Klimagasskutt ikke nok for å stanse global oppvarming

12. november 2020

Arktis fortsetter å smelte selv om vi reduserer klimagassutslipp til null. Storskala karbonfangst og lagring er nødvendig for å bremse langvarig global oppvarming.

I en studie publisert i Nature Scientific Reports simulerer professor emeritus ved BI Jørgen Randers det globale klimaet fra år 1850 til 2500. Han anslår at global oppvarming vil fortsette i hundrevis av år selv om vi nå kutter klimagassutslipp til null.

Hvis menneskelige klimagassutslipp når toppen i 2030 og vi så kutter dem til null innen 2100 vil den globale temperaturen stige med 3°C i 2500 sammenlignet med 1850. Havnivået vil da ha steget med 3 meter.

Dersom vi hadde kuttet menneskelige klimagassutslipp til null i 2020 viser modellen at temperaturen likevel ville øke med rundt 3°C innen 2500, og at havnivået ville stige med rundt 2,5 meter sammenlignet med 1850.

Om vi skulle ha motvirket denne langvarige temperaturøkningen måtte vi ha kuttet klimagassutslipp til null allerede på 1960- eller 1970-tallet.

Vil koste 1-2 prosent av global BNP

- Grunnen til at temperaturen fortsetter å øke etter år 2100 selv når utslipp av klimagasser stoppes er at arktisk sjøis og permafrost fortsetter å smelte. Denne smeltingen er det nå antagelig for sent å stanse om vi ikke gjør ekstraordinære ting, sier Jørgen Randers.

Når is smelter fører det til at jordens overflate blir mørkere. Mens is reflekterer lys og varme fra solen, vil mørkere materialer som hav og jord absorbere varmen og bidra til global oppvarming.

- Is og permafrost inneholder også klimagasser som vanndamp, metan og CO2. Når isen smelter ender disse gassene i atmosfæren. Slik forsetter global oppvarming selv om vi stanser klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet som industri og flytrafikk, sier Randers.

For å motvirke fortsatt temperaturøkning etter at vi har kuttet klimagassutslipp må vi fange minst 33 gigatonn CO2 fra atmosfæren hvert år fra og med i år. Det vil si omfattende restaurering av skog, jord, karbonfangst med lagring, samt at vi gjør jordoverflaten lysere.

- Dette er en enorm oppgave, men det er viktig å understreke at det er mulig. Vi anslår at det vil kreve mellom 1 og 2 prosent av global BNP. Det innebærer også at 1-2 prosent av den globale arbeidsstokken må flyttes til å jobbe med karbonfangst og -lagring, og 1-2 prosent av global kapital, sier Randers.

Han ber nå andre forskere om å reprodusere hans studie. Andre fagmiljøer har større og mer omfattende modeller over globalt klima. De kan derfor være i stand til å avdekke ny kunnskap om faktorer som kan stanse smeltingen av Arktis.

- Vi må slutte å bruke fossile brennstoffer så fort vi kan, slik at temperaturen er så lav som mulig når smeltingen av permafrosten skyter fart. Samtidig må vi begynne den globale kjempeinnsatsen som trengs for å suge CO2 ut av atmosfæren de neste 100-150 årene, avslutter Randers.

Du kan også se alle nyheter her.