-19 blir avgjørende for europeisk samarbeid

Dagens næringsliv [Kronikk]

En av de mest slående ting med koronakrisen er hvor raskt store omveltninger skjer. La oss ta Europa som eksempel: Inntil for bare et par måneder siden var EU på en oppadgående kurve. Økonomien var bedre, ledigheten hadde falt, finanskrisen var i ferd med å bli tilbakelagt. I opinionen var tilliten til EU økende, og valget hadde gitt en ny ledelse i EU. Selv om det fortsatt var mange spenninger, var brexit på vei mot en løsning, og kontrollen med innvandring var gjenvunnet. Og, ikke minst, EU hadde samlet seg om et stort fremtidsprosjekt, EUs klimapolitikk, eller den såkalte «Green Deal». Med Covid-19 er det meste endret. Dagsorden er radikalt annerledes. For Europa er det en stor helsekrise, med mer enn 100.000 døde. Dersom noen høsten 2019 hadde sagt at EU burde ha en felles plan for pandemi, ville forslaget trolig blitt avvist, fordi helse primært er et nasjonalt anliggende. Slik er det ikke lengre, flere etterlyser nå felleseuropeiske responser, sist Spanias utenriksminister. Krisen rammer også Europa hardt økonomisk. IMF anslår at dette er den største økonomiske krisen på hundre år, vesentlig dypere enn finanskrisen. Med økt ledighet følger også økte utgifter, redusert skatteinngang og økt gjeld. Kombinasjonen er dårlig, handlingsrommet blir mindre og de sosiale og politiske vanskene kan ventes å øke.

Friis, Karsten & Sverdrup, Ulf (2020)

Forsvarets langtidsplan til ompuss

VG : Verdens gang [Kronikk]

Opposisjonen på Stortinget sendte langtidsplanen for forsvarssektoren tilbake til regjeringen. Karsten Friis og Ulf Sverdrup gir en oversikt over de viktigste hensynene som må tas til etterretning i ompussen.

Sverdrup, Ulf (2019)

Seierherrene som tapte

Dagens næringsliv [Kronikk]

Vi har i år markert 30 års jubileet for Berlin-murens fall. Mange trodde at omveltningene betydde den endelige seieren for demokrati, liberal kapitalisme og for en vestlig ledet internasjonal orden. Vi vet nå bedre: Østeuropeiske land utfordrer EU. Vladimir Putin sa i sommer at «liberalismen hadde utlevd sitt formål». I USA vant president Trump valget på å hevde at USA er den største taperen av amerikaniseringen. Og Kina, som gikk helt andre veier etter 1989, er blitt en global makt. Jubileumsåret har invitert til historisk refleksjon, men vi må også stille det vanskelige spørsmålet: Hvordan kunne seierherrene bli tapere? I den nye boken «The Light that Failed – A Reckoning», gjør forskerne Ivan Krastev og Stephen Holmes opp status, og de gir tankevekkende og provoserende svar. Jeg tror deres analyse hjelper oss til å forstå både fortid og fremtid.

Sverdrup, Ulf (2019)

I Nav-saken ble «handlingsrom» negativt, i Fellesforbund-saken positivt Hvor mye handlingsrom vil vi egentlig ha i EØS-avtalen?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf & Haugevik, Kristin M. (2019)

Hvor går nordisk samarbeid?

Dagsavisen [Kronikk]

I en tid med geopolitiske omveltninger snakker Nordens regjeringer med fornyet kraft om nordisk samarbeid. Men stopper det med fine ord, eller følges visjonene opp av konkrete handlinger? I år er det ti år siden den såkalte Stoltenberg-rapporten kom ut. Den var forfattet av en gruppe ledet av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, og hadde som mål å styrke samarbeidet om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rapporten presenterte tretten konkrete tiltak for hvordan det nordiske samarbeidet burde utvikle seg. Noen av forslagene tok utgangspunkt i allerede pågående initiativer, som for eksempel det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Andre var mer innovative, som forslaget om økt nordisk samarbeid om cybersikkerhet. Sammen med kollegaer fra de nordiske utenrikspolitiske instituttene, har vi denne våren sett nærmere på oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten og dens mange forslag. Annonse En nordisk visjon På et overordnet nivå kan vi si at Stoltenberg-rapporten var nybrottsarbeid. Den åpnet en diskusjon om behovet for og ønsket om tettere nordisk samarbeid, også på områdene som tradisjonelt har ligget utenfor det nordiske samarbeidets dagsorden. I tillegg tok rapporten mål av seg til å stimulere til debatt om hva nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid kan og bør være. Rapporten fikk i sin samtid god mottakelse i alle de de nordiske landene. Thorvald Stoltenberg reiste selv fra hovedstad til hovedstad for å presentere anbefalingene. Samtidig var det noen forskjeller mellom de nordiske hovedstedene: Ikke uventet fikk rapporten mest oppmerksomhet i Norge, hvor Stoltenberg var en betydningsfull stemme i ordskiftet om norsk utenrikspolitikk. I Danmark, hvor nordisk samarbeid tradisjonelt ikke har stått så høyt på dagsordenen, fikk rapporten mer begrenset medieomtale. I Finland ble den møtt med stor interesse i utenriks- og forsvarskretser, men noen av forslagene ble sett på som lite gjennomførbare. Fordi rapporten kom omtrent samtidig med finanskrisen, «traff» den tidsånden godt, siden den la mye vekt på hvordan forsterket nordisk samarbeid kunne både øke effektiviteten og redusere kostander. Ved at den la vekt på konkrete steg, var den også innovativ og gjennomførbar. Fordi rapporten også la mye vekt på at effektivt nordisk samarbeid kunne være et supplement til – heller enn et substitutt for – samarbeidet innenfor en europeisk eller transatlantisk ramme, unngikk den også å falle i den «nordistiske» fellen med å betrakte nordisk samarbeid som et gode i seg selv. Blandet gjennomføring I forbindelse med gjennomgangen har vi satt opp en resultattavle, hvor grønn fargekode indikerer at et forslag i stor grad er gjennomført i tråd med det opprinnelige forslaget, gul indikerer at forslaget er delvis gjennomført og rød indikerer at det det opprinnelige forslaget enten har blitt forbigått eller at utviklingen har gått i en annen retning en hva Stoltenberg-rapporten pekte på. Annonse Overordnet finner vi at bare tre av de tretten forslagene er fullt ut gjennomført (grønn), syv er delvis gjennomført (gul), mens tre ikke er gjennomført i den formen Stoltenberg-rapporten skisserte (rød). Størst grad av gjennomføring finner vi for forslagene om fellesnordisk luftovervåkning av det islandske luftrommet, samarbeid om cybersikkerhet og samarbeid mellom utenrikstjenestene. Områdene der det har skjedd minst er forslagene om egen nordisk stabiliseringsstyrke, et nordisk satellittsystem for overvåkning og kommunikasjon, og en nordisk enhet for krigsforbrytelser. se fulltekst

Sverdrup, Ulf (2019)

Transatlantisk trøbbel. Europa og USA orker ikke lengre å skjule spenningene.

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen. Visepresident Mike Pence var av en annen mening. Hans tale var skarp og formanende. Han skrøt av USAs økonomiske, militære og teknologiske styrke. Han hadde noen positive formuleringer om Nato. Men mellom linjene sto det: enten er dere med oss, eller så er dere mot oss. Og for øvrig, dersom det transatlantiske samarbeidet skulle ryke, er ikke det USAs problem, det er Europas. Amerikanerne fremsatte en lang kravliste: At alle Nato land snarlig oppnår toprosentmålet i Nato og at de også når målet om å øke sine investeringer og anskaffelser til 20 prosent. At allierte skal avvise North Stream 2 og heller kjøpe amerikansk lng-gass. At allierte ikke kjøper teknologi fra Huawei, og at man ikke gjør seg sårbar i forhold til kritisk infrastruktur. At Europa trekker seg fra Iran-avtalen og blir med i presset på Iran, og at Europa avstår fra å «undergrave» USAs politikk i Midtøsten. At Europa øker presset på Nord-Korea og Venezuela, samt at Europa tar sin del av opprydningen og gjenoppbyggingen i Syria. Samtidig snakket Pence lite om det som opptar mange i Europa, som for eksempel Russland, klima, migrasjon, reformer i internasjonale institusjoner og så videre, og han sa intet som kunne redusere den fornyede usikkerheten om en forsterket handelskonflikt mellom Europa og USA. Det nye formen for amerikansk lederskap besto derfor i å formane og diktere andre. Det var i beste fall et motsetningsfylt budskap, han dyrket egen suverenitet og «America first», men ville samtidig ikke at andre skal utøve sin. At det kunne være i USAs egeninteresse å samarbeide med Europa virket fremmed. Å lede gjennom eksempel, gjennom inklusjon, eller på grunnlag av felles verdier eller institusjoner syntes også forlatt. Budskapet ble formidlet, men det traff ikke. I forkant var det vage håp. Europa ønsket forsikringer om at USA under president Donald Trump fortsatt var forpliktet til samarbeid, og at de så på Europa som alliert med respekt og verdi. USA hadde også varslet at de ville delta med en rekordstor delegasjon. Den tyske forsvarsministeren innledet med å si det USA ønsket å høre, nemlig at Europa burde og ville bidra mer i Nato, men hun minnet samtidig om betydningen av verdifellesskap, og behovet for at det var en rimelighet og rettferdighet, også når det gjelder beslutningstaking.

Sverdrup, Ulf (2019)

Norges nye Kina-strategi kan komme fra Brussel

Dagens næringsliv [Kronikk]

Det er store spenninger i forholdet mellom Kina og USA. Flere håper på en snarlig avklaring på handelskonflikten, men de fleste tror at friksjoner vil vare og at vi vil få mer strategisk konkurranse. I en tid med spenning, er forholdet til Europa enda viktigere for Kina. EU er en av Kinas viktigste økonomiske partnere og det kinesiske prestisjeprosjektet Belt and Road Initiative (BRI) handler i stor grad om å knytte Kina og Europa tettere sammen. President Xi Jinping besøkte derfor nylig Europa, og i forrige uke deltok den kinesiske statsministeren på Kina-EU- møtet. Men Kina møter nå et tøffere og mer målrettet Europa. «Naiviteten er borte», som president Macron uttrykte det. Den nye retningen kommer til uttrykk i den nye «EU-China: A Strategic Outlook», som ble publisert 12. mars. Her heter det at Kina og EU er naturlige «partnere» på noen områder, for eksempel i spørsmål rundt klima, fred og globale styringsspørsmål, mens Kina omtales som «forhandlingspartner» og «konkurrent» på andre områder. EU omtaler også Kina som «strategisk rival» når det gjelder styreform og samfunnsmodell. Strategien identifiserer områder for samarbeid, tiltak for å rebalansere det økonomiske forholdet og sikre at spillereglene følges, samt tiltak for å bygge mer motstandskraft men hensyn til cyber og investeringer i kritisk infrastruktur med mer.

Sverdrup, Ulf (2019)

Desinformasjon virker

Dagens næringsliv [Kronikk]

Hvordan skal vi bekjempe desinformasjon? I USA har ulike forskergrupper arbeidet med å systematisere og kartlegge omfanget av desinformasjon rundt presidentvalget. De har nylig lagt frem sine rapporter til Senatet. Disse hjelper oss å forstå omfanget og strategien bak. For det første, viser forskerne at omfanget av desinformasjon er større enn mange hadde trodd, kanalene som benyttes er også flere enn mange først trodde. Facebook er velkjent, men også You Tube, Instagram, Twitter og andre sosiale medier brukes. Annen forskning viser at «fake news» retweetes oftere enn andre nyheter, og at rundt en av fire nyheter som ble retweetet i den amerikanske valgkampen var falske. For det andre, er det nå mer klarhet rundt den overordnede strategien bak desinformasjonskampanjen, som de knytter til den russiske Internett Research Agency (IRA). Byrået hadde tydelig definerte målgrupper: Afroamerikanske velgere, samt ytterpunktene på den politiske høyre- eller venstresiden. Og det hadde en klar strategi. I første fase forsøkte man å forsterke identiteten og lojaliteten innad i de ulike gruppene. Deretter forsøkte man å sette de ulike gruppene opp mot hverandre, for eksempel sorte mot hvite, med sikte på å øke splittelse og frustrasjon i samfunnet. Som et tredje ledd forsøkte man samtidig å bryte ned tilliten til etablerte medier og ledere, ved å spre konspirasjonsteorier, falske mistanker og rykter. Det var ikke ett konsistent bilde, eller én fortelling, som ble fortalt, men det er altså mange ulike, og ofte konkurrerende, falske fortellinger som ble spredt for å undergrave hele samfunnssystemet. Målet var ikke å få oppslutning om ett budskap, eller én politikk, men å undergrave borgeres tillit til hverandre og til samfunn og myndigheter, utnytte og forsterke sosiale spenninger, spre mistillit til informasjonssystemet, skape uklarheter mellom sannhet og fiksjon, samt undergrave troverdigheten til det demokratiske system. Forskerne fant at målene ble nådd med stor kompetanse og presisjon. Den nye teknologien og sosiale medier gjorde også at man kunne treffe målgruppene bedre, spre informasjon lettere, billigere og mer effektivt, og det var samtidig lettere å skjule sine spor. Det mest bekymringsfulle er kanskje likevel at desinformasjon synes å virke, på individ og på samfunn. Spørsmålet er derfor hvordan vi best kan beskytte oss.(se full tekst)

Sitter, Nick & Sverdrup, Ulf (2018)

Resolving Brexit

NUPI Policy Brief [Kronikk]

Brexit is in crisis. The options are limited, and they have not changed much since 2016. Now, time is running out. Exiting the EU without an agreement, widely recognized as the worst option, is the default. Moreover, this is no longer simply a question about how to deal with the EU. Brexit is a test of whether a democratic political system can resolve difficult and divisive issues in a credible and robust way. The stakes are therefore high. Themes Europe The EU Diplomacy International organizations Researchers Ulf Sverdrup Director BI Nick Sitter Professor, BI Norwegian Business School Events Fri 25 Jan 2019 Europe through the Russian TV lens Time: 09:00 Location: NUPI What images of Europe does Russian TV convey to its viewers? What are the dominant Russian media narratives on Europe? Wed 6 Feb 2019 Chinese cyber security and consequences for Europe All events about Europe, the eu, diplomacy, international organizations (total 4) There is now a genuine risk that the political system in the UK tears itself apart, or at least inflicts deep and lasting scars on itself, and ends up with a solution that very few would prefer. As long as Brexit is exclusively a Conservative project, or even exclusively Theresa May’s project, this impasse is unlikely to be broken. What to do? The most obvious way of moving beyond the present stalemate is to establish a cross-party task force. Se full tekst. https://www.nupi.no/en/News/ANALYSIS-Resolving-Brexit or https://www.bi.edu/research/business-review/articles/2019/01/resolving-brexit/

Sverdrup, Ulf (2018)

Har ikke EØS motstanderne fått med seg brexit?

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) [Kronikk]

Det pågår en debatt om EØS-avtalen. SV ønsker å utrede alternativer. Noen av EØS-motstanderne ønsker å gå tilbake til frihandelsavtalene fra 1973. Har de ikke fulgt med på brexit? Frihandelsavtalene ga tollfri adgang for store deler av norsk industrieksport. De fungerte i noen grad etter hensikten, men allerede da de trådte i kraft, ble de sett på som utdaterte. De omfattet ikke tjenestehandel, og de ga ikke nok beskyttelse mot den proteksjonismen som kom utover 1970-tallet. EFTA ønsket derfor å utvide samarbeidet med EU. Det ble tidlig klart at det ikke var mulig å oppnå lik behandling kun gjennom å overta EUs regelverk innen utvalgte sektorer. Svaret ble derfor EØS. Langt mer enn en frihandelsavtale Da EØS-avtalen trådte i kraft for 25 år siden, gikk Norge fra å være et tredjeland i forhold til EU til å bli en integrert og likeverdig deltager i EUs indre marked, med samme markedsadgang, rettigheter og plikter for norske bedrifter og borgere som for aktører fra EU-land. I dag er det økonomiske samkvemmet med EU og de 27 EU-statene avgjørende for Norge. Dette er nesten i sin helhet regulert av EØS-avtalen, med bare noen mindre unntak (handel med fisk, landbruksvarer og tredjelandsvarer). EØS-avtalen er langt mer enn en frihandelsavtale. Den inkluderer handel med tjenester, fri etablering, arbeidsvandring, felles finansmarked og konkurranseregler, og felles regler på en lang rekke områder. Det omfatter også reglene om statsstøtte, konkurranse og offentlige anskaffelser. Avtalen har gjort grensekryssende aktivitet enklere, og det har medvirket til et mer effektivt hjemlig marked, med økt velferd for fellesskapet som resultat. Den har gitt høyere verdiskaping for bedriftene og lavere priser for forbrukerne. Avtalen har samlet sett bidratt til en modernisering av norsk økonomi. En frihandelsavtale vil ikke gi disse gevinstene. Forholdet mellom EU og Norge er i utgangspunktet skjevt. EU og medlemsstatene har 500 millioner innbyggere, mens Norge har fem millioner. Norsk økonomi har langt større fordeler av EØS-avtalen enn EU, og vi er også mer avhengig av EØS enn EU. EØS-avtalen hindrer at EU kan utnytte sin handelspolitiske styrke til ugunst for Norge, og den gir deltagelsesrett og noe medvirkning. Med EØS fikk vi også et system for tilsyn og domstolskontroll. Det gir private borgere og bedrifter i inn- og utland større forutsigbarhet og rettssikkerhet enn vanlige handelsavtaler. Fungerer som politisk kompromiss Å si opp EØS vil også vanskeliggjøre samarbeid på områder som ligger utenfor EØS-avtalen. EU har utvidet samarbeidet til områder som justispolitikk, forsvar- og sikkerhetspolitikk. EØS-avtalen har i realiteten fungert som et satsbrett for å bygge samarbeid med EU på disse områdene. (se full tekst)

Sverdrup, Ulf (2018)

Frykten for Bolsonaro

Dagens næringsliv [Kronikk]

Brasil er blitt en betydningsfull partner for Norge, viktigere enn de fleste er klar over. La oss se litt bak i tid: Våren 2011 publiserte den rødgrønne regjeringen en egen Brasil-strategi. Norge skulle utvide samarbeidet med det som er verdens femte største land. Det skulle bli tettere næringslivssamarbeid, mer samarbeid om klima og bærekraft, koordinert innsats rundt globale utfordringer, og styrket samarbeid innen forskning og kultur. Håpet var at Brasil hadde forlatt en autoritær modell og at de nå ville omfavne globalisering. Strategien bygget kanskje også på en idé eller håp om et visst politisk og verdimessig fellesskap, selv om det er store forskjeller i størrelse, utvikling, kultur. Mye har skjedd. Norge er nå den 8. største utenlandske investoren i Brasil, og et satsingsland for norske foretak, spesielt innenfor petroleum og oljeservice. Størst er Equinor, som har investert ti milliarder dollar. Planen er at de skal investere ytterligere femten innen 2030. Muligens produserer de da 500.000 fat olje per dag i Brasil, det tilsvarer i så fall en tredjedel av dagens produksjon på hele norsk sokkel. Norske foretak er også aktive innenfor sol og vannkraft, landbruk, maritime næringer og aluminium med mere. Brasil er også blitt en viktigere forskningspartner, og det har i perioden også vært flere samarbeidsaktiviteter knyttet til utenriks- og globale spørsmål, samt omfattende norsk støtte til sivilsamfunnet. Samarbeidet innenfor klima er blitt særlig tett. Vern av regnskogen i Brasil er av global betydning. En viktig del av norsk klimapolitikk er derfor å støtte Brasil i deres reduksjon av avskogingen. Mer enn 7 milliarder er så langt betalt fra Norge til Amazonasfondet. Initiativet er innovativt og Norges bidrag fastsettes av oppnådde resultater. Riksrevisjonen har påpekt noen vansker, men Norge ønsker å fortsette samarbeidet. Drivkreftene bak endringen er naturligvis ikke politikken eller strategien, men snarere at ulike aktører har sett utsikter til gode forretninger og samarbeidsmuligheter. Men, ved å bygge samarbeidet rundt ulike dimensjoner som økonomi, klima, teknologi, vitenskap og kultur, er det blitt mer helhetlig, kanskje også sterkere. Brasil står når overfor nye utfordringer. Landet befinner seg i en trippelkrise: korrupsjon og mistillit, vold og kriminalitet, kombinert med økonomisk nedgang. De tre samvirker og skaper en ond sirkel. Brasilianere opplever styringssvikten, er lei av korrupsjon, og ønsker endringer. Se full tekst

Sverdrup, Ulf (2018)

Skjerpet lobbykamp

Dagens næringsliv [Kronikk]

Etter brexit vil Storbritannia måtte påvirke EU fra utsiden. Norge får konkurranse. Storbritannia vil mest sannsynlig gå ut av EU mars 2019. De mister da også stemmerett og mange muligheter for innflytelse. Hvordan vil livet bli som lobbyist?

Sverdrup, Ulf (2018)

Geopolitikk og oljefondet

Dagens næringsliv [Kronikk]

Oljefondet har hatt sin «oppvekst» innenfor en trygg og stabil global orden. Det første innskuddet kom i 1996, i god tid etter Berlin-murens fall. Fondet har vært en stor suksess, men det har også gjort at Norge er mer eksponert for globale endringer enn før. Den internasjonale orden er nå i en brytningstid. Demokratiske systemer er under press, globalisering og åpne marked møter motstand. USAs rolle, som leder og systemgarantist, er også i forandring. USA er mer negativ til viktige elementer i internasjonalt samarbeid, som WTO og FN. Spenningene øker også i forholdet mellom USA og Kina, verdens viktigste økonomiske og politiske relasjon. I den nye amerikanske sikkerhetsstrategi er Kina beskrevet som strategisk rival. Mange ser på handelskrigen mellom som USAs forsøk på å demme opp for, eller redusere, Kinas geopolitiske innflytelse. Endringene i det globale politiske og økonomiske system endrer også rammene for Oljefondet. Jeg mener derfor tiden er overmoden for å utrede forholdet mellom fondet og geopolitiske risikofaktorer. Vi bør kartlegge dagens risikoeksponering, analysere hvordan globale skifter endrer risikobildet, og vi må vurdere om dagens retningslinjer er egnet.

Sverdrup, Ulf (2018)

Mer inne enn ute

Dagens næringsliv [Kronikk]

Mer inne enn ute Brexit synes å ha endret Norges status i EU. Resultatet er at Norge er oppgradert, ikke nedgradert.

Sverdrup, Ulf (2018)

Nye toner i norsk europapolitikk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Nye toner i norsk europapolitikk Regjeringen varsler taktskifte for Norges EU-strategi. Det kommer til rett tid og med forfriskende begrunnelser. Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt Regjeringen la forrige uke frem sin nye strategi for EU. Hovedbudskapet er at man søker enda tettere samarbeid med EU. Samarbeidet skal forsterkes der Norge har avtaler med EU. Samtidig har man klare ambisjoner om å utvide samarbeidet til nye områder, spesielt gjelder det nye sider ved utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. Medlemskap i EU er ikke et tema, ei heller er det tale om å si opp noen av de avtalene vi har. På en måte er dette en fortelling om «stø kurs». I praksis har alle norske regjeringer siden 1994 på ulike måter bidratt til at Norge er blitt stadig tettere integrert med EU. Selv om kursen er uendret, er det likevel noen nyvinninger. Viktigst er det kanskje at man gir en ny og forsterket begrunnelse for europapolitikken. Det er etter hvert blitt vanlig å se på EØS-avtalen som en slags nødvendig og tvungen regelbasert tilpasning, der Norge stadig blir dratt mer eller mindre inn i samarbeidet. Gjennom en serie tekniske regler «fra Brussel» sikres nødvendig markedsadgang. Denne hovedfortellingen om avtalen begynner å bli både gammel og slitt. Den vekker heller ikke større entusiasme. Nå understrekes det i stedet at samarbeidet først og fremst er frivillig og ønsket. Norge søker medvirkning og tilknytning til EU, ikke fordi man må, men fordi det er i tråd med nasjonale politiske målsettinger og interesser. Les også: Mer inne enn ute Det er heller ikke bare snakk om å sikre markedsadgang. Samarbeidet er viktig for å ivareta norske interesser knyttet til sikkerhet, forsvar og beskyttelse av sentrale norske verdier som demokrati og rettsstat, og ikke minst for å sikre omstilling og innovasjon i norsk økonomi, herunder klima, miljø og et godt og ordnet arbeidsliv. Kort fortalt: I stedet for å fremstille tilknytningen til EU som et mål i seg selv, ser man altså samarbeidet som et avgjørende virkemiddel for å utvikle Norge. Det er også klare offensive anslag. På flere områder ser man at Norge i større grad kan være en strategisk partner og deltager, og at man her hjemme ikke er dømt til å være en passiv tilskuer til Europa. Sånn sett anlegger regjeringen klare ambisjoner om å bidra i det større europeiske ordskiftet.

Sverdrup, Ulf (2018)

Norge trenger en Kina-strategi

Dagens næringsliv [Kronikk]

Hva slags Kina-politikk er vi tjent med? Norges forhold til Kina er normalisert. Det går en stri strøm av norske delegasjoner til Kina, og Norge tar imot stadig flere kinesiske. For noen uker siden var den norske stortingspresidenten i møter med Kinas president Xi Jinping, mens det senere i år kommer et norsk statsbesøk til Kina. Vi bør nå ha en refleksjon om Norges strategi og politikk over for Kina. Diskusjonen har lenge vært dominert av spørsmål om menneskerettigheter. Det er viktig, men det bør ikke forhindre at man anlegger et bredere perspektiv og favner et større spekter av tema. Gjennom en slik refleksjon kan man kartlegge Norges interesser, analysere mulighetsrommet, definere den politiske retningen, og ikke minst se på hvilke kanaler som er mest hensiktsmessig.

Sverdrup, Ulf (2017)

Budsjettknuten. Utviklingspolitikken kan skygge for utenrikspolitikken.

Dagens næringsliv [Kronikk]

Vi lever i en tid med store geopolitiske omskiftninger og økt usikkerhet. Flere land er nå i ferd med å gjen­nomgå og justere sin utenrikspolitikk. I tider med usikkerhet kan det være hensiktsmessig å øke handlefriheten. UtenriksministerIne Eriksen Søreide har antydet at hennes førsteprioritet er sikkerhet, nærområdene, transatlantiske forhold og Europa. Å prioritere er ikke lett. Det handler om å koble visjoner med ressurser og oppmerksomhet. Trolig ligger den viktigste skranken prosaisk nok i den hjemlige budsjett­strukturen. See full text

Sverdrup, Ulf (2017)

Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det? Ingen vet hvilken utenrikspolitikk president Donald Trump vil føre, men det finnes i alle fall to hovedperspektiver: Det første perspektivet er at Trump vil være en formidabel «disrupter». Allianser og historiske forhold synes å bety lite. Trump har vært kritisk til en verdibasert utenrikspolitikk og internasjonale institusjoner, og har vist liten respekt for internasjonale spilleregler. USAs snevre egeninteresser settes foran alt annet. Trump ønsker for eksempel forsoning med Russland, men har samtidig lagt seg ut med muslimer, kvinner, eliter, pressen og sin egen etterretningstjeneste. I utenrikspolitikken har han vært konfronterende med Kina, kritisk til EU, sådd tvil om Nato, ser på mulighetene for å stoppe finansieringen av FN, og han er uklar på klimaspørsmål. Mange tror også at Trump vil kunne endre utenrikspolitikkens form og fremgangsmåte. Snarere enn diplomatiske konsultasjoner med partnere, vil han foretrekke drama, overraskelser, tvetydigheter, støtte og avskrekking, og han vil tvitre kontroversielle synspunkter på nattetid. Det andre perspektivet gir mindre grunn til uro. Vi vet at historiebøkene er fulle av politikere med store reformambisjoner, men i møtet med realitetene vil ofte store bølger ende som små krusninger når politikken skal settes ut i livet. Innad i USA finnes det institusjoner og mekanismer som vil kunne utvanne og avslipte Trumps politikk. I høringen i kongressen kom det i tillegg frem at flere i hans kommende team har andre og mindre utradisjonelle syn på utenrikspolitikk enn Trump selv. ... forts

Sverdrup, Ulf (2017)

Norsk lærdom til brexit-bruk. Norske erfaringer kan bidra til å blinke ut både hindringer og mulige løsninger for brexit-prosessen

Dagens næringsliv [Kronikk]

Brexit-prosessen er inne i et nytt spor. Britene har satt i gang utmeldelsen, mens EU har presentert sine retningslinjer for veien videre. Det er lett å se store hindre, mens det er vanskeligere å se løsningene. Kan norske erfaringer gjøre bruddet noe lettere? På den ene siden er det åpenbart at brexit er, og vil forbli, en unik prosess. Selve inngangen rundt forhandlingene er annerledes. Norge har søkt å finne løsninger for tettere integrasjon, mens britene er opptatt av hvordan de skal desintegreres. Omfanget av avtalene er også større enn hva gjelder for Norge. I tillegg er tidsrammen svært stram. Storbritannia er dessuten en av EUs største økonomier, mens Norge er et lite land i periferien. Les også: Brexit etter Trump På den annen side har Norge etter et kvart århundre som utenforland bygd opp en rekke erfaringer som kan være nyttige for veien videre. La meg nevne tre elementer: (forts)

Sverdrup, Ulf (2017)

Investeringer og sikkerhet - Utenlandske oppkjøp og investeringer er også sikkerhetspolitikk. Hvordan skal Norge balansere mellom ulike hensyn

Dagens næringsliv [Kronikk]

Utenlandske investeringer er i utgangspunktet et gode. Studier har vist at utenlandske oppkjøp og investeringer bidrar til økt produktivitet, kunnskapsoverføring og kan skape arbeidsplasser og skatteinntekter. For Norge er det viktig å være en attraktiv destinasjon for utenlandske investeringer. Attraktiviteten kan blant annet økes ved å ha få reguleringer, lave terskler og enkle prosedyrer. Tilsvarende ønsker vi at det er åpenhet, likebehandling, sikkerhet og forutberegnelighet for de mange norske utgående investeringene til andre land. Men, ikke alle utenlandske investeringer er like ønskelige. Noen kan svekke nasjonal sikkerhet. Det er for eksempel viktig å sikre kontroll med kritisk infrastruktur, det vil si, de anlegg og systemer, fysiske eller virtuelle, som er nødvendige for å opprettholde samfunnets behov og funksjoner. Investeringer og oppkjøp kan også på andre områder innebære en sikkerhetsrisiko. Dersom et oppkjøp skaper uheldige avhengigheter kan det påvirke nasjonal sikkerhet. Utenlandske oppkjøp kan også gi andre tilgang til teknologi eller kunnskap som kan virke negativt på nasjonal sikkerhet. Noen oppkjøp eller investeringer kan også muliggjøre overvåkning eller sabotasje, eller gi muligheter til å påføre samfunnet annen skade. For alle land gjelder det derfor å finne en god balanse mellom å sikre gode vilkår for økonomisk utvikling, samtidig som man skal ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Den internasjonale utviklingen har lenge gått i retning av liberalisering og lettere tilgang for utenlandske investeringer. Norge har lenge fulgt denne trenden. Tidligere hadde vi regler om eierskifte som diskriminerte mellom norske og utenlandske statsborgere, men disse bortfalt med inngåelsen av EØS-avtalen. Ervervsloven, som kom i 1995, skulle kontrollere eierskifte, men den ble fjernet i 2002. Danmark og Sverige har heller ikke noe omfattende regelverk, eller «screenings prosedyrer», som sikrer myndighetskontroll rundt investeringer ut fra sikkerhetsmessige hensyn, mens land som Australia og USA har adskillig mer velutviklede systemer. Med økte geopolitiske spenninger synes pendelen å være i ferd med å snu, også i Europa. I Storbritannia har Theresa May i sitt valgmanifest varslet at hun ønsker å styrke kontrollen rundt utenlandske oppkjøp, det samme har også den franske presidenten Emmanuel Macron varslet. I Norge er det også en debatt. (forts...))

Sverdrup, Ulf (2017)

Geopolitikk og fornybar energi - hva betyr et grønt skifte for geopolitikken?

Dagens næringsliv [Kronikk]

(Dagens Næringsliv): Storpolitikk har i lang tid vært knyttet til den strategiske betydningen av olje og gass. Kontroll med ressursene har gitt makt, avhengighet har gitt avmakt. Historien er full av militære kampanjer som har hatt som mål å få kontroll med petroleumsressurser, eller håndtere avhengigheten. Vil et stort innslag av fornybar energi endre storpolitikken? Dersom verden blir grønn, vil konflikter og globale spenninger bli borte, eller vil nye oppstå? Det finnes noe forskning omkring de sikkerhetspolitiske effektene av at vi ikke klarer å stoppe klimaendringene. De peker i retning av konflikt om knappe ressurser, som vann og mat, med nød og migrasjon som konsekvenser. Dersom havnivået stiger i den takt ekspertene tror, vil også verdens mange kystbyer stå overfor enorme utfordringer. Den finansielle risikoen er også formidabel. Vi vet også at å bremse klimaendringen vil stille store krav til internasjonale institusjoner og internasjonalt lederskap. Utfordringen er å fremme radikal endring fort, men samtidig gjøre det riktig og uten for mange negative bieffekter. Det kreves klare mål, regulering, samt en god dose tillit på tvers av landegrensene. Vi vil også måtte mobilisere offentlige og private ressurser for store og langsiktige internasjonale satsinger på infrastruktur, forskning og teknologiutvikling. Selv om Trump har varslet at USA vil gå ut av Parisavtalen, skjer det mye annet positivt på dette feltet. Kanskje lykkes den globale klimakampen. Det er mye mindre forskning på hva den geopolitiske situasjonen vil være dersom vi faktisk lykkes med å få til et raskt og radikalt skifte. Kolleger ved NUPI ser derfor i samarbeid med universitetene Columbia og Harvard nærmere på denne tematikken i en ny rapport. Der drøfter de den litteraturen som foreligger, og ser på noen mulige konsekvenser av en overgang til fornybar energi. La meg trekke frem noen av observasjonene... forts...

Sverdrup, Ulf (2017)

Utenriks høyt på dagsorden (i valget)

Dagens næringsliv [Kronikk]

Valgkampen handler som oftest om innenrikspolitikk. Men i dette valget bør også utenrikspolitikk stå høyt på dagsordenen. For det første, innenrikspolitikk lar seg ikke isolere fra utenrikspolitikken. Viktige innenrikspolitiske saker som innvandring og migrasjon, klima og miljø, ulikhet og konkurranseevne, sikkerhet og forsvar henger tett sammen med utenrikspolitiske veivalg og beslutninger. For det andre, geopolitiske endringer reiser nye spørsmål om utenrikspolitikken her hjemme. Norsk utenrikspolitikk blir alltid utformet i et triangel mellom Russland, USA og Europa. Slik vil det også forbli, men nå er det endring i alle hjørnene. Forholdet til Russland har forandret nordområdepolitikken, som lenge var en stor norsk politisk satsing. Det transatlantiske samarbeidet, som har vært en kjerne i norsk utenrikspolitikk, settes på prøve av Trump-administrasjonen. I Europa er det brytningstid. Et mer intenst fransk-tysk samarbeid kan gi EU samarbeidet ny fart, mens brexit vil mest trolig skje i neste periode. Det er ikke utenkelig at Norges tilknytningsform, som har ligget fast i lang tid, vil kunne komme i spill. I tillegg er det kommet til nye elementer. Forholdet til Kina er normalisert og en ny kurs skal stakes ut, politisk og økonomisk. I en verden i endring reises det også spørsmål om fremtiden til den internasjonale liberale orden, internasjonale spilleregler og vilkårene for små stater. Det er derfor mer enn nok å diskutere. Og ikke minst, det er viktige beslutninger som må fattes i neste stortingsperiode. Det har lenge vært konsensus om hovedtrekkene i norsk utenrikspolitikk. Men vi skal ikke skrape dypt før forskjellene mellom partiene blir synlige. Partiene prioriterer ulike saker, og de skiller seg i hvordan de balanserer mellom ulike interesser, verdier og ressurser. KrF velger helst bistand, mens Høyre og Fremskrittspartiet legger mer vekt på sikkerhet og forsvar. Arbeiderpartiet og Høyre ønsker åpne markeder, mens Senterpartiet og SV ønsker mer proteksjonisme. Det er også tydelig forskjell i hvordan partiene ser på internasjonalt samarbeid. Mens noen legger stor vekt på betydningen av allianser og bindende rettslig forpliktende internasjonalt samarbeid, er andre mer opptatt av at Norge skal finne selvstendige løsninger. Blant dem som ønsker internasjonalt samarbeid er det også forskjeller, noen legger mest vekt på et tett samarbeid med EU og Norden, mens andre legger mer vekt på USA. Ved Norsk utenrikspolitisk institutt har vi, som ved sist valg, gjennomført en spørreundersøkelse av et representativt utvalg nordmenn om utenrikspolitikk i forkant av stortingsvalget (gjennomført juni 2017). Undersøkelsen gir noen interessante pekepinner: Mange velgere oppgir at utenrikspolitikk er viktig. Hver tredje velger sier han/hun vil legge vekt på utenrikspolitikk når partivalget gjøres. Langt fra alle partier som oppfattes som like troverdige i utenrikspolitikken. Arbeiderpartiet og Høyre har høyest troverdighet, mens Miljøpartiet De Grønne og SV har lavest. Ap og H har derfor trolig mest å vinne på at utenrikspolitikk er en valgkampsak. Innad i de ulike regjeringsalternativene er det også mistroiskhet. For eksempel, det er få av Aps velgere som mener at Sp har høy troverdighet i utenrikspolitikken. Stortingsvalget vil denne gang skje i en periode med et ganske høyt internasjonalt spenningsnivå. Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn oppfatter at den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge er høy. Men ikke alle er like bekymret. Det er for eksempel en nokså stor andel av Frps og Sps velgere som mener at trusselen mot Norge er høy, mens det er langt færre i KrF, SV og Venstre. Selve opplevelsen av trusselnivået er altså et politisk omstridt tema. (Forts...)

Sverdrup, Ulf (2017)

Når dommer blir advokat. Presidenten i Efta-domstolen promoterer løsninger for britene, men er det i Efta-statenes interesse?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Brexit-forhandlingene går tregt. Statsminister Theresa Mays tale i Firenze brakte noe mer klarhet, men det er fortsatt usikkert hva partene kan enes om. Imens tikker klokken. Kreative løsninger er nødvendig om man skal unngå «hard brexit». Et omfattende samarbeid mellom EU og Storbritannia etter brexit vil måtte forutsette at man blir enige om en tvisteløsningsmekanisme. EU vil neppe akseptere en mekanisme der tvister avgjøres i diplomatiske forhandlinger i såkalte felles komiteer, som i tilfellet Sveits. Man kan heller ikke opprette en egen britisk domstol, det vil være å sette bukken til å passe havresekken. EU har tidligere avvist et lignende sveitsisk forslag. Presidenten i Efta-domstolen, Carl Baudenbacher, promoterer nå en annen løsning, nemlig Efta-domstolen. Ifølge Baudenbacher kan og bør Efta-domstolen spille en rolle: Enten ved at Storbritannia blir medlem av Efta og EØS, eller ved at Storbritannia kan «docke» seg til Efta-domstolen. Det kan skje enten i form av en ny fast ordning eller en overgangsperiode. En slik «docking» kan innebære at en modifisert versjon av Efta-domstolen, supplert med for eksempel noen britiske dommere, skal sikre håndhevelsen av avtalen mellom Storbritannia, EU og EØS. Baudenbacher har i de siste ukene vært på turné for å formidle denne løsningen, med stopp i det britiske parlamentet, foredrag ved Chatham House og en rekke uttalelser til pressen. Ifølge mediene har han hatt samtaler med den britiske sjefforhandleren David Davis. Om forslaget er realistisk, mulig og ønskelig, er en annen sak. Han har tidligere foreslått en tilsvarende løsning for Sveits. Det er også lite trolig at britene er interessert, skjønt May i Firenze sa at hun utelukket EU-domstolen, men samtidig innså at en ren britisk domstol neppe var mulig. Men for Norge og Efta-statene er det to andre forhold som gjør hans utspill ekstra pikant: For det første er det svært spesielt at talsmannen for forslaget er presidenten i Efta-domstolen selv. I sin dommergjerning har dommere selvsagt full uavhengighet, og som privatperson har de ytringsfrihet. Men dommere bør utvise stor varsomhet med å mene noe om politiske spørsmål eller drive aktivisme. Det kan ramme domstolens omdømme og tillit og skape mistanke om at den har en egen agenda. Å gi saklig informasjon om hvordan domstolen fungerer, er naturlig, men det er noe annet at en selv turnerer og aktivt promoterer en bestemt politisk og diplomatisk løsning, og særlig i en så høysensitiv og viktig sak som dette. At ingen Efta-land har sagt at de ønsker en slik løsning, gjør ikke saken mindre pikant. For det andre er Baudenbachers fortelling om Efta-domstolen mangelfull. I sin omtale av Efta-domstolen legger han nå mindre vekt på målet om ensartethet, det vil si lik tolkning av regelverket i både EU og i EØS-/Efta-statene. I stedet fremhever han at Efta-domstolen har et nokså stort handlingsrom. Dette er musikk i ørene for enkelte briter, men stemmer ikke helt med studier av Efta-domstolen. I Europautredningen (NOU 2012:2) fant vi blant annet at Efta-domstolen rettspolitisk først og fremst har stått for en linje der den fremhever hensynet til ensartethet med den underliggende EU-retten og med EU-domstolens rettspraksis. Anførsler om at EØS-retten skulle kunne tolkes annerledes enn EU-retten, ut fra sin spesielle kontekst eller ut fra avtalepartenes forutsetninger, har nesten uten unntak vært avvist. Snarere enn å skape større handlingsrom, lå Efta-domstolen på en mer integrasjonsrettet linje, for eksempel når det gjelder avtalens karakter og gjennomslag i nasjonal rett. I enkelte tvilstilfeller kan man også hevde at den har vært mer integrasjonsvennlig enn EU-domstolen. Dette er neppe hva «brexiters» ønsker å høre. Det er prisverdig at erfaringer med Efta-domstolen blir synliggjort i brexit-debatten... (forts)

Sverdrup, Ulf (2017)

Brexit og europeisk sikkerhet

Dagens næringsliv [Kronikk]

Kan brexit gjøre at Norge og Storbritannia blir tettere integrert med EU? Det kan skje i sikkerhetspolitikken.

Sverdrup-Thygeson, Bjørnar & Sverdrup, Ulf (2017)

Transatlantic Troubles and the EU’s Pivot Toward Asia

Brink [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2016)

USA og Europa etter valget

Dagens næringsliv [Kronikk]

Et fornyet samarbeid mellom USA og Europa er avgjørende for Norge, skriver Ulf Sverdrup i denne kronikken i Dagens Næringsliv. Dersom Trump blir USAs president vil forholdet til Europa bli satt på en svært alvorlig prøve. Men også Clinton vil måtte overkomme flere hindre. Hva bør man nå legge vekt på i forholdet mellom USA og Europa? Det er lett å se mange gode argumenter for en fortsatt sterk transatlantisk allianse. Vi lever i en tid med stor sikkerhetspolitisk uro, ikke minst i forholdet til Russland. USA og Nato er fortsatt avgjørende for Europas sikkerhet, ikke minst for Norge. USA er også Europas viktigste økonomiske partner, selv om Kina blir stadig viktigere. I en verden i stor endring, utgjør de kjernen i den liberale internasjonale orden. Det er samtidig flere vansker for samarbeidet over Atlanteren. På begge sider er det en sterk folkelig protest mot globalisering, nasjonalisme og mange ønsker proteksjonisme. Kritikken rammer ekstra hardt fordi den går til det som har vært kjernen i det transatlantiske samarbeidet, nemlig åpne markeder og regional integrasjon. Populisme lar seg også sjeldent forene med solidaritet og forpliktende bindende avtaler. I en tid der «Trade is toxic» er politikerne blitt mer pessimistiske mot en eventuell TTIP. Etter avtalene med Ukraina og Canada reises det også spørsmål om EU kan være en troverdig forhandlingspartner i internasjonal handel. Innenfor sikkerhetspolitikken er det tett samarbeid, men det er ikke knirkefritt. USA har lenge ment at Europa må bidra mer til byrdefordelingen. Trump er ikke alene om det. Mange i USA er krigstrøtte og usikre på hvor stort ansvar de skal påta seg internasjonalt. I de fleste europeiske land er man likevel mest opptatt av å bruke de store pengene på velferd heller enn på sikkerhet. Gjeldstyngede europeiske velferdsstater, med en aldrende befolkning, vil trolig fortsatt ikke kunne møte amerikanske forventninger. USA og Europa har også ulike langsiktige utenrikspolitiske prioriteringer. For USA er forholdet til Kina og Asia det klart viktigste. Mange i USA er skuffet over at Europa neglisjerer det globale maktskiftet, og kritiserer Europa for manglende strategisk utsyn og refleksjon rundt Europas rolle i verden. Europa er på sin side primært opptatt av å hindre fragmentering, etter brexit. I den grad Europa har en utenrikspolitikk er den primært rettet mot nærområdene i Øst og Sør. Både Russland og ikke minst utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika representerer store langsiktige politisk og sikkerhetsmessige utfordringer, som vil måtte være hovedprioritet for Europa. Andelen amerikanere med europeisk bakgrunn i USA er også synkende og mange unge amerikanere ser på Europa som et museum heller enn et dynamisk sted for fremtiden. Et USA som produserer egen olje og gass vil også ha et annet strategisk utsyn. Uavhengig av hvem som blir president kan vi derfor ikke ta et fortsatt sterkt transatlantisk partnerskap for gitt. Kanskje kan de to drive fra hverandre, ikke på grunn av interessekonflikt, men på grunn av ulike prioriteringer og orienteringer. Det vil i så fall være svært krevende, ikke minst for Norge. For noen uker siden deltok jeg i en diskusjon i regi av Ditchley Foundation om fremtiden til det transatlantiske samarbeidet. Der advarte Henry Kissinger om at etterkrigstidens internasjonale orden er i ferd med å desintegrere. Han kunne ikke minnes en periode med flere samtidige kriser og flere trusler mot fred og stabilitet. Behovet for samarbeid over Atlanteren er stort, men det vil ikke bli lett, advarte han, siden krisene har ulike årsaker og krever skreddersydde løsninger. Noen elementer i en fremtidsrettet transatlantisk dagsorden bør være: --- for resten se kronikken

Sverdrup, Ulf (2016)

What are Britain's options post-Brexit?

RTE Radio - Morning Ireland [Radio]

What are Britain's options post-Brexit? Ulf Sverdrup, Director of the Norwegian Institute of International Affairs, and Prof Gavin Barrett, Senior Lecturer at UCD School of Law, discuss Britain's options following Brexit

Sverdrup, Ulf (2016)

Briten sind nicht willkommen

Suddeutche Zeitung [Avis]

Nach dem Brexit könnten sich die Briten um einen Beitritt zur Europäischen Freihandelsassoziation (Efta) bemühen. Norwegen könnte den Briten den Zugang verweigern, die Regierung steht einem Beitritt der Briten skeptisch gegenüber. Efta-Mitglieder haben fast den gleichen Zugang zum Binnenmarkt wie EU-Staaten, müssen allerdings Brüsseler Entscheidungen umsetzen, ohne mitzuentscheiden Immer wieder hat Erna Solberg vor einem Brexit gewarnt. Ausgerechnet die Ministerpräsidentin von Norwegen, das selbst zweimal gegen einen Beitritt gestimmt hat, riet den Briten wiederholt: Macht es nicht wie wir. Ganz uneigennützig war das nicht. Die britischen Austritt-Fans sollten nicht glauben, die EU so einfach gegen einen anderen Klub austauschen zu können. Gegen jenen Klub von Staaten nämlich, die nicht zur EU gehören, aber fast denselben Zugang zum Binnenmarkt haben. Außer Norwegen sind das Island und Liechtenstein. Großbritannien passe da nicht rein, so lautete Solbergs Botschaft. Nun, da der Brexit beschlossen ist, könnte Norwegen den Briten theoretisch den Zugang verweigern. Falls sie ihn überhaupt wollen. "Diejenigen, die sagen, es gibt eine gute, romantische Geschichte außerhalb der Europäischen Union, unterschätzen die Herausforderung, die der ganze Prozess der Spaltung haben wird", sagte die Ministerpräsidentin noch am Tag vor der Abstimmung zu CNN. Norwegens Position außerhalb der EU sei nichts für die Briten: "Ich denke, es wäre für britische Wähler schwieriger zu akzeptieren, dass Brüssel entscheidet und sie nicht mitreden dürfen." Brexit Sechs Vorhersagen über die Zeit nach dem Brexit Sechs Vorhersagen über die Zeit nach dem Brexit Die Briten haben entschieden. Sie wollen raus aus der Union. Der Brexit wird weitreichende Folgen haben - für Europa, Großbritannien und auch Deutschland. Analyse von Thorsten Denkler mehr ... Das Vereinigte Königreich ist 1973 von der Efta in die EG übergewechselt ANZEIGE Norwegen ist Mitglied in der Europäischen Freihandelsassoziation (Efta), ebenso wie Island, Liechtenstein und die Schweiz. Aus der 1960 gegründeten Organisation waren im Lauf der Zeit sechs Mitglieder zur Europäischen Gemeinschaft gewechselt, Großbritannien 1973. Die verbliebenen Efta-Staaten wurden in den Europäischen Wirtschaftsraum (EWR) integriert, mit Ausnahme der Schweiz, die ihr Verhältnis zur EU in bilateralen Verträgen regelt. Norwegen zahlt Beiträge an die Union und setzt die meisten Brüsseler Entscheidungen in nationales Recht um: Auf norwegischen Zigarettenpackungen stehen die von Brüssel vorgegeben Warnungen, und das Land steht EU-Bürgern genauso offen wie jeder Mitgliedstaat. Nur mitentscheiden darf Norwegen nicht. Der Gedanke, Großbritannien könnte in die Efta zurückkehren, stößt in Oslo auf gemischte Gefühle. "Es ist nicht sicher, dass es gut wäre, ein großes Land in eine solche Organisation zu lassen", sagte EU-Ministerin Elisabeth Vik Aspaker der norwegischen Tageszeitung Aftenposten. "Es würde die Balance verschieben, was nicht unbedingt in Norwegens Interesse ist." Über neue Mitglieder entscheidet die Efta einstimmig. Norwegen wäre es theoretisch möglich, einen Beitritt zu blockieren. ANZEIGE TOP-LADER IM SCHNITTIGEN DESIGN Die Limousine mit Laderaum Wer ohne das Design einer Limousine nicht fahren will, aber auf mehr Ladekapazität angewiesen ist, kann jetzt beides haben: Einen Kombi mit innovativem Laderaummanagement und dynamischem Design. Mehr... Um die norwegischen Sorgen zu verstehen, muss man wissen, wie das Efta-EWR-Modell funktioniert. Ulf Sverdrup, Direktor des Norwegischen Instituts für Internationale Beziehungen, vergleicht den Mechanismus mit einem Update fürs iPad: "Wenn neue Software verfügbar ist, klicken wir auf 'Akzeptieren', ohne die Möglichkeit, das Update anzupassen, und oft ohne die Bedingungen durchzulesen."

Sverdrup, Ulf (2016)

After ‘Brexit,’ Britain Could Look to Norway as a Model

New York Times [Avis]

Sverdrup, Ulf (2016)

Nordisk renessanse

Dagens næringsliv [Kronikk]

Forrige uke hadde president Barack Obama innkalt til et nordisk toppmøte i Det hvite hus. Det er flere grunner til at det nå er stor interesse for Norden i USA, skriver Ulf Sverdrup i DN-kronikk. Med en ny sikkerhetspolitisk situasjon har de nordiske lands strategiske plassering fått økt betydning, med tanke på Russland, Baltikum og Østersjøen, såvel som i nord. Fordi det er sterke tendenser til fragmentering i Europa, fremstår også Norden som et stabilt område som burde kunne bidra positivt og mer aktivt til europeisk samhold og lederskap. Topper rangeringer Mange ser også med interesse på hvordan de nordiske landene har lykkes med å høste gevinster av globalisering, samtidig som de har hatt målrettede tiltak mot de gruppene som taper eller marginaliseres av globaliseringen. De nordiske landene topper internasjonale rangeringer innenfor global konkurransekraft, åpenhet, innovasjon og FNs Human Development Index med mer. Det er ikke tilfeldig at Bernie Sanders har nordiske land som sine forbilder. Fordeler med samarbeid President Obama skal også selv være fascinert av Norden. I det bredt anlagte intervjuet i The Atlantic (anbefales), fremgår det at han titt og ofte sukker til sine kolleger: «If only everyone could be like the Scandinavians, this would all be easy». Presidenten har latt seg fascinere av at de nordiske landene har en nøktern og pragmatisk problemløsende stil, og at de har et stort engasjement for internasjonale fellesgoder knyttet til for eksempel klima, fattigdom, nedrustning, likestilling og fred. Et tettere nordisk samarbeid ville trolig gjort at de nordiske landene i større grad kunne ha sikret sine interesser, og at de i større grad ha satt et større preg på utviklingen i Europa og globalt. Betydelig samlet kraft Hver for seg, er de nordiske landene små og ganske ubetydelige i en internasjonal målestokk, men samlet er de en betydelig kraft.

Sverdrup, Ulf (2016)

Brexit: hva skjer med Norge?

Ytring : NRK [Kronikk]

Storbritannia holder straks folkeavstemning. Vi vet stort sett hva «Remain» vil bety, mens det er usikkert hva som skjer dersom «Leave» vinner. Målingene viser nesten dødt løp. Jeg liker normalt ikke å spå om fremtiden, men la oss spekulere om noen mulige effekter av «Leave» for Norge. Usikkerhet om Europa Den viktigste effekten er at det blir uro og usikkerhet om den fremtidige europeiske politiske og økonomiske orden. Brexit vil være vanskelig for Storbritannia og vil trolig føre til regjeringskrise. Men for EU vil det være den den dypeste krisen noensinne. Mange EU-land, og sikkert Storbritannia også, vil umiddelbart forsøke å redusere usikkerhet og berolige markeder, men alle vet at skilsmisser er smertefulle og vanskelige. En eventuell Brexit vil forsterke den politiske tillitskrisen vi nå opplever mellom land og på tvers av grensene, det vil forsterke polariseringen i europeisk politikk, og at det trolig også vil øke avstanden mellom eliter og velgere. Risikoen for spredning til andre land vil også være stor. EU kan leve med at noen relativt perifere land kan gå ut, men dersom store eller sentrale land ønsker dette, vil det være katastrofe. Lederen i Front National i Frankrike, Marine Le Pen, har lovet en folkeavstemning om Frexit, seks måneder etter at hun eventuelt blir valgt til fransk president våren 2017. Som et lite land med en åpen økonomi, vil stabilitet og forutsigbarhet alltid være å foretrekke for Norge. De europeiske land er Norges viktigste politiske og sikkerhetspolitiske samarbeidspartner, vår viktigste handelspartner og en stor del av Oljefondet er investert i Europa. Usikkerhet i Europa vil ramme Norge negativt. Redusert evne til felles problemløsning Om EU endres, stagnerer, eller oppløses, vil Europa bestå. Behovet for samarbeid, koordinering og arbeidsdeling vil ikke forsvinne, men europeiske lands muligheter for effektiv problemløsning på en fredelig og forutsigbar måte vil svekkes dersom det organiserte og regelbaserte samarbeidet svekkes. Usikkerhet i Europa vil ramme Norge negativt. Noen har ment at en eventuell Brexit kan gjøre integrasjonen i EU enklere blant dem som blir igjen. Tysklands finansminister har sagt klart fra at så ikke er tilfelle. Brexit-avstemmingen vil være et varsel om behovet for reformer av EU, men trolig vil evnen til reform bli mindre. Forhandlingene om britisk tilknytningsform vil nødvendigvis ta oppmerksomheten bort fra viktige reformer knyttet til vekst og konkurransekraft, klima, migrasjon, sikkerhet, grensekontroll, digitale markeder og Europas forhold til omverdenen. Mange viktige reformer er allerede forsinket og vil forsinkes ytterligere. Vi må derfor forvente at EUs evne til problemløsning blir dårligere, i alle fall i en periode, noe som vil være uheldig for Norge. Europas rolle i verden Det er i dag et betydelig sikkerhetspolitisk samarbeid og en arbeidsdeling mellom Nato og EU. Norge er en del av denne sikkerhetsarkitekturen. Storbritannia er viktig for sikkerheten i EU og Nato. Dersom Storbritannia trekker seg ut vil det trolig ha negative effekter for Europas sikkerhet, det vil kunne vanskeliggjøre Nato samarbeidet og det vil kunne svekke det transatlantiske samarbeidet. Forsvar og sikkerhet i Norge er avhengig av stor grad av tillit, samarbeid og solidaritet mellom europeiske land og innad i Nato. Hvilken tilknytning til EU? I tilfelle Brexit, vil britene mest trolig søke en løsning for seg selv, og de vil muligens foretrekke en løsning som begrenser fri bevegelse av personer. Noen i «Leave kampanjen» har antydet at de ønsker at det skal skje snarlig, og at fri bevegelse skal begrenses i 2019. . ... (Se fulltekst)

Sverdrup, Ulf (2016)

Lessons from the Norway-EU relationship

European Council of Foreign Relations [Kronikk]

Whichever way the British vote in June, they should not believe that a vote to leave is a vote to become another Norway in Europe. In June, British voters will decide what the United Kingdom's future relationship to the European Union will be. The decision is critical for the UK, for the future of the EU, and for the future of the transatlantic relationship. The alternatives to EU membership remain unclear, despite their significance for making an informed choice. Few suggest that the UK should seek an association with the EU like that of countries on the fringes of Europe, such as Turkey, Ukraine or Morocco. Instead, references are frequently made to Norway - notably by the “Leave” campaign - as the epitome of a prosperous European country existing outside the EU. Norway is not a member of the EU, but is closely linked to it through the European Economic Area (EEA) agreement. For its part, the EU has also referred to its relationship with Norway as an attractive model for developing future ties with its neighbours. In 2014 the Council of the European Union stated that a precondition for non-member states that want close integration with the EU is the establishment of an EEA-like common institutional framework to ensure homogeneity and legal certainty. There are therefore good reasons to look more closely into the true nature of the Norwegian option, and its relevance for the UK. In 2012 I was involved in an extensive review of the Norwegian model. The findings of that report indicate that it is not a suitable model for the UK, and that many in the UK seem not to understand its true nature. Here are some lessons to be learnt from the Norwegian case: Our report concluded that European integration had been beneficial for the Norwegian economy and helped it to modernise and stay competitive. As such, the conclusions from the Norwegian report are very similar to the results of the extensive UK balance of competence review. As a member of the EEA, Norway is integrated into the single market, meaning that it also guarantees free movement of people. However, the nature of the country’s cooperation stretches well beyond the single market, and covers free movement of goods, capital and services, environmental protection, state aid, research, and public procurement. Norway’s integration with the EU began in 1994, and numerous additional agreements have since been concluded, in the areas of border, migration, police, defence, security and climate. A separate EFTA Surveillance Authority and an EFTA Court have the task of monitoring and ensuring compliance in Norway, much like the European Commission and the European Court of Justice do for the member states. In the case of Switzerland, there is no such third party independent court system, and the EU is insisting on the need to establish one. We estimated that Norway complies with some three-quarters of all EU laws and policies. As a result, Norwegian society has gradually become Europeanised, in a very similar way to EU member states. In short, Norway is more inside than outside the EU. In some areas, like Schengen cooperation, it is even more substantively integrated than the UK. Even in areas such as the agriculture and fishery policy, that were initially supposed to be outside of the scope of the agreements, there has been considerable integration. Some members of the UK’s “Vote Leave” campaign group frequently mention that the UK’s contribution to the EU’s coffers might be better spent on the NHS. When citing the possibility of adopting a “Norwegian model” one should be aware that Norway’s association with the EU does not come free of charge. ...(see hyperlink for more)

Sverdrup, Ulf (2016)

Visittid i Italia

Dagens næringsliv [Kronikk]

Om betydningen av statsbesøk for små stater

Sverdrup, Ulf (2016)

Politikikens byggeklosser - om politiske partiers svekkede betydning

Dagens næringsliv [Kronikk]

Resultatet i Storbritannia bør forstås som et symptom på politisk usikkerhet, mistillit og eliteforakt.

Sverdrup, Ulf (2016)

Dynamisk og ensartet

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2016)

Britisk EØS spor er ikke dødt

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2016)

BBC - EU and Norway

BBC [Radio]

Sverdrup, Ulf (2016)

URIX lørdag - Europas utfordringer, NRK

Nrk [Radio]

Sverdrup, Ulf (2016)

På bålet - UK og folkeavstemmingen

Dagens næringsliv [Kronikk]

Britene kan sette EU i brann med sin folkeavstemming.

Sverdrup, Ulf (2016)

Veivalg

Dagens næringsliv [Kronikk]

Veivalg Utenriksminister Børge Brende har varslet at det i løpet av året skal lages en ny stortingsmelding som skal belyse aktuelle internasjonale utviklinger og skissere en ny norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hva bør han ta opp?

Sverdrup, Ulf (2015)

Britain’s post-Brexit options Alternative lifestyles

The Economist [Fagblad]

Sverdrup, Ulf (2015)

Beslutningsfellen

Dagens næringsliv [Kronikk]

Migrasjonskrisen har vært høstens test i Europa. EU har mistet evne til å løse problemer, nå må denne evnen styrkes.

Sverdrup, Ulf (2015)

Hva bør Europa gjøre? Migrasjonskrisen

Dagens næringsliv [Kronikk]

Først må den akutte migrasjonskrisen løses. Deretter må Europa finne varige politiske og institusjonelle løsninger.

Sverdrup, Ulf (2015)

Migrasjon Europa

Nrk Dagsrevyen [TV]

Sverdrup, Ulf (2015)

Søndagsavisen - Norsk utenrikspolitikk i en ny tid

Nrk [Radio]

Sverdrup, Ulf (2015)

Den nye russlandspolitikken

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2015)

Grexit og geopolitikk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2015)

Norge og sanksjonene

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2014)

Annus horribilis

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2014)

På sidelinjen

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2014)

Norske sanksjoner

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2014)

En kald sommer

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2014)

Energi og storpolitikk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf & Godzimirski, Jakub M. (2014)

Ukraina i kaos

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Gorillaen i utenrikspolitikken - Statens pensjonsfond utland

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Hvorfor gjør de ikke opprør?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Valg i Annerledeslandet

Nationen [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Solbergs navn og rykte

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Vesten og resten

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Nå over til utenriks

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Norske interesser

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Norbritzerland

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2013)

Myanmar igjen?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2012)

Hvilket EU?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2012)

Rike land - hva nå?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2012)

Våre barns barn

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2009)

Norsk europadebatt, EU saken

NRK Dagsnytt atten [Radio]

Sverdrup, Ulf (2009)

NRK Dagsnytt 18, Radio, EP valget

NRK [Radio]

Sverdrup, Ulf (2009)

EU skepsis. Hva skjer om medlemsland melder seg ut?

NRK Radioselskapet [Radio]

Sverdrup, Ulf & Graver, Hans Petter (2008)

EØS-avtalens framtid på spill?

Dagsavisen [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2008)

Utenforlandet Norge

Bergens Tidende [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (2008)

EU identitet, intervju i studio

NRK Frokost TV [TV]

Sverdrup, Ulf (2008)

Irlands EU avstemming - diverse kommentarer til media

NTB, Dagsvisen, ANB, VG med mer [Avis]

Sverdrup, Ulf (2008)

OM Islands forhold til EU og EØS

Morgenbladet [Avis]

Sverdrup, Ulf (2006)

Hva vet vi om veto?

Bergens Tidende [Kronikk]

Flere har tatt til orde for å bruke den såkalte vetoretten i forbindelse med tjenestedirektivet. De fleste er enige om at dette er et dramatisk virkemiddel. Men hva vil dette i så fall innebære? Ingen vet sikkert, men ikke alt er like usikkert.

Sverdrup, Ulf (2006)

Utvidelse av EU (PS er usikker på eksakt dato for dette intervjuet)

NRK - Dagsnytt 18 [Radio]

Sverdrup, Ulf (2006)

Nicht in, nicht out - Norwegen und die Europäische Union

Deutschlandfunk [Radio]

Wir haben eine Untersuchung vorgenommen, die die EU-Zustimmung der Norweger für die Jahre 1980 bis 2003 quartalsweise gemessen hat. Und diese Studie belegt, dass die Arbeitslosigkeit fast 60 bis 70 Prozent der Variation erklärt. Wenn die Arbeitslosigkeit nur um einen Prozentpunkt stieg, dann stieg die Anzahl der EU-Befürworter um sechs bis sieben Prozent. Mit anderen Worten: Die Arbeitslosigkeit ist ein entscheidender Faktor, wenn man das Verhältnis der Norweger zu Europa verstehen möchte. Eine Korrelation übrigens, die sich im Vergleich zu den EU-Staaten genau umgekehrt verhält. Wenn die Arbeitslosigkeit in Deutschland oder Frankreich steigt, dann fällt die Zustimmung zur EU. Laut Ulf Sverdrup, Forscher am Arena-Zentrum für Europäische Studien an der Universität Oslo, bedürfte es also einer wirtschaftlichen Krise, bevor sich unter den derzeit gespaltenen Norwegern ein deutliches Ja für eine EU-Mitgliedschaft abzeichnen würde. Doch eine solche Krise scheint weit entfernt - und auch politisch ist das Thema EU-Beitritt in den nächsten Jahren vom Tisch. Regierung und Opposition sind in der Europapolitik tief gespalten. Die aus Sozialdemokraten, der Sozialistischen Linkspartei und des bäuerlichen Zentrums bestehende Koalition von Ministerpräsident Jens Stoltenberg einigte sich bereits vor der Wahl im vergangenen Herbst darauf, das Thema EU bis zum Ende der Legislaturperiode im Jahr 2009 nicht zu berühren. Sollte einer der Koalitionspartner den EU-Beitritt forcieren, würde dies zu einer automatischen Auflösung der Regierung führen. Die norwegischen Politiker sind gebrannte Kinder - zwei Volksabstimmungen über den EU-Beitritt 1972 und 1994 haben sie, wenn auch beide Male knapp, verloren. Eine weitere Volksbefragung zum jetzigen Zeitpunkt wäre unverantwortlich, ist aus allen politischen Lagern zu hören.

Sverdrup, Ulf (2006)

On Norway and the EU

Dansk Radio/TV [TV]

Sverdrup, Ulf (2004)

Europaparlamentets utvikling og virkemåte - i forbindelse med godkjennelse av ny Kommisjon

Dagsnytt Atten, Nrk, P2 [Radio]

Sverdrup, Ulf (2004)

Ti år siden EU avstemmingen

NRK, Dagsrevyen [TV]

Sverdrup, Ulf (2004)

Norge betaler mest - EU utvidelsen

Danmarks Radio, Orientering [Radio]

Sverdrup, Ulf (2003)

Om EUs nye konstitusjon

Urix, NRK [TV]

Sverdrup, Ulf (2003)

Om EUs reformer

Nrk Radio, Politisk kvarter [Radio]

Sverdrup, Ulf (2003)

Om Sveits' tilknytnytning til EU

Dagsnytt [Radio]

Sverdrup, Ulf (2003)

Om EUs utkast til konstitusjon

Politisk kvarter [Radio]

Sverdrup, Ulf (2002)

Irlands folkeavstemming om Nice og EUs utvikling

NRK Dagsnytt atten : NRK [Radio]

Sverdrup, Ulf (2002)

EUs østuvidelse

NRK Dagsnytt atten : NRK [Radio]

Sverdrup, Ulf (2002)

Mot en ny Eu debatt

NRK, politisk kvarter : NRK [Radio]

Sverdrup, Ulf (1)

Investorstaten Norge tjener mest på at verden er demokratisk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Investorstaten Norge tjener mest på at verden er demokratisk Valgåret viser tegn til at utviklingen i retning av autokratisering reverseres. Men valget i USA, det klart viktigste, gjenstår. https://www.dn.no/globalt/presidentvalget-i-usa-2024/demokrati/autokrati/investorstaten-norge-tjener-mest-pa-at-verden-er-demokratisk/2-1-1683407

Sverdrup, Ulf (1)

Investeringer i Kina begrenses

Dagens næringsliv [Kronikk]

Investeringer i Kina begrenses Flere amerikanske fond trekker seg nå ut av Kina. https://www.dn.no/globalt/investeringer/geopolitikk/kina/investeringer-i-kina-begrenses/2-1-1705400

Sverdrup, Ulf (1)

Det haster å få på plass en nasjonal sikkerhetsstrategi

Dagens næringsliv [Kronikk]

Det haster å få på plass en nasjonal sikkerhetsstrategi Norge skal lage en nasjonal sikkerhetsstrategi. Det fordrer ledelse og styring. https://www.dn.no/globalt/sikkerhet/forsvar/store-regjeringen/det-haster-a-fa-pa-plass-en-nasjonal-sikkerhetsstrategi/2-1-1723895

Sverdrup, Ulf (1)

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Norge er tett integrert med EU, men medlemskap synes fortsatt fjernt. Hvorfor er det slik? https://www.dn.no/globalt/eu/eos/okonomi/hvorfor-er-ikke-norge-medlem-av-eu/2-1-1745300

Sverdrup, Ulf (1)

Tåler Oljefondet kriser?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Tåler Oljefondet kriser? Å møte finansielle kriser, eller store verdifall, vil i realiteten være en politisk test. https://www.dn.no/globalt/taler-oljefondet-kriser/2-1-1762506

Sverdrup, Ulf (1)

Trump og Investorstate Norge

Dagensnæringsliv [Kronikk]

Trump og investorstaten Norge Norge er i en posisjon til å gi et svært kraftig og viktig signal til USA, Europa, Ukraina og Russland. https://www.dn.no/globalt/oljefondet/krigen-i-ukraina/jens-stoltenberg/trump-og-investorstaten-norge/2-1-1782510

Sverdrup, Ulf (1)

Trumps vanskelige strategivalg

Dagensnæringsliv [Kronikk]

Trumps vanskelige strategivalg Donald Trump må løse gjeldsproblemene – men han sitter med dårlige kort https://www.dn.no/globalt/gjeldsvekst/donald-trump/elon-musk/trumps-vanskelige-strategivalg/2-1-1797768

Sverdrup, Ulf (1)

Skepsis til kinesiske investeringer

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf & Sverdrup-Thygeson, Bjørnar (1)

Geopolitisk rivalisering endrer verdikjeder

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

Europeisk solidaritet kan bli en bombe i norsk politikk

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

EU i stormaktspolitikken – vinner eller taper?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

Det er fint med utredning, men ikke av EØS

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

EUs og Norges felles sanksjoner

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

All politikk er blitt internasjonalisert

Dagens næringsliv [Kronikk]

Sverdrup, Ulf (1)

Skepsis til kinesiske investeringer I alle nordiske land er det en klart negativ holdning til investeringer fra både Russland og Kina.

Dagens næringsliv [Kronikk]

Skepsis til kinesiske investeringer I alle nordiske land er det en klart negativ holdning til investeringer fra både Russland og Kina. Europas forhold til Kina er i endring. Det er en uttalt målsetning fra Angela Merkel, og andre ledere i EU, at Europa skal ha en mer samlet og konsistent politikk overfor Kina. Kina er på sine side også opptatt av å styrke sine relasjoner til Europa. De ser at et bedre forhold til Europa kan bidra til å svekke det transatlantiske samarbeidet. Skjønt Kina har lenge vært kritisk til felles europeiske posisjoner og har gjerne foretrukket å forholde seg til enkeltland eller grupper av land. Det er åpenbart krevende for europeerne å utvikle en mer koordinert Kina-politikk. Landene har bilaterale interesser de ønsker å sikre, og de har også ulike syn på hvordan Europa skal plassere seg i forholdet mellom USA og Kina. Det er åpenbart krevende for europeerne å utvikle en mer koordinert Kina-politikk På tross av vanskene, EUs «Strategic outlook» som ble lagt frem i fjor, er gradvis i ferd med å gjennomføres. Og når europeiske land i disse dager fatter beslutninger om teknologivalg rundt 5G, gjør de det med større grad av koordinering, samordning og felles referanserammer enn før.

Sverdrup, Ulf (1)

De vanskelige spørsmålene - etter terrroren i Paris

Dagens næringsliv [Kronikk]

Angrepene i Paris har rystet oss alle. På lengre sikt blir to spørsmål særlig viktige: sikkerhet og integrering....Det følger derfor noen klare og langsiktige politiske konsekvenser av Paris. For det første må vi se på balansen mellom sikkerhet og velferd. For det andre må vi erkjenne at islam er en del av Europa og Norge, at de fleste muslimer er støttende til vårt samfunn, og at det haster å skape effektive møteplasser

Sverdrup, Ulf (1)

Richters skala.

Tidens Krav [Kronikk]

(Trykket i Oljebilaget utgitt ifbm med Desemberkonferansen. Også trykket i Romsdalsbudstikke.) Vi vet at det er vanskelig å spå om framtiden. Charles Richter, han som oppfant skalaen for å måle jordskjelv, skal ha hevdet at det bare var idioter, løgnhalser og sjarlataner som kunne forutse jordskjelv. ..... Vi lever i den paradoksale situasjonen at det trolig kan være lettere å påvirke vår framtid, enn å spå den. Året som har gått har vist at omstilling og endring er krevende. Samtidig er det nettopp omstilling som er nøkkelordet. Det er trolig både lettere og viktigere å bygge opp vår evne til å møte og tilpasse seg ulike og omskiftelige framtidige verdener, heller enn å kunne forutse eksakt hvordan verden vil kunne komme til å bli.

Sverdrup, Ulf (1)

Handelspolitikken er tilbake

Dagens næringsliv [Kronikk]

Når oljeprisen faller blir handelspolitikken viktigere. Er tiden kommet for å koble fisk og landbruk i internasjonale forhandlinger?

Sejersted, Fredrik & Sverdrup, Ulf (1)

Europautredningens vurderinger

Nytt Norsk Tidsskrift (NNT) [Kronikk]

Haugevik, Kristin M. & Sverdrup, Ulf (1)

Til EUs «Adeccoliga»?

Dagens næringsliv [Kronikk]

Claes, Dag Harald & Sverdrup, Ulf (1)

Akter og pærer - Om rettsakter i EØS

Dagsavisen [Kronikk]

Sverdrup, Ulf & Claes, Dag Harald (1)

Hvordan har Norge greid seg utenfor EU?

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) [Kronikk]

EU-DEBATTENvil være tjent med at partene etablerer en størst mulig felles virkelighetsbeskrivelse av hvilket forhold Norge faktisk har til EU i dag. Erfaringene med det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EØS bør være et fornuftig startpunkt for debatten. Hva sier forskningsresultater om tre (av mange) viktige spørsmål: 1.) Påvirkningen fra EU på Norge. 2.) Norsk innflytelse på EU, og 3.) Omkostninger ved EØS-samarbeidet.

Sverdrup-Thygeson, Bjørnar & Sverdrup, Ulf (2020)

Når geoøkonomi møter den nordiske modellen

[Article in business/trade/industry journal]. Internasjonal Politikk Doi: 10.23865/intpol.v78.2099

Rowe, Elana Tovah Wilson; Sverdrup, Ulf, Friis, Karsten, Hønneland, Geir & Sfraga, Michael (2020)

A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic

[Report]. Munich Security Conference.

Many government officials, military leaders, and political observers have proclaimed the rise of a new, post-Cold War global great power competition between the United States, Russia, and China with myriad implications. Using this new reality as the backdrop for the Arctic Security Roundtable at the Munich Security Conference 2020, roundtable participants are asked to explore, discuss, and debate this issue in the context of, and implications for the new globalized Arctic. This paper – a primer of Arctic trends, risks, and institutions – provides a useful starting point for the discussion. Discussing Arctic security in high-level forums is important. One might ask why we should take the time to discuss the Arctic if we are not fighting a war there. The answer is this: there is a new ocean opening up due to global climate change. There is a promising track record of governance cooperation in the region that serves as a basis for pursuing sustainable management of and peace in this new ocean. The point of dialogue – with an emphasis on cooperation, joint governance and outlining risks and potential tipping points – is to make sure that we do not add the Arctic to the already far-too-long list of global hot spots. The Arctic Security Roundtable at the Munich Security Conference 2020 provides one such confidential forum for proactive and constructive debate on Arctic security issues.

Sverdrup, Ulf (2019)

25 år med hardt EØS-arbeid: Fra venterom til permanent oppholdssted?

[Article in business/trade/industry journal]. Internasjonal Politikk Doi: 10.23865/intpol.v77.1977

Haugevik, Kristin M. & Sverdrup, Ulf (2019)

Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation

[Report]. University of Iceland Press.

Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. In this review, we revisit these thirteen proposals and ask: How important was the 2009 Stoltenberg Report for boosting Nordic foreign and security policy cooperation? What progress can we observe in the decade that has passed since the report was released?

Haugevik, Kristin M.; Sverdrup, Ulf, Fägersten, Björn, Friis, Karsten, Gjesvik, Lars, Hansson, Pia, Håkansson, Calle, Iso-Markku, Tuomas, Mouritzen, Hans, Ómarsdóttir, Silja Bára, Stefánsdóttir, Auður Birna & Svendsen, Øyvind (2019)

Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation

[Report]. University of Iceland.

Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. In this review, we revisit these thirteen proposals and ask: How important was the 2009 Stoltenberg Report for boosting Nordic foreign and security policy cooperation? What progress can we observe in the decade that has passed since the report was released?

Sverdrup, Ulf; Hoel, Alf Håkon, Shiroyama, Hideaki, Voyer, Michelle, Yennie Lindgren, Wrenn & Rowe, Elana Tovah Wilson (2019)

Improving Future Ocean Governance – Governance of Global Goods in an Age of Global Shifts

[Report]. T20 Japan, Japanese Institute of International affairs.

Japan’s G20 presidency in 2019 will take the lead in promoting environmentally sustainable economic growth and the UN Sustainable Development Goals (SDGs). As a gathering of coastal states, under Japan’s presidency the G20 will specifically work to reduce marine plastic pollution and support marine biodiversity. This policy paper highlights how oceans are governed spaces and points to the key role of the oceans in realizing the SDGs. We argue that the G20 can and should play an important role in addressing major governance gaps in ensuring the sustainable management of oceans. Recognizing that there are increased geopolitical tensions, and that we do indeed already have comprehensive multi-level governance systems in place to handle many aspects of the growing ‘blue economy’ and avoiding the tragedy of the commons, the G20 should primarily stress the need for full and effective implementation of existing instruments and measures at the national, regional and global levels and increased consistency across levels of governance. This would effectively address many of the challenges and make use of the opportunities of the oceans. However, the rapidly moving horizon of technological development and insufficient progress in mitigating global climate change represent new governance challenges that require renewed effort and innovative thinking for a sustainable future for the oceans. This policy paper provides recommendations as to how G20 states can: consolidate their own capacity and assist non-G20 states in taking responsibility for strengthening marine science and implementation of existing regulatory frameworks, exercise innovative global and regional leadership to address emerging opportunities and associated governance challenges and facilitate the meaningful involvement of the private sector and the public in ensuring a collective governance order around oceans.

Sverdrup, Ulf (2019)

Exit, Voice, and Loyalty: Norway’s Options

Kaeding, Michael; Pollak, Johannes & Schmidt, Paul (red.). The Future of Europe : Views from the Capitals

Kassim, Hussein & Sverdrup, Ulf (2017)

Negotiating Brexit: what do the UK’s negotiating partners want? I contribute with a chapter

[Report]. The Uk in a changing europe.

Negotiating Brexit: what do the UK’s negotiating partners want? Amidst the intense political debate and coverage in the UK, it sometimes seems to be forgotten that the outcome of the current negotiations will not be decided in London. The UK’s negotiating partners – the other 27 member states, as well as the EU institutions, and perhaps even the members of the European Free Trade Association – will also have a major say. In fact, contrary to political wisdom in some quarters, it may even be that the UK’s negotiating partners hold the upper hand. For that reason, but also because the UK’s departure will have far-reaching consequences for the EU, neighbouring states, and countries across the globe, it is important to know how the UK’s partners are approaching the negotiations. How important is Brexit to them? Did they see it coming? How are they preparing? Do they see the UK’s departure as a matter for regret, an opportunity, or both? And, although the EU has set out principles that will guide its approach, will they hold? How are they viewed from the national capitals of the EU27?

Sverdrup, Ulf (2017)

Brexit from Norway: a European Free Trade Association perspective

[Report]. Uk in a changing Europe / ukandeu.ac.uk.

This report is part of larger comparative research project on how Brexit is percieved and approached in various European countries. In this paper I map out some aspects of brexit as it is viewed from Norway. See text here http://ukandeu.ac.uk/explainers/brexit-from-norway/

Sitter, Nick & Sverdrup, Ulf (2017)

Surviving Brexit: twelve lessons from Norway

[Popular scientific article]. LSE Impact Blog - Fulltekst i vitenarkiv

One year after the referendum, after losing its majority in the general election, the UK government is revising what Foreign Secretary Boris Johnson famously labelled the ‘Cake-and-Eat-It’ approach to Brexit. In this context, it might be worth asking if there is anything the UK can learn from Norway’s quarter of a century experience as a ‘quasi-member’ of the European Union. The first lesson is that no lessons apply. Tolstoy wrote that all happy families are alike, but each unhappy family is unhappy in its own way. Much the same can be said about European countries that opt out of the EU. Each has its own reason, and its own challenges. But with the exception of Greenland, all experience builds on states that have negotiated closer relations with the EU – not a departure. And back in 1982 it took Greenland three years to negotiate a deal with the far simpler pre-Single Market EEC. Having said that, Norway’s experience might still suggest some valuable lessons. The second lessons is that there is life outside the EU, and it can be quite good. But, non-membership should not be confused with non-integration and non-cooperation with the EU: Norway, Iceland and Liechtenstein are members of the Single Market through the European Economic Area; Switzerland take part by way of some 100 or so interlinked bilateral deals. If there is political will in the UK, access to the Single Market is feasible. Lesson three is a warning: The fact that both the UK and the EU are interested in free trade does not mean that this will be easy to achieve. Norway’s approach to participation in European integration without EU membership shows that it is easier to agree on policy than on politics and institutions. A stable and well-functioning relationship between the EU and the UK needs to be based on trust. In political life, trust is first and foremost guaranteed through institutions. The EU and its member states (including the UK) have always insisted that market access should be based on common rules, and that there must be some form of monitoring and dispute settlement mechanisms. It is inconceivable that the EU will accept agreements that dilute the role of the Commission in terms of oversight and the Court in terms of adjudication. The EEA system initially envisaged a joint court, but ended up with a regime that gives the EU institutions jurisdiction over joint cases. For Norway and Switzerland, institutional issues have caused delays and frictions. This is not surprising, as it goes right at the heart of the trade-off between market access, on the one hand, and national autonomy and self-determination, on the other. The UK should prepare itself for this delicate balancing act, and it should know where to look, as only the EEA-model, or some modifications thereof, meets the EU requirements. The Swiss model is by many seen as an ‘accident’, not to be replicated. The fourth lesson is therefore about the importance of implementation and adjudication. The EFTA Court and Surveillance Authority have jurisdiction in cases that only involve the EFTA states. Both institutions were purpose built for the EEA regime. (continue...)

Sverdrup, Ulf & Nick, Sitter (2017)

Surviving Brexit: twelve lessons from Norway

[Report]. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

One year after the referendum, after losing its majority in the general election, the UK government is revising what Foreign Secretary Boris Johnson famously labelled the ‘Cake-and-Eat-It’ approach to Brexit. In this context, it might be worth asking if there is anything the UK can learn from Norway’s quarter of a century experience as a ‘quasimember’ of the European Union.

Nahem, Joachim & Sverdrup, Ulf (2017)

The G20: Inclusivity and Legitimacy - a Nordic Perspective

[Report]. Federal Academy for Security Policy (Germany).

Read full version here: https://www.baks.bund.de/sites/baks010/files/working_paper_2017_12.pdf

Sverdrup, Ulf (2016)

House of Lords. The Select Committee on the European Union External Affairs Sub-Committee and Internal Market Sub-Committee. Inquiry on BREXIT: FUTURE TRADE BETWEEN THE UK AND THE EU

[Academic lecture]. Oral evidence.

Sverdrup, Ulf (2016)

Oljefondet og utenrikspolitikken: Gorillaen i rommet

[Popular scientific article]. Internasjonal Politikk, 74(1), s. 1- 11. - Fulltekst i vitenarkiv

Oljefondet reiser en rekke utenrikspolitiske spørsmål. Noen hevder at Oljefondet bør brukes som et virkemiddel for å fremme norske utenrikspolitiske interesser. Det er ikke mitt poeng. Jeg tror det er gode grunner å unngå en utvikling i den retning. Historien har vist at organiseringen av Oljefondet så langt har gitt gode resultater og det kan være risikabelt å gjøre en slik kobling. Samtidig mener jeg det er direkte uklokt, for både Oljefondet og utenrikspolitikken, å lukke øynene for de mange direkte, og indirekte, utenrikspolitiske funksjonene og virkningene som Oljefondet allerede i dag har og vil få i tiden fremover. Det er derfor på høy tid at vi undersøker nærmere hvordan og i hvilken grad Oljefondet og Norges finansielle investeringer former Norges internasjonale relasjoner, og på sikt også Norges interesser i utenrikspolitikken? Hvordan påvirker Oljefondet hvilke partnere, allianser og internasjonale grupperinger Norge inngår i, og hvordan påvirker Oljefondet Norges status og omdømme i det internasjonale samfunn? Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken. Selv om ikke Oljefondet skal være et virkemiddel for norsk utenrikspolitikk, bør vi kanskje snu om på forholdet, og, satt på spissen, spørre hvilken utenrikspolitikk Norge skal føre for å ivareta Oljefondets interesser. I denne artikkelen skal jeg bare kort belyse noen sider av forholdet mellom Oljefondet og norsk utenrikspolitikk. Tematikken er stor, og artikkelen er ingenlunde uttømmende, men jeg vil vise hvordan Oljefondet på ulike måter påvirker sentrale utenrikspolitiske størrelser, som Norges nasjonale interesser og posisjoner, ressurser, makt, allianser, forventninger, representasjon, status og koherens.

Sverdrup-Thygeson, Bjørnar; Lanteigne, Marc, Sverdrup, Ulf, Wright, Thomas & Moreland, Will (2016)

“For Every Action...” The American pivot to Asia and fragmented European responses

[Report]. Brookings - NUPI.

In this two-part paper, Thomas Wright and Will Moreland respond to an assessment of Europe's reaction to the U.S. rebalance to Asia by Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs. Download the full report here for a complete set of recommendations and detailed analysis. In 2011, U.S. President Barack Obama declared an American strategic shift towards the Asia-Pacific—what would colloquially be known as the “pivot to Asia”—with the words “Here, we see the future.” For the American allies on the opposite end of the Eurasian continent, this announcement was a source of consternation. Was Europe to be left in the past? In the first part of this paper, Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) consider Europe's response to the pivot. They note that while the U.S. pivot to Asia has been the catalyst for a European pivot, the response has not been coherent among European governments. Instead, they oscillate between four distinct Asia policy options based on: formal cooperation with the United States; coordination with Washington in which European "soft power" complements U.S. leadership; co-existence with an "independent" European position; or competition and radical political realignment. The first part concludes by arguing that European Union governments must decide whether to align, compete, or find some sort of middle path; the authors anticipate that a combination of the coordination and co-existence policy options will define any potential coherent European response. The authors caution that Europe cannot enter the Asian century on American terms and should thus instead capitalize on Europe's comparative advantages stemming from economic and "soft" power. In the second part of the paper, Thomas Wright and Will Moreland of Brookings respond. They disagree that Europe has been "left in the past" by the American pivot, stressing that there is little evidence that the pivot to Asia has resulted in the United States doing less on security in Europe than its European partners want it to do. They also warn of the potential repercussions of a prioritization of economic incentives over security interests in the region. As Chinese financial clout grows and Europe’s economic recovery continues to stagnate, there is the concern that the need for a good trade or investment deal with Beijing would outweigh the ambition to craft a collective EU commitment to maintaining the post-World War II order in Asia—a system from which both the United States and Europe have benefited in terms of security and economic prosperity. Finally, they look at the spectrum between the coordination and co-existence policy options using the example of the Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB). Wright and Moreland conclude with several general recommendations for transatlantic cooperation in Asia. For one, the United States should not expend its political capital in ultimately counterproductive efforts to remove all daylight between U.S. and European strategies in Asia. Such an approach would inevitably result in forcing Europe to choose between amiable Euro-American relations and its economic relations with China. The United States should also support reforms of existing international institutions. Although segments of the United States—most importantly in the U.S. Senate—would prefer rising powers simply conform to current norms and institutions, this approach is in dangerous ignorance of the realities of changing global power dynamics. Finally, to be effective, U.S. policy must focus more on sharing a strategy rather than sharing a burden.

Sverdrup, Ulf (2015)

Er norsk sjømat en geopolitisk kasteball?

[Academic lecture]. Sjømatdagene.

Fra avslutningen: Jeg tror ikke sjømaten er en geopolitisk kasteball. Men det er en næring som er veldig sterkt preget av internasjonale forhold. Sansksjonene er et eksempel. I det lange løp er utsiktene gode. Verden vil trenge mat og god mat. Og det derfor grunnlag for optimisme. Men på litt kortere sikt, er det også noen store utfordringer. Jeg har vært inne på hvordan den geopolitiske risikoen øker. Og det er nå mer usikkerhet om de grunnleggende spillereglene i internasjonal politikk. Konsekvensene for næringen av slike endringer vil også kunne være stor, ganske enkelt fordi næringen er så stor, er i så mange markeder, og er så avhengig av en stabil og forutsigbar internasjonal orden. Hvordan skal man så møte disse endringene? Det er ikke lett å si. Men to helt generelle ting synes å ligge fast. For det første bør næringen arbeide for å fremme en stabil og sterk internasjonal orden, med felles regler og standarder. (Og det er derfor viktig at dere selv vil følge denne) For det andre, har næringen alltid vist stor evne til tilpasning og til å sno seg rundt og utnytte muligheter. Dette må dere bygge videre på. Jeg vil også understreke betydningen av at dere i økende grad også vil se utenfor analyser av markeder og teknologi, og at dere i lant større grad bygger kunnskap og kompetanse på hvordan politikk og geopolitikk påvirker deres markedsmuligheter. Myndighetene i sine forskningsprogrammer bør understøtte en slik økt vektlegging av forholdet mellom politikk og økonomi i en skiftende verden.

Sverdrup, Ulf & Sitter, Nick (2015)

The new geopolitics of energy - Can G20 close the governance gap?

[Academic lecture]. T20 Summit Turkey, The Challenges of Global Governance and Macroeconomic Cooperation.

The G20 has a history of managing global economic crises. The world economy is now facing a radically new international political economy of energy, which is likely to have severe implications for economic growth and political stability. Few countries will be unaffected, but the effects will be distributed unevenly. Energy security issues, from volatile prices in the global oil market to disruptions of gas supplies in regional markets, potentially undermine the conditions for long term sustainable growth. Compared to other areas in international affairs, energy is poorly coordinated. We therefore face paradoxical situation: On the one hand, we observe an increased need for some kind of coordination and cooperation in the field of energy, but on the other hand, because there are multiple actors in the field with mixed interests, preferences, competencies and functions, the capability for international governance is limited.

Sverdrup, Ulf (2015)

Energy, Infrastructure and Governance. China and the G20 Presidency. Published in Conference Proceedings from the T20 Summit in Beijing, p. 346-356, 2015

[Academic lecture]. Global Governance and Open Economy: 2015 G20 Think Tank Summit.

The issue of energy and infrastructure is critical as it links together economic growth, poverty reduction, sustainable development and the issue of reducing global threats and risks. Investments in infrastructure and energy can either reinforce the current high-carbon, resource-intensive economy, or, if we get it right, such investments can lay the foundation for the development of a low-carbon development, poverty reduction and less insecurity. It is of critical importance that that we succeed in this transition and the G 20 should thus take an active role in managing this transition. The paper provide some suggestions for what the 2016 G20 China Presidency can do

Leira, Halvard & Sverdrup, Ulf (2015)

Norske interesser og norske utestasjoner

[Report]. NUPI.

Godzimirski, Jakub M.; Sverdrup, Ulf, Rieker, Pernille, Terlikowski, Marcin & Lorenz, Wojciech (2015)

The Security Policy of Poland and Norway in the National, Regional and European Dimensions

[Report]. Polish Institute of International Affairs PISM.

Sverdrup, Ulf (2015)

Review of the reviews - UK Balance of competence review, comparative perspectives

[Academic lecture]. Conference.

Hermansen, Olav; Johansen, Stian Øby, Maurseth, Per Botolf, Medin, Hege, Melchior, Arne, Olsen, Terje G., Sverdrup, Ulf & Theie, Marcus Gjems (2014)

Transatlantisk frihandel og Norge

[Report]. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Forhandlingene om et handels- og investeringspartnerskap (TTIP) mellom EU og USA er svært ambisiøse og har som mål å fjerne tollbarrierer samt en rekke regulatoriske hindringer mellom de to partene. Avtalen er ment å dekke handel i både varer og tjenester samt investeringer. I rapporten analyserer vi konsekvensene av et TTIP for Norge. Vi ser også på konsekvenser av en egen handels- og investeringsavtale mellom Norge og USA.

Sverdrup, Ulf (2013)

ENP and EEA compared

[Academic lecture]. ENP conference in Collge d' Europe.

Sejersted, Fredrik & Sverdrup, Ulf (2013)

Hva er en forskningsbasert utredning?

[Popular scientific article]. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT), 30(1), s. 106- 112.

Sverdrup, Ulf (2013)

EEA and the Swiss bilateral agreements

[Academic lecture]. Parliamentary hearing.

Sverdrup, Ulf; Ulstein, Joakim Hertzberg, Pedersen, Mikkel Frøsig, Leira, Halvard & Ulriksen, Ståle (2012)

Norske interesser - sett fra utestasjonene

[Report]. NUPI.

Hva er Norges utenrikspolitiske interesser? De siste årene har det vært en diskusjon om norske interesser og utfordringer for norsk utenrikspolitikk. Disse refleksjonene har i liten grad vært relatert til empiriske undersøkelser av hva norske utestasjoner vektlegger og bruker sin tid på. I denne rapporten gjør vi nettopp en slik undersøkelse. Vi analyserer hva norske utestasjoner identifiserer og forfølger som norske interesser, og hvilke interesser andre land signaliserer overfor norske utestasjoner. Vi er ikke bedt om å si noe om eventuelle konsekvenser for ressursallokering, og rapporten behandler derfor ikke dette temaet. Bakgrunnen for denne rapporten er at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har fått i oppdrag av Utenriksdepartementet å gjennomføre en analyse av hva den norske utenrikstjenesten selv definerer som sine interesser, hvordan de fortolker disse, og hvordan dette påvirker aktivitetene ved utestasjonene. Rapporten er basert på de data som Utenriksdepartementet selv har samlet inn fra utestasjonene. I alt omfatter dette materialet 87 interesseanalyser.

Sverdrup, Ulf (2012)

Europas kris er också Norges

[Popular scientific article]. Internationella Studier

Sverdrup, Ulf (2012)

Mixed signals as rich Norway ponders its relations with an ever-poorer EU

[Popular scientific article]. Europe's World, s. 133- 134.

Sverdrup, Ulf (2010)

European integration – Norwegian experiences

[Report]. David Hume Institute.

A chapter in: "Scotland in Europe", by Andrew Scott, Rory O’Donnell, Ulf Sverdrup and Toby Archer

Sverdrup, Ulf (2009)

Formalization of expertise in the EU

[Academic lecture]. Conference on Expertise and EU agencies.

Sverdrup, Ulf (2009)

Hvor går EU og hvilken betydning har EUs utvikling for Norge?

[Academic lecture]. EU- og EØS-kunnskap for utreisende.

Sverdrup, Ulf (2009)

EUs komiteer og ekspertgrupper - presentasjon av et forskningsprosjekt

[Academic lecture]. Fredagsseminar.

Sverdrup, Ulf (2009)

Stortinget og nasjonale parlamenters håndtering av europasaker

[Academic lecture]. Europaforum, Utenriksdepartementet.

Sverdrup, Ulf (2009)

Kommisjonens ekspertgrupper - deltakere og organisering

[Academic lecture]. Instituttseminar, Handelshøyskolen BI.

Sverdrup, Ulf (2009)

EU og EØS - for journalister

[Academic lecture]. Journalisthøyskolen - høyskolen i Oslo.

Sverdrup, Ulf (2009)

Hvem bestmmeer i EU? Om deltakelse i Europakommisjonens ekspertgrupper

[Academic lecture]. Aktualitetsseminaret.

Sverdrup, Ulf (2009)

Europadebatt: kjennetegn og dynamikk

[Academic lecture]. Utenriksdepartementet.

Gornitzka, Åse & Sverdrup, Ulf (2008)

Who are the experts? The informational basis of EU decision making

[Academic lecture]. ECPR Joint sessions in Rennes, 11-15 April 2008.

Gornitzka, Åse & Sverdrup, Ulf (2008)

The informational basis of EU decision making- a national bias?

[Academic lecture]. ECPR Joint Sessions.

This paper examines some basic propositions regarding the informational foundation of EU decision making. Who provides the European Commission with information? Are these sources of information biased? If so, in what way, and what can the informational bias tell us about decision making in the Commission and the European Union? The papers examines different competing propositions about the character of the Commission information system with reference to different theoretical conceptions of European governance, as well as to different general notions about the role of information and informational systems in decision-making. We separate between four kinds of information providers: the scientific community, societal actors, governmental officials, as well as a mixed multi-actor model. The empirical section of the paper builds upon a quantitative analysis of all of the European Commission expert groups (N=1237). Our analysis reveals that although scientists, and various interest groups, industries and NGOs play an important role in providing information to the European Commission, the informational foundation is strongly biased towards officials from public administrations and in particular officials from the national administrations.

Sverdrup, Ulf (2005)

Administering information: Eurostat and statistical integration

[Report]. ARENA.

Sverdrup, Ulf (2005)

How the enlargment challenges the institutions - or the existence - of the European Economic Area

[Report]. ARENA.

Sverdrup, Ulf (2005)

Implementation and Europeanization

[Report]. ARENA.

Sverdrup, Ulf (2004)

Norge og EU-utvidelsen: forhandlinger og opinion

[Report]. ARENA, Working paper no 5/2004.

I mai 2004 utvides EU. Samtidig vil de nye medlemslandene i EU bli medlemmer av EØS. I denne artikkelen drøftes forhandlingene om utvidelse av EØS. Under forhandlingene ble EFTA og Norge stilt overfor svært tøffe krav om en radikal økning i finansielle bidrag til de nye søkerlandene. Resultatet av forhandlingene gjør at Norge blir en betydelig bidragsyter til utvidelsesprosessen, og større en flere av de gamle medlemslandene i EU. Artikkelen diskuterer faktorer som forklarer utfallet av forhandlingene. Med utgangspunkt i surveydata vises det også at nordmenn flest har en svært positiv holdning til EUs utvidelse.

Sverdrup, Ulf & Melsæther, Jan Kåre (2004)

The Parliamentary challenge in the EU and the EEA: an increasing gap

[Report]. EFTA.

Sverdrup, Ulf & Melsæther, Jan Kåre (2004)

The parliamentry challenge in the EU and the EEA: an increasing gap

[Report]. ARENA Workingpaper no 04/17.

Sverdrup, Ulf (2004)

Opposisjon på doktorgraden levert av Malena Britz: The Europeanization of Defence Industry Policy. Statsvetenskapeliga Institusjonen, Stockholms Universitet

[Academic lecture]. Disputas.

Sverdrup, Ulf (2004)

Statistical integration in Europe

[Academic lecture]. Japan Association of International Relations.

Sverdrup, Ulf (2004)

Implementation of rules in the European Union

[Academic lecture]. Presentation at the Seminar at the Institute for Social Science (Shaken).

Sverdrup, Ulf (2004)

How the enlargement challenges the institutions - or the existence - of the European Economic Area

[Academic lecture]. �THE FOUR FREEDOMS IN AN ENLARGED EUROPEAN ECONOMIC AREA�.

Sverdrup, Ulf (2003)

Compliance and styles of conflict management in Europe

[Report]. ARENA Workingpaper, no 03/08.

Sverdrup, Ulf (2003)

Compliance and conflict resolution in the EU

[Academic lecture]. Foredrag.

Sverdrup, Ulf (2003)

Compliance and conflict resolution in Europe

[Academic lecture]. ECPR.

Sverdrup, Ulf (2003)

"Enhancing Democratic Processes in the European Union - but not in the EEA as a whole? Some Reflections on the Draft Treaty"

[Academic lecture]. Foredrag.

Sverdrup, Ulf (2003)

Europeanization and security policy

[Academic lecture]. Foredrag.

Graver, Hans Petter & Sverdrup, Ulf (2002)

ESA - mer katolsk enn paven?

[Report]. ARENA, Universitetet i Oslo.

Det pågår en debatt i Norge om ESAs rolle. I denne rapporten anayseres ESas rolle og aktivitet i perioden 1995-2001. Rapporten viser en generell tendens i EU og ESA til å forsterke iverksettingen. Det er ingen klare indikasjoner på at ESA er strenere i kontrollen enn Europakommisjonen. Det synes å være en nordisk modell for å håndtere tvistesaker med EU. De nordiske landene er ivrigere i tilpasningen til EU, og de finner løsninger på tvistesaker på et tidligere tidspunkt enn EU-gjennomsnittet. Rapporten er også utgitt som en NHO rapport.

Sverdrup, Ulf (2002)

Germany And Europe: A ¿Europeanized¿ Germany?,

[Academic lecture]. Germany And Europe: A ¿Europeanized¿ Germany?.

Sverdrup, Ulf (2002)

Forvaltningspolitikk og iverksetting I EU/EØS

[Academic lecture]. Solaseminaret.

Sverdrup, Ulf (2002)

Europeanization and Implementation of Community Legislation - A Nordic model?

[Academic lecture]. ECPR, Joint Sessions of Workshops.

Sverdrup, Ulf (2001)

Europeanization of national polities

[Academic lecture]. Dansk selskap for Statskundskabs konferanse.

Sverdrup, Ulf (2001)

¿Implementaton of EU legislation ¿ outline of a project¿

[Academic lecture]. ARENA seminar.

Sverdrup, Ulf (2001)

Strategies of Internationalization in Norwegian research - ARENA as a case

[Academic lecture]. Internationalität der deutschen Wissenschaft: Theorie und Praxis.

Sverdrup, Ulf (2001)

The Institutional perspective on Treaty Reform: The Amstredam and the Nice Treaties

[Academic lecture]. ECPR 4th Pan European IR Conference.

This article comares the decision making process in the IGC leading to the Nice treaty with the Amstredam treaty. The paper is accepted for publication in European Journal of Public Policy in 2002.

Sverdrup, Ulf (2001)

Towards a European Public Administration Policy

[Academic lecture]. Transnational regulation and the transformation of states.

For some time there has been concerns about the ¿management deficit¿ in the European Union (EU). This term indicates that European issues are handled ineffectively at the European level, that there are difficulties with the so called ¿implementation deficit¿ at the domestic level, and that there are difficulties in balancing the responsibilities between the two levels. The ¿management deficit¿ is a timely issue for students of European governance. The issue has led the EU into its most important crisis in recent times, when the Santer Commission had to resign during the spring of 1999 as a result of accusations of fraud, mismanagement and nepotism. The Prodi Commission has later devoted considerable attention and energy to this issue and has been preparing their ¿White Paper on Governance¿ in the EU. In this paper, I will examine certain aspects of the current development of a European administration policy. The paper discusses two questions. First, how and to what extent can we observe a shift from neglect to priority in developing a European administration policy? Second what actors and factors can explain this shift?

Sverdrup, Ulf (2000)

Tvetydighet og tilpasning. Europeisering av sentraladministrasjonen

[Academic lecture]. Forvaltningsforum.

Basert på avhandlingen

Sverdrup, Ulf (1999)

The Europeanization of National Statistical Systems

[Academic lecture]. Western Age in and Age of Globalization.

This paper examines how European integration has impacted and affected national statistical institutions and policies. A special focus is put on how the introduction of the Economic and Monetray Union added an additional stress on national statistical institutions.

Olsen, Johan P; Sverdrup, Ulf & Veggeland, Frode (1997)

Norway

[Popular scientific article]. Survey of Current Political Science Research on European Integration Worldwide: 1994-1997., s. 199- 223.

The chapter "Norway" in G. Ciavarini Azzi (ed.) (1997): "Survey of Current Political Science Resarch on European Integration Worldwide: 1994-97" is based on a survey of research studies on European integration conducted in Norway between 1994 and 1997. The chapter includes a bibliography and a short analysis of the research being done.

Olsen, Johan P; Sverdrup, Ulf & Veggeland, Frode (1997)

A survey of Norwegian Political Science Research on European Integration and co-operation: 1994-97

[Report]. ARENA.

The working paper is an extended version of a chapter that appeares in G. Ciavarini Azzi (ed.) (1997): "Survey of Current Political Science Research on European Integration Worldwide: 1994-97", published by IPSA, and is based on a survey of the different kind of research studies on European integration that has been conducted in the field of political science in Norway between 1994 and 1997.

Sverdrup, Ulf & Kux, Stephan (1997)

Balancing effectiveness and legitimacy in European Integration: the Norwegian and Swiss Case

[Report]. ARENA.

Sverdrup, Ulf (1997)

Norway and the 1996-97 IGC

[Academic lecture]. ARENA Annual conference.

I argue that Norway was, and is, affected by the IGC in the same degree as the conference affects the member states. But while the member states undertook major political and administrative adjustments in order to fashion the decision process, Noway only made marginal adjustments and responded to the IGc passively.

Sverdrup, Ulf & Barth, Theodor Truls (1996)

Enlargement to the East

[Report]. ARENA.