Kan byråkratier bli mer lydhøre?

14. mai 2020

Professor Nick Sitter med i EU-finansiert forskningsprosjekt for bedre samhandling mellom folk og embetsverk.

Populisme og identitetspolitikk utfordrer det tradisjonelle synet på embetsverket, nemlig at det skal utføre oppdraget sitt på en upartisk og nøytral måte. Prosjektet ReConnect skal forske på denne utfordringen, og på hvordan europeiske land svarer på den. Viktige spørsmål inkluderer:

  1. I hvilken grad har endrede holdninger til embetsverket ført til krav om større lydhørhet?
  2. Hvordan har embetsverket svart på slike krav, for å overleve og vedlikeholde sitt omdømme?
  3. Hvorfor er det forskjeller mellom ulike lands og organisasjoners initiativer for bedre samhandling mellom folk og embetsverk?

Prosjektet løper fra høsten 2020 til høsten 2022, og er tildelt EUR 1,3 millioner fra EUs NORFACE-program. Nick Sitter og BI får EUR 385 000. Prosjektet ledes av London School of Economics and Political Science (LSE), med partnere fra University of London, Universiteit Leiden, Handelshøyskolen BI og Institut Barcelona d’Estudis Internacionals (IBEI).

Hva skal de forske på?

Embetsverket skal i prinsippet være upolitisk, og ansetter karrierebyråkrater som blir i jobben uavhengig av hvilket politisk parti som styrer. De har blant annet ansvar for velferdsordninger, offentlige tjenester, innsamling av skatter, sentralbanken og støtte til rettsvesenet.

Som andre autoriteter i demokratiske land er embetsverket avhengig av at folk har tillit til det. Siden starten på 2000-tallet er det to bevegelser som har utfordret denne tilliten. Populisme og identitetspolitikk har ført til større administrativ turbulens, og redusert tilfredshet med hvordan embetsverk fungerer.

Populistiske bevegelser har svart på offentlig misnøye med et profesjonalisert embetsverk ved å påstå at det bør handle ut ifra interessene til flertallet, eller ‘folket’. Et viktig populistisk krav i Europa har vært at staten må bli mer lydhør overfor denne hovedgruppen, på bekostning av hensyn til spesielle grupper (for eksempel kvinner eller innvandrere).

På motsatt side er den grunnleggende tanken i identitetspolitikk at det finnes viktige forskjeller mellom ulike grupper. Kravet her er derfor at staten bør ha ulike tilnærminger til disse gruppene, for å anerkjenne, støtte og beskytte ulike identiteter.

Du kan også se alle nyheter her.