– Utdannings- og forskningssektoren er avhengig av forutsigbarhet i den situasjonen Norge nå står i. I finanstalen fremhevet Jan Tore Sanner at kunnskap og kompetanse er de viktigste verdiene vi har som nasjon, og at det største potensialet ligger i hvordan vi investerer i disse fremover. Ved å styrke bevilgningene til livslang læring tilpasset et samfunn og næringsliv i endring bidrar regjeringen til å utvikle Norge som en ledende kunnskapsnasjon. BI skal være en sentral bidragsyter i dette arbeidet, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI.
Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand
I forslaget til statsbudsjett for 2021 mottar Handelshøyskolen BI 392,6 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 37,3 millioner kroner fra 2020.
- Med et tiltakende omstillingstempo i krisetider er det viktig med stabile rammevilkår. Det får vi med dette budsjettet, sier Henjesand.
Forskning som svarer på samfunnets behov
Regjeringen vektlegger at Norge må ha flere forskere og forskningsmiljø på internasjonalt toppnivå, og påpeker at en for liten del av forskningen fra universitets- og høyskolesektoren fører til nye forretningsideer, virksomheter og arbeidsplasser.
- BI har allerede flere forskningsmiljøer i verdensklasse og har som ambisjon å møte regjeringens forventninger blant annet gjennom økt deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Vår forskning skal svare på reelle behov fra næringslivet, bidra til et mer bærekraftig samfunn og stimulere til vekst og innovasjon, sier Henjesand.
Honnør til regjeringen
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen «Lære hele livet» med til sammen 900 millioner kroner.
- Vi deler regjeringens ambisjon om at ingen arbeidstakere skal gå ut på dato fordi de mangler kompetanse. En økt satsing på livslang læring er en forutsetning for å lykkes med å ha flere stående i arbeid, og for å tette gapet mellom hva arbeidslivet kommer til å trenge og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har, sier Henjesand.
Henjesand mener at vi kan takke den norske modellen der partene i arbeidslivet har stått sammen for å få til de betydelige investeringer og tiltak som er gjort for å øke kompetansen til arbeidstakere i en situasjon med oppsigelser og permitteringer.
- Honnør til regjeringen for å videreføre og forsterke ordningene som ble etablert for å møte Covid-19 denne våren, sier Henjesand.
Endring i BIs bevilgning:
- Resultatbasert uttelling på indikatorer med åpen ramme (studiepoeng, ferdigutdannede kandidater, utveksling og doktorgradskandidater): - 7 029 000 kr
- Resultatbasert uttelling på indikatorer med lukket ramme (inntekter fra EU, Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) og publiseringspoeng): - 2 747 000 kr
- Justering for pris – og lønnsøkning: 11 316 000 kr.
- Konsekvensjusteringer: Økning på 23 987 000 kroner som følge av nye studieplasser 2016-2020. Reduksjon på 1 753 000 kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen.
- Videreføring av stipendiat og postdoc-stillinger: 13 524 000 kr.
Fakta:
- Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse hvis formål ene og alene er undervisning og forskning. Alt økonomisk overskudd brukes til å styrke BIs fag- og læringsmiljø. Statsstøtten utgjør ca. 20 % av stiftelsens omsetning.
- I forslaget til statsbudsjett for 2021 mottar Handelshøyskolen BI 392,6 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 37,3 millioner kroner fra 2020.
- Finansiering av høyskoler og universitet består av ulike deler. En del er basisstøtte, en del er basert på resultater og fordeles uten noen forhåndsdefinert ramme, og den siste delen er basert på resultater som omfordeles mellom institusjonene innenfor en lukket ramme.