Medieinnovasjon under koronakrisen: BI leder nytt forskningsprosjekt

30. november 2020

Førsteamanuensis Mona Kristin Solvoll skal finne ut hvordan medier kan bygge innovasjonsevne.

Covid-19 har sendt nyhetsmediene ut i en berg- og dalbane. På den ene siden har publikum strømmet til mediene for å få informasjon og nyheter. På den andre siden har pandemien hatt dramatiske innvirkninger på annonseinntekter, noe som har ført til permitteringer og behov for krisepakker.

Prosjektet ‘Media Innovation Through the Corona Crisis (MICC) – how news media can build and implement innovation ability’ er tildelt 5 millioner kroner av Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Det starter 1. desember 2020 og varer ut 2022.

Sammen med OsloMet, Høyskolen Kristiania, Medietilsynet, Kantar og Institutt for Journalistikk skal BI undersøke hvordan nyhetsmedier i større grad kan skape merverdi for seg selv, annonsører, publikum og samfunnet som helhet.

- Vår hypotese er at svaret ligger i nyhetsmedienes evne til å innovere, sier prosjektleder Mona Kristin Solvoll.

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men faktum er at man innen innovasjonsstudier skiller mellom innovasjonsevne på den ene siden og innovasjonskapasitet på den andre.

- Fokuset har tradisjonelt vært på kapasitet til innovasjon, altså folk, teknologi og penger. Det spesielle med vårt forskningsprosjekt er at vi setter søkelys på evnen til å omsette disse ressursene til nye verdier som kunder vil betale for.  Det handler om å skape og levere gode og konsistente kundeopplevelser og utvikle bedre forretningsmodeller, sier Solvoll.

Professor på BI og deltager i forskningsprosjektet Peder Inge Furseth trekker frem teknologiselskaper som et eksempel:

- Mange bedrifter er flinke til å øke kapasiteten for innovasjon, men det er først og fremst innovasjonsevnen som skaper verdi. Nokia hadde tusenvis med dyktige ingeniører og store økonomiske ressurser, men de ble likevel danket ut i innovasjonsmesterskapet med Apple, sier han.

- For bedrifter er det lettere å øke innovasjonskapasiteten enn innovasjonsevnen, men denne kapasiteten er lite verdt dersom evnen ikke er til stede. Bedriftene må kort sagt jobbe smartere med de ressursene de har, sier Furseth.

Konteksten til studiet er koronapandemien. I en krise opplever mange bedrifter en enorm endringsvilje, og innen kriseledelse går endringsvilje og innovasjonskraft ofte hånd i hånd. Under korona har mediehusene tatt i bruk ny teknologi og nye arbeidsmåter på en imponerende måte. Et sentralt spørsmål i studien er om medienes innovasjonsevne og endringsvilje vil vedvare også etter at pandemien er over.

Du kan også se alle nyheter her.