Hvordan sikre tilgjengelighet av vaksiner og medisiner?

23. januar 2020

Et nytt forskningsprosjekt ledet av Marianne Jahre skal se på hvordan vi kan bekjempe mangel på legemidler.

medication and pillsVaksiner og medisiner har komplekse globale forsyningskjeder. Det betyr at et stort antall produsenter, kjøpere (i Norge er dette myndighetene) og brukere (pasienter) knyttes sammen i uoversiktlige og sårbare nettverk. Når disse nettverkene bryter sammen kan det få store konsekvenser, i verste fall alvorlig sykdom eller død.

Nettverkene er uoversiktlige både fordi de er store, og fordi legemiddelprodusenter har andre problemer og prioriteringer enn for eksempel nasjonale myndigheter. Forskningsprosjektet MIA (Measures for Improved Availability of medicines and vaccines) har sitt utgangspunkt i at forskning på forsyningskjeder for legemidler ofte ser disse fra perspektivet til legemiddelprodusenter.

Sammen med partnere fra Folkehelseinstituttet (FHI), INSEAD Business School i Frankrike og Lancaster University i Storbritannia skal Jahre og flere andre BI-forskere (liste under) se mer systematisk på distribusjonen av vaksiner og medisiner. Målet er å bidra til bygging av forsyningskjeder utformet for å fungere både under normale forhold og i kriser.

For å få til dette vil MIA ta med flere perspektiver i analysen, bl.a. pasienter og myndigheter, en forbedret forståelse av konkurransedynamikk mellom legemiddelprodusenter og effekten av digitaliserte forsyningskjeder. Ved å bygge en helhetlig modell av distribusjonssystemet er det mulig å sammenligne ulike metoder for beredskap for å se hva som fungerer best under bestemte forhold.

Stort potensiale for samfunnspåvirkning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anslår at mangel på antibiotika og insulin kan føre til 2500 dødsfall og 8000 alvorlig skadde, og koste Norge 2,2 mrd. kroner. For å motvirke dette er det avgjørende at forsyningskjedene er i stand til å håndtere både mindre sjokk (f.eks. prisøkninger eller midlertidig mangel) og katastrofer (f.eks. produsenter som settes ut av spill grunnet naturkatastrofer eller krig, eller økt etterspørsel som følge av epidemier). Myndigheter må dessuten være i stand til å foreta kompliserte avveininger mellom f.eks. tilgjengelighet, kvalitet, leveringstid og kostnad.

MIA vil bidra til dette ved å gi myndigheter og andre bedre kunnskap om hvordan forsyningskjedene fungerer. I første rekke har prosjektet fokus på Norge, Storbritannia og Europa. Det er så et mål å dele kunnskapen med andre land med lignende utfordringer.

Prosjektet skal gå over fire år, og er tildelt 12 millioner fra Helsevel-programmet ved forskningsrådet. I tillegg til Marianne Jahre deltar også Kim van Oorschot og Dag Morten Dalen fra BI.

Du kan også se alle nyheter her.