Betydelig bortfall av inntekter i kultursektoren

15. mai 2020

I løpet av mars og april kan over en tredjedel av inntektene i kultursektoren ha forsvunnet. Det viser en ny rapport utarbeidet av BIs Centre for Creative Industries (BI:CCI) og Menon Economics for Kulturrådet.

– Rapporten bekrefter Kulturådets mistanker om hvor hardt kultursektoren er rammet av koronarestriksjonene, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet som er oppdragsgiver for rapporten. – Samtidig viser den hvor mangfoldig kulturøkonomien er, og hvor viktig det er med treffsikre tiltak som kan gi forutsigbarhet i en veldig vanskelig tid.

Analysen viser at det er store forskjeller mellom de ulike kunstfeltene, både i hvor hardt de er rammet av koronaviruset, og i hvordan økonomien i feltene så ut før pandemien traff Norge. Musikkfeltet er hardest rammet, der hele 50% av inntektene anslås å ha falt bort fra 12. mars og ut april. I scenekunstfeltet er tallet 42%, mens det er 35% for visuell kunst, 25% for museums- og kulturarvfeltet og 23% for bokbransjen.

Offentlig sektors rolle i de ulike kunstfeltene har stor betydning for hvor bratt fallet har vært. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslås det at kulturnæringen i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner.

– Koronapandemien kommer til å få konsekvenser langt frem i tid, sier Danielsen. – I ukene som kommer vil vi fortsette å samle kunnskap, og foreslå tiltak som kan gjøre at kultursektoren kommer seg gjennom denne krisen.

Samarbeid med BI:CCI og Menon

Kulturrådets analyse er utført i samarbeid med BIs Centre for creative Industries og Menon Economics, som i ukene som kommer vil utarbeide flere slike delanalyser. Leo Grünfeld, som leder Menons korona-gruppe, peker på at inntektsfall i en del av næringen påvirker hele næringskjeden.

– Dette fallet i inntekter er ikke annet enn dramatisk. Selv om offentlig sektors rolle er betydelig i deler av kultursektoren, ser vi at over en tredjedel av inntektene likevel er blitt revet vekk. Det handler om at alle ledd i næringen er kraftig berørt. Det helt avgjørende spørsmålet nå er hvor lenge dette varer. Vi kan alle klare oss på 2/3 av inntektene en kort periode, men varer det lenge så snus hverdagen på hodet, sier Grünfeld.

– Det er historiske tider i kultursektoren, som i resten av samfunnet, poengterer professor Anne-Britt Gran som leder BI:CCI. – Det er ikke overraskende live bransjer som musikk og scenekunst, som er hardest rammet, fulgt av kulturformer med arenabesøk som gallerier, kunstforeninger og museer. Når vi har beregnet inntektsfallet har vi sett på hele verdikjeden til den enkelte bransje, ikke kun salget til forbruker. Når en konsert avlyses, er det mange aktører som mister inntekten sin, ikke bare musikerne.

Kulturfeltene rammes ulikt

For musikkbransjen er det spesielt konsertinntekter som har falt bort, mens det for museums- og scenekunstfeltene er manglende billettinntekter som er hovedårsaken til nedgangen. Det visuelle kunstfeltet rammes av at de fleste fysiske gallerier, kunstforeninger og kunsthandlere er stengt, mens det for litteraturfeltet først og fremst er salget av bøker i bokhandel som har falt.

Kultursektoren har en mangfoldig økonomi, og de ulike feltene er også ulikt organisert. I det visuelle kunstfeltet genereres halvparten av inntektene fra enkeltmannsforetak. For musikk- og scenekunstfeltet utgjør enkeltmannsforetak under 20% av inntektene, mens de står for rundt 6% i litteraturbransjen og under 1% i museumsfeltet. Det er også store forskjeller i den offentlige finansieringen mellom feltene. Scenekunst- og museums- og kulturarvfeltene har den høyeste andelen offentlige midler.

Saken er hentet fra Kulturrådets nettsider.

Les hele rapporten Koronakrisen og kultursektoren - Endringer i aktivitet i mars og april 2020

Du kan også se alle nyheter her.